Gravid som tenåring?

[Gjest Anonymous]

Er det noen av dere som fikk barn mens dere var tenåringer?

Evt. hvor gammel var du? Og hvordan har det gått? Er du og barnefaren fortsatt sammen?

[Polly Ester]

Jeg var nesten 17 da jeg ble gravid. Har aldri vært sammen med barnefaren - han ble sammen med eksen sin rett etter at jeg ble gravid, og de er sammen enda.

Har hatt mye støtte og hjelp fra foreldrene og resten av familien min. Men sønnen min har aldri hatt en far. Faren snur ryggen til sin eldste sønn (bokstavlig talt - hvis de møtes sånn helt tilfeldig, så snur faren seg for å unngå å snakke med sønnen sin).

Faren var over 20 og skulle vært voksen den gangen, men han var bare ute etter å lure en jomfru i seng, og så var han ferdig med meg...

Men graviditeten gikk veldig greit og fødselen var vond men ikke noen komplikasjoner. Sønnen min var en blid og fornøyd unge uten far også, selv om det beste hadde vært at far hadde brydd seg og vært far.

[Gjest Anonymous]

Ja jeg var tenåring. Rørende forelsket i gutten i mitt liv.

Vi skulle bli gamle sammen. Barnslig var vi nok.

Alle voksne så at det ikke ville gå, men hva kunne de si?

Det gikk ike bra og vi skiltes da barna var små.

Kenner ingen som var like unge som var sammen lenge etter ungen kom.

guter er senere moden også. tror bare de ikke er klar for et så stort ansvar. Går greit når de er baby, men det kommer dager etter det.

kan love deg det ikke var dans på roser.

[Gjest Tex]

Jeg ble gravid som attenåring, var ikke sammen med faren, men er motstander av abort som enkel utvei. Jeg elsker min prinsesse over alt på denne jord, hun har null kontakt med sin biologiske far, og hun ser på min ektemann som pappa.

Du spør hvordan det har gått. Mener du bare om forholdet til barnefaren fremdeles holder?

Da kan jeg fortelle deg at i over nitti prosent av tilfellene gjør det ikke det. Dessverre.

Men hvis du spør åssen det er å oppdra et barn mens man i teorien egentlig er et barn selv.......

[Gjest gjesta]

Er det noen av dere som fikk barn mens dere var tenåringer?

Evt. hvor gammel var du? Og hvordan har det gått? Er du og barnefaren fortsatt sammen?

Jeg var knapt 18 år. Det har gått utrolig bra, gutten er i dag 15 år, en flott ungdom. Er fremdeles sammen med, og har det bra med barnefaren, vi har et barn til.

Den gangen jeg ble gravid var det overhode ikke planlagt, men vi bestemte oss for at dette skulle vi klare. (mannen min er fire år eldre enn meg)

Vi har aldri angret på avgjørelsen, men vil definitivt anbefale andre som planlegger en graviditet å vente noen år. Likevell ville jeg tatt samme avgjørelsen igjen, og jeg ville heller ikke hatt noe ugjort.

Jeg hadde en del "opplevelser" i bagasjen som nok gjorde sitt til at jeg var en ganske så selvstendig og voksen 17-åring.

[CecilieB]

Jeg var 19 da eldstemann ble født. Hadde vært sammen med barnefaren i to mnd. da vi ble gravide. Vi har 10 års jubileum til våren, samtidig som guttungen blir 9.

Vi har ett barn til.

[alisia4]

Jeg ble gravid som 19 åring. Hadde da vært sammen med barnefaren i seks mnd, men svangerskapet var overhode ikke planlagt. Min vakkre prinsesse er i dag 10 år og jeg ville ikke gjort det anderledes om det hadde skjedd idag.

Min datter har et utrolig godt forhold til faren sin, og vi som foreldre samarbeider godt. Hvordan det var å forsørge et lite barn, når man er barn selv? ikke enkelt å svare på, men jeg velger å tro at "naturen" og svangerskapet gjorde meg voksen.

For jeg visste overhode ikke hva det innebar å ha ansvar for et barn, og det er det ingen som vet, men velger å tro at det er en større utfordring om man er veldig ung.

Men likevel syntes jeg det har vært en unik opplevelse jeg ikke ville vært for uten, for jeg har på mangen måter lært meg å vokse på det. Ta større ansvar og egene beslutninger.

[Montezuma]

Jeg var 19 da eldstemann kom til verden. Ble samboer rett før jeg ble gravid, vi kjente ikke hverandre godt nok og hadde ikke nok "felles plattform" da vi møtte motgang.

Jeg var nok moden og ansvarlig for alderen , og det gikk fint å være alene (med mye støtte fra familien min).

Datteren min har så godt som ingen kontakt med sin biologiske far, men ser på ektemannen min som pappa. Han har vært det siden hun var litt over året, så hun husker ikke noe annet.

Jeg har en fantastisk niåring og ville ikke unnvært henne for alt i verden, men anbefaler ingen å få barn så tidlig.

[lille mor]

Jeg ble mor som 19 åring og har (sef.) ikke angret en dag.

Jeg har vokst med ansvaret, man er jo ikke så erfaren på livet når man er så ung.

Ting jeg har gått glipp av, som studere/jobbe i utlandet kan jeg ta senere.

Utover det er det ikke noe jeg føler jeg har mistet.

Er nå mamma til tre, eldste er 10 år og yngste er 7mnd.

Livet kunne ikke vært bedre.

Forholdet mellom eldstemanns far og meg selv røk da gutten var 5, men det skyldtes ikke umodenhet.

Men vi fant jo heldigvis verdens beste stepappa og pappa. Som elsker alle tre barna sine over alt på jord.

[Gjest Anonymous]

Litt drøyt å si at man er et barn når man er 18-19 år vel.

Det er hvertfall ingen av de jeg kjenner som er på den alderen!

[trøll]

Litt drøyt å si at man er et barn når man er 18-19 år vel.

Det er hvertfall ingen av de jeg kjenner som er på den alderen!

Det er vel individuelt. Selv kjenner jeg flere på den alderen og kan vel si at de ikke er så veldig modne..

(beklager avsporingen.. :oops: )

[~Viva~]

Litt drøyt å si at man er et barn når man er 18-19 år vel.

Det er hvertfall ingen av de jeg kjenner som er på den alderen!

Barn og barn... Siden jeg er bare litt eldre enn 18-19 selv, så kjenner jeg naturlig nok mange på den alderen og noen av dem er definitivt - om ikke barn - så iallfall ikke ansvarsfulle, modne voksne. Gjelder selvfølgelig ikke alle, og generelt kan man vel ikke si at en 18-19 åring er et barn.

[*nora*]

Jeg ble gravid som 17 åring, og mor som 18 åring :-) . Er fortsatt sammen med barnefaren, vi er gift og har fått to barn til. Vi har hatt noen turbulente perioder, men tror ikke det har noe med at vi ble foreldre så unge å gjøre.

Syns det gikk veldig fint å bli tenåringsmamma, hadde "rast" fra meg fra før, var ganske tidlig ute med det meste, og syns ikke jeg har gått glipp av noe. Han var også klar for å roe seg, og stifte familie selv om det ikke var planlagt.

[Gjest Anonymous]

Det er vel individuelt. Selv kjenner jeg flere på den alderen og kan vel si at de ikke er så veldig modne..

(beklager avsporingen.. :oops: )

Noen tror at man blir voksen da man den dagen fyller 18.

Man er hverken barn eller voksen.

En bekjent av meg obber med barn/unge. Hun sier at de såkalte voksne barna på 18 savner grenser.

Myndighetsalderen er 18, men de trenger støtte/oppbaking og veiledning i lang tid enda.

Ser på meg selv da jeg var 18, joda påsto jeg var voksen, men ser i dag at jeg var da ikke så voksen alikavel.

Det er noen som får barn da de er 18 og de sier de klarer det og ble voksen. Ja, jeg vet ike om at å bli voksen på tvang er det samme som om man er voksen.

De fleste går på skole da de er 18 og er avhengi av foreldrene. Tiden er bare slik. De må gå på skole enda flere år.

Min sønn måtte på hybel da han var 19, han var en rolig gutt, men som gutter flest på hans alder.

I dag er han 26 og glad vi holdt han i ørene den perioden.

Han sa det ved en anledning, dere hadde rett da....

[Gjest *-*Pinky*-*]

Ble gravid som 15åring. Fikk ungen når jeg var 16. Er 17(snart 18) nå, å jeg å barnefaren er fortsatt sammen.

[ellapille]

Jeg var 15 år og 10 mnd da jeg ble gravid.

[Gjest LoisLane]

Jeg ble gravid som attenåring, og var nitten da jeg fødte. Jeg var verdens mest selvsikre besserwisser av en nybakt mamma. og uimottagelig for gode råd fra andre - særlig svigermor...

Jeg har jenket meg litt ned etterhvert, og fått tre barn til med samme mann. Jeg er superfornøyd med mannen og arvematerialet hans!

[Gjest ia]

Hei jeg er nå 34 år, og ble mor første gangen som 19-åring. Jeg fikk to barn til med samme far, og hadde tre barn i alderen 23 år. Jeg og barnas far er fortsatt lykkelig gift, og jeg ble for tre år siden ferdig med sykepleieutdanningen. Mitt motto er at alt går an bare man vil nok.