Hvordan håndterer du at folk ikke liker deg?

[Yzma]

Jeg er en sånn type person som ikke har noe imot noen. Jeg kommer godt overens med de fleste, og prøver alltid å se det beste i folk.

Nå fant jeg nettopp ut at jeg tydeligvis har noen 'haters'. Og på en måte ble jeg faktisk litt sjokkert, fordi det trodde jeg ikke at jeg hadde i dette miljøet. Folk er hyggelige mot meg, og det tar jeg for god fisk.
Jeg må helt ærlig innrømme at jeg ble litt lei meg, men samtidig så prøver jeg å tenke at alle har noen som ikke liker dem, alle kan ikke like alle, det går ikke. Uansett hvordan jeg er, så er det noen som kommer til å mislike meg.

Jeg er en veldig utadvendt person, har ikke problemer med å snakke i forsamlinger, og jeg kan noen ganger snakke uten å egentlig ha noe kjempelurt å si.
Når jeg ble fortalt om disse 'hatersene' så var min første tanke at jeg måtte forandre meg... At jeg måtte snakke litt mindre foreksempel.

Når jeg nå har fått litt tid til å tenke, så ser jeg jo det at jeg ikke bør forandre meg, jeg bør være den jeg er, også får folk like meg eller ikke, det er jo egentlig deres problem, er jo de som bruker energi på meg og ikke motsatt. (Bortsett fra den siste timen. Jeg har brukt mye energi på de akkurat nå)

Jeg skjønner at eg ikke bør forandre meg, men likevel er det en liten del av meg som blir lei seg, og som ikke vil at disse folkene ikke skal like meg.

Hvordan håndterer dere haters? Er du likegyldig eller bryr du deg for mye?
Artige historier å dele?

[AnonymBruker]

137% likegyldig til haters.

Anonymous poster hash: a42da...343

[Yzma]

137% likegyldig til haters.

Anonymous poster hash: a42da...343

Har du alltid vært sånn? Har du noen tips å dele til hvordan?

[Timza]

Er du sikker med deg selv at du er en god person, så hadde jeg bare tolket det som misunnelse rett og slett.

Problemet blir jo ikke et "problem" før man faktisk opplever at majoriteten ikke liker deg. Da er det kanskje på tide å se litt inn i seg selv for å se om man kan forandre seg. Men når det er som du sier at du kun har en liten andel folk som ikke liker deg, så trur jeg det grunner av andre ting som ligger på deres side og ikke din.

[Yzma]

Er du sikker med deg selv at du er en god person, så hadde jeg bare tolket det som misunnelse rett og slett.

Problemet blir jo ikke et "problem" før man faktisk opplever at majoriteten ikke liker deg. Da er det kanskje på tide å se litt inn i seg selv for å se om man kan forandre seg. Men når det er som du sier at du kun har en liten andel folk som ikke liker deg, så trur jeg det grunner av andre ting som ligger på deres side og ikke din.

Jeg hadde en liten slik tanke i bakhodet, men det føltes veldig 'arrogant' å tenke sånn så jeg prøvde å bare glemme det Tror også du har rett i at man bør gå litt inn i seg selv om det er flere som hater deg enn som liker deg!

Hvordan håndterer du haters?

[wintergirl]

Jeg tviler ikke på at dem som baksnakker alle andre også baksnakker meg. Det er alltid noen som ikke vil like deg ja, selv uten grunn. Sånne har det gjerne litt smådritt i sitt eget liv. Jeg bryr meg ikke lenger.

[AnonymBruker]

På det profesjonelle planet preller det av som vann på en regnjakke(har jeg jobbet med kundeservice? Ja det har jeg ), samme med kolleger. Har en kollega jeg ikke liker noe særlig pga. personligheten, men har ikke noe problem med å jobbe sammen med henne for hun er faglig sett dyktig, og skal ha respekt for det.

Men på det personlige planet blir det litt annerledes. Jeg vil gjerne folk skal like meg selvsagt, samtidig som jeg er en realist, og vet at alle ikke kan like alle, og at det helt sikkert finnes folk som misliker meg uten at jeg vet det:P Så selv om det er ubehagelig så tenker jeg at folk må nå bare mislike meg om de føler det sånn, så lenge de ikke går aktivt inn for å mobbe eller noe slikt. Da blir det noe helt annet.

Men jeg synes også man skal være forsiktig med å si at en må forandre seg fordi majoriteten misliker deg, det kan ha noe med kulturen(ja, også innad bydeler) der man bor å gjøre, og den trenger ikke nødvendigvis å være god. Ble sterkt mislikt på hjemplassen min, men straks jeg flyttet så ble det plutselig motsatt. Kan ikke tenke meg at jeg hadde rukket å forandre så mye på kjøreturen dit i alle fall:P

Anonymous poster hash: 511bf...ec7

[Yme]

Jeg forstår ikke hvorfor det har noe å si, hva andre tenker om deg... Du er den du er, og uansett hva du gjør, vil det alltid finnes vasebøtter som ikke liker tingene dine, og syns fitta di stinker.

Sånt har man bare ikke kontroll over, så gi faan i det hele, og vær en glad og lykkelig person, men masse sjokolade!

[Yzma]

På det profesjonelle planet preller det av som vann på en regnjakke(har jeg jobbet med kundeservice? Ja det har jeg ), samme med kolleger. Har en kollega jeg ikke liker noe særlig pga. personligheten, men har ikke noe problem med å jobbe sammen med henne for hun er faglig sett dyktig, og skal ha respekt for det.

Men på det personlige planet blir det litt annerledes. Jeg vil gjerne folk skal like meg selvsagt, samtidig som jeg er en realist, og vet at alle ikke kan like alle, og at det helt sikkert finnes folk som misliker meg uten at jeg vet det:P Så selv om det er ubehagelig så tenker jeg at folk må nå bare mislike meg om de føler det sånn, så lenge de ikke går aktivt inn for å mobbe eller noe slikt. Da blir det noe helt annet.

Men jeg synes også man skal være forsiktig med å si at en må forandre seg fordi majoriteten misliker deg, det kan ha noe med kulturen(ja, også innad bydeler) der man bor å gjøre, og den trenger ikke nødvendigvis å være god. Ble sterkt mislikt på hjemplassen min, men straks jeg flyttet så ble det plutselig motsatt. Kan ikke tenke meg at jeg hadde rukket å forandre så mye på kjøreturen dit i alle fall:P

Anonymous poster hash: 511bf...ec7

Ja, enig. Jeg mente ikke at man må forandre seg, men kanskje hvertfall ta en titt på seg selv, da finner man jo ut av om det er en selv det er problemer med eller alle andre.. Litt vanskelig det der.

Godt å høre at jeg ikke er alene om å ville bli likt! Jeg forventet vel egentlig ikke det heller hehe

[AnonymBruker]

Har du alltid vært sånn? Har du noen tips å dele til hvordan?

Sånn har jeg alltid vært ja. Det eneste jeg kan anbefale deg er å være mer laid back, chill, relaxed...kall det hva du vil. Ikke stress med ting og for all del ikke bruk energi på personer som kun bruker negativ energi på deg.

Anonymous poster hash: a42da...343

[Yzma]

Jeg forstår ikke hvorfor det har noe å si, hva andre tenker om deg... Du er den du er, og uansett hva du gjør, vil det alltid finnes vasebøtter som ikke liker tingene dine, og syns fitta di stinker.

Sånt har man bare ikke kontroll over, så gi faan i det hele, og vær en glad og lykkelig person, men masse sjokolade!

Absolutt, men noen ganger det litt enklere å si gi faen enn å faktisk gi faen. Men du har helt rett!

[AnonymBruker]

Ja, enig. Jeg mente ikke at man må forandre seg, men kanskje hvertfall ta en titt på seg selv, da finner man jo ut av om det er en selv det er problemer med eller alle andre.. Litt vanskelig det der.

Godt å høre at jeg ikke er alene om å ville bli likt! Jeg forventet vel egentlig ikke det heller hehe

Ja, det er jeg enig i!

Men å ønske å bli likt er vel en av menneskets mest grunnleggende ønsker, så det er nå ikke så veldig pussig da:)

Anonymous poster hash: 511bf...ec7

[Yme]

Absolutt, men noen ganger det litt enklere å si gi faen enn å faktisk gi faen. Men du har helt rett!

Jeg veit det, men etter å ha reflektert over det nok, og vært gjennom sånne situasjoner nok, begynner det å synke inn for hjernen, så da går det over.

Du må rett og slett bare tvinge hjernen din til å gi faan, helt til det blir naturlig for den... Det kan ta lang tid, men det funker til slutt.

[Gjest Jean Valjean]

Det er ikke noe jeg bryr meg om.

[Timza]

Jeg hadde en liten slik tanke i bakhodet, men det føltes veldig 'arrogant' å tenke sånn så jeg prøvde å bare glemme det Tror også du har rett i at man bør gå litt inn i seg selv om det er flere som hater deg enn som liker deg!

Hvordan håndterer du haters?

Har aldri fått høre eller oppleve at jeg har "haters" så jeg aner ikke. Uansett hadde jeg ikke lagt mye tid inn i på å tenke på det når jeg uansett ville hatt flere som ikke er "haters" enn folk som er det. Tiden og tankene burde gå til de venner man har og den familien du vet liker deg som du er, og ikke de som har noe imot deg når beviset er der for at du - slik du er - fungerer.

[AnonymBruker]

Jeg er som deg ts, blir dritlei meg. Ikke noe hyggelig å vite at andre ikke liker personligheten din.

Anonymous poster hash: 28848...917

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke bry meg. Vet ikke om jeg hadde klart om jeg hadde prøvd heller.

Jeg har flere veldig gode venner og er nært knyttet til familie og får fort nye venner så da tenker jeg at ting er på stell og de som da ikke liker meg får bare ikke like meg uten at det plager eller bryr meg. Det er nok uansett ikke mennesker jeg ønsker i mitt liv.

Anonymous poster hash: 4105c...79a

[AnonymBruker]

Du må vite at mye av dette hatet kommer fra usikkerhet og sjalusi fra deres side. Dessuten kan man ikke være på godfot med alle. Noen er nødt til å mislike deg eller til og med hate deg. Ikke ta det personlig. Det finnes viktigere ting her i livet å bruke energien din på. Slutt å prøve å få alle til å like deg, bare vær som du er. Unntak er selvfølgelig om du er totalt idiot og det er en grunn til å hate deg. Men føler du at du har gjort ditt beste og ikke har sagt noe som åpenbart er idiotisk eller provoserende, så er det nok bare best å ignorere haterne.

Anonymous poster hash: f009a...e59

[skreppamedleppa]

Noen liker meg ikke, ok det og helt greit. Å please alle i verden funker ikke med mindre en utsletter seg selv eller er falsk som f. Skal en please alle andre ender en ofte opp med å ikke please noen, kanskje minst seg selv.

Det er ikke alle jeg liker heller av ymse grunner og sånn fungerer vi mennesker.

Det er noen som liker meg, noen jeg liker, noen som mener jeg er awesome, noen som synes jeg er akkurat herlig, akkurat bra nok akkurat slik jeg er. Det er der jeg velger å bruke energien min, tiden min og tankene mine på. Og alle har vi det slik, en er ikke awesome for alle, men alle er awesome for noen..

Hadde ingen likt meg, ingen hadde ment noe godt om meg så hadde jeg røsket meg selv i nakken for å finne problemet som ville vært hos meg, men jeg vil heller bli hatet av noen for den jeg er, enn å bli elsket av alle for den jeg ikke er.

Den handler om, som andre har sagt; å gi faen, vi har godt av det alle sammen fra tid til annen, og det ligger i tanker, handlinger og attituden, det handler om å bli trygg på å stå for den en er og det en gjør.

[Fireflies]

Bryr meg ikke. Om folk har et problem med meg, så er det deres problem. Jeg gidder ikke gjøre det til mitt og jeg gidder i hvertfall ikke la de styre tankene mine.