Herregud jeg skal skilles......

[AnonymBruker]

Nå synker det virkelig inn når jeg leser om hvor dårlig det for barn når foreldrene skilles. Vi har kranglet en del og eldste på 5 viser tydelig at hun hater det. Pappaen er en super papppa og egentlig en veldig snill mann, men vi har vært gjennom en flytting og en litt tøff situasjon med mye stress. Alle har vært slitne og jeg har vel vært litt negativ ladet, og mannen min har hatt mye å gjøre så han er sliten også! Forrige dagen klikket det for han og han kaldte meg en hel haug med stygge ting og skallet meg i hodet mens barna var der! Han truet også med å drepe meg hvis jeg fortsatte å gnåle sånn!

Så nå er saken klar, jeg skilles men det er selvsagt veldig vondt å vite at barna skal gjennom det! Det skal sies at til vanlis har vi alltid hatt en veldig hyggelig familie og barna har vokst opp med foreldre som har vært glad i hverandre. Det har vært denne mnd som har tæret skikkelig på oss!!

Anonymous poster hash: cb635...eb8

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna? Barn er jo tilpasningsdyktige, og jeg tror ikke barn udelt har en negativ opplevelse av at foreldrene skilles.. Men det er jo klart at det er leit, særlig i starten. Men jeg synes ikke du skal tenke for mye på hva det kan gjøre med barna, sørg heller for at du og barnefar har god kommunikasjon og ikke snakker hverandre ned til barna.

Synes forøvrig det er kjempebra at du skiller deg! Det mannen din gjorde var ikke akseptabelt og når han nå har vist at han er tilbøyelig til å være voldelig, så er ikke et liv med han lenger trygt.

Anonymous poster hash: c8bb6...36d

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna? Barn er jo tilpasningsdyktige, og jeg tror ikke barn udelt har en negativ opplevelse av at foreldrene skilles.. Men det er jo klart at det er leit, særlig i starten. Men jeg synes ikke du skal tenke for mye på hva det kan gjøre med barna, sørg heller for at du og barnefar har god kommunikasjon og ikke snakker hverandre ned til barna.

Synes forøvrig det er kjempebra at du skiller deg! Det mannen din gjorde var ikke akseptabelt og når han nå har vist at han er tilbøyelig til å være voldelig, så er ikke et liv med han lenger trygt.

Anonymous poster hash: c8bb6...36d

Barna er 1, 2 og 5 år. Vi klarer nok å ha god kommunikasjon, men vi bor i utlandet nå så jeg flytter hjem til Norge. Det vil derfor bli lang avstand og mye tid fra hverandre. Mannen sier at han vil prøve å komme så ofte han kan og at barna kommer til han i feriene. Bortsett fra jul da for den må være hjemme.

Æsj og f**** dette er liksom ikke sånn det skulle bli da.....

Anonymous poster hash: cb635...eb8

[Utenegenart]

en veldig snill mann...

Forrige dagen klikket det for han og han kaldte meg en hel haug med stygge ting og skallet meg i hodet mens barna var der! Han truet også med å drepe meg hvis jeg fortsatte å gnåle sånn!

Hvis en "snill" mann holder på sånn er jeg redd for din definisjon av slemme menn.

"Altså, mannen min er søt som en kattunge, men vi er litt stressa, og her om dagen angrep han meg med motorsag... Burde jeg tilgi ham?" -Kvinneguiden 2015

Folk som er voldelige mot sine nærmeste er ikke bra på noen måte. De er ikke snille. De er ikke gode foreldre. Er det så vanskelig å se?

Barna får det nok bra hvis du jobber for det. Høyt konfliktnivå og usikre tilknytninger til voksenpersonene i livet sitt er det du skal være redd for.

Endret 5. mai 2015 av Utenegenart

[Gjest Ravna]

.

Endret 18. januar 2018 av Ravna

[AnonymBruker]

Ts nå må ikke dere kvinnedorskjempere ta helt av her. Det er jo helt klart å tydelig at jeg inne aksepterer dette- derfor skal keg skilles. Det jeg mente var at barna mine absolutt IKKE har vokst opp med en voldelig pappa og en kranglete foreldre. Dette skjedde en gang, selvsagt ikke akseptabelt for meg, men barna har ikke hatt dette som en del av hverdagen. De har hatt trygge og snille foreldre.

Anonymous poster hash: cb635...eb8

[Gjest Lille-pus]

Ts nå må ikke dere kvinnedorskjempere ta helt av her. Det er jo helt klart å tydelig at jeg inne aksepterer dette- derfor skal keg skilles. Det jeg mente var at barna mine absolutt IKKE har vokst opp med en voldelig pappa og en kranglete foreldre. Dette skjedde en gang, selvsagt ikke akseptabelt for meg, men barna har ikke hatt dette som en del av hverdagen. De har hatt trygge og snille foreldre.

Anonymous poster hash: cb635...eb8

Dersom det bare har vært disse 'uheldige' handlingene som resultat av en måneds ekstraordinært stress, og hvor dere har gnagd hverandre inn til beinet, så ville jeg faktisk sett på om parterapi kunne være en bedre løsning istedet for å hoppe rett til separasjon.

Dette fordi du sier det er snakk om en engangshendelse i et stresskaos, hvor ingen har like lang lunte som de normalt har. Årsakene til stresspåkjenningen vet jo ikke vi her inne, men dersom dere har roet dere ned nå og kan klare å snakke sammen (uten å kaste beskyldninger mot hverandre og sitte med lukkede ører overfor den andres opplevelser), så snakk og luft med hverandre om det tross alt fremdeles er noe å blåse liv i på nytt.

[AnonymBruker]

Mine foreldre skiltes da jeg var to år, og jeg har ikke noe minne av det. Jeg har aldri sett dem sammen, og det er derfor ikke noe savn for meg. Jeg er så glad de har en partner på hver sin kant som de faktisk passer sammen med, og at de ikke holdt sammen bare på grunn av meg.

Min far skilte seg nylig fra ekskona, og hans unger som var 7 år og yngre reagerte ikke negativt, ungen på 10 reagerte imidlertid kraftig over flere år. Synes det er bedre å skille seg når barna er små.

Anonymous poster hash: ec9d5...fc8

[AnonymBruker]

Drapstrusler og nedskalling, tror nok det beste er skilsmisse.

Anonymous poster hash: 04dc9...109

[Gjest Pheel]

Dersom det bare har vært disse 'uheldige' handlingene som resultat av en måneds ekstraordinært stress, og hvor dere har gnagd hverandre inn til beinet, så ville jeg faktisk sett på om parterapi kunne være en bedre løsning istedet for å hoppe rett til separasjon.

Dette fordi du sier det er snakk om en engangshendelse i et stresskaos, hvor ingen har like lang lunte som de normalt har. Årsakene til stresspåkjenningen vet jo ikke vi her inne, men dersom dere har roet dere ned nå og kan klare å snakke sammen (uten å kaste beskyldninger mot hverandre og sitte med lukkede ører overfor den andres opplevelser), så snakk og luft med hverandre om det tross alt fremdeles er noe å blåse liv i på nytt.

Vold og drapstrusler er helt utilgivelig i min verden, uansett hvor stressende periode eller dårlig dag denne mannen skulle hatt.

[Gjest Lille-pus]

Vold og drapstrusler er helt utilgivelig i min verden, uansett hvor stressende periode eller dårlig dag denne mannen skulle hatt.

Ord sitter ofte lite veloverveid og løst i opphetede situasjoner, og jeg var ikke der slik at jeg objektivt kan gjenfortelle hva som skjedde.

Vet noen andre enn ham selv hvorvidt han angret livet av seg i det sekund ordene kom ut av munnen eller da hodet beveget seg?

Råd om å hive hverandre ut og starte en skilsmissprosess sitter også ofte løst, spesielt her inne.

Uansett vil de to, med barn, måtte gå en runde med mekling, og at man da sammen har undersøkt hvorvidt alle glør virkelig er døde mener jeg er fornuftig.

Du må selvsagt gjerne mene noe annet, det er vel litt av vitsen med et forum er det ikke, å kunne få frem flere aspekter ved en opplevd problemstilling. Å se fordeler og ulemper som kan oppstå og også se eventuelle muligheter?

[Kosemose]

Tråden er ryddet for spekulasjoner

Kosemose, mod

[AnonymBruker]

Ts nå må ikke dere kvinnedorskjempere ta helt av her. Det er jo helt klart å tydelig at jeg inne aksepterer dette- derfor skal keg skilles. Det jeg mente var at barna mine absolutt IKKE har vokst opp med en voldelig pappa og en kranglete foreldre. Dette skjedde en gang, selvsagt ikke akseptabelt for meg, men barna har ikke hatt dette som en del av hverdagen. De har hatt trygge og snille foreldre.

Anonymous poster hash: cb635...eb8

du burde ikke snøfte så høyt om hans oppførsel. Sånn skal ALDRI skje. Det ble bare enklere når du forsvarer det.

Sååååå for å være hyggelig:

Jeg hadde hoppa på første fly hjem og ikke sett tilbake.

Anonymous poster hash: fd24d...314

[AnonymBruker]

du burde ikke snøfte så høyt om hans oppførsel. Sånn skal ALDRI skje. Det ble bare enklere når du forsvarer det.

Sååååå for å være hyggelig:

Jeg hadde hoppa på første fly hjem og ikke sett tilbake.

Anonymous poster hash: fd24d...314

Eklere""

Anonymous poster hash: fd24d...314

[AnonymBruker]

Dersom det bare har vært disse 'uheldige' handlingene som resultat av en måneds ekstraordinært stress, og hvor dere har gnagd hverandre inn til beinet, så ville jeg faktisk sett på om parterapi kunne være en bedre løsning istedet for å hoppe rett til separasjon.

Dette fordi du sier det er snakk om en engangshendelse i et stresskaos, hvor ingen har like lang lunte som de normalt har. Årsakene til stresspåkjenningen vet jo ikke vi her inne, men dersom dere har roet dere ned nå og kan klare å snakke sammen (uten å kaste beskyldninger mot hverandre og sitte med lukkede ører overfor den andres opplevelser), så snakk og luft med hverandre om det tross alt fremdeles er noe å blåse liv i på nytt.

Så enig. hva med å jobbe seg gjennom dette? Stressmestring/sinnemestring/parterapi. Hvis det "bare" er stressende tider med flytting og ytre påkjenninger synes jeg det er helt vilt om det skal gjøre ungene farløs? Håper det er mer bak denne beslutningen, hvis ikke mister jeg trua på folk. Hvis dette er en snill og gor mann og far som det klikket for under stress ville jeg heller forsøkt å jobbe med dette. Alt kan tilgis og jeg tror nok at om du innerst inne elsker ham er det overilt å kaste familielivet på sjøen fordi man er sint og såret.

Anonymous poster hash: 6de31...31c

[Jade]

Flytting kan være superstressende. Tro meg. Har vært igjennom det selv. Men ALDRI, ALDRI har det endt med slossing og trusler! ALDRI! Jeg har aldri hørt om at noen andre jeg kjenner har opplevd lignende heller, så jeg håper virkelig ikke at dette er noe som er vanlig eller som regnes som akseptabelt engangstilfelle!!

Godt du TS er fornuftig ikke fant deg i dette!

Håper virkelig dette er et engangstilfelle og ikke et glimt av hans virkelige seg siden han tross alt skal ha barna i ferier.

[Eplekaka]

Dersom det bare har vært disse 'uheldige' handlingene som resultat av en måneds ekstraordinært stress, og hvor dere har gnagd hverandre inn til beinet, så ville jeg faktisk sett på om parterapi kunne være en bedre løsning istedet for å hoppe rett til separasjon.

Dette fordi du sier det er snakk om en engangshendelse i et stresskaos, hvor ingen har like lang lunte som de normalt har. Årsakene til stresspåkjenningen vet jo ikke vi her inne, men dersom dere har roet dere ned nå og kan klare å snakke sammen (uten å kaste beskyldninger mot hverandre og sitte med lukkede ører overfor den andres opplevelser), så snakk og luft med hverandre om det tross alt fremdeles er noe å blåse liv i på nytt.

Akkurat dette tenkte jeg også. Hvis det bare har vært siste måneden det har vært krangling og det i en periode med masse stress, da er det litt dramatisk å gå rett til skilsmisse. Parterapi er vel veien å gå først i alle fall.

[AnonymBruker]

Nå synker det virkelig inn når jeg leser om hvor dårlig det for barn når foreldrene skilles. Vi har kranglet en del og eldste på 5 viser tydelig at hun hater det. Pappaen er en super papppa og egentlig en veldig snill mann, men vi har vært gjennom en flytting og en litt tøff situasjon med mye stress. Alle har vært slitne og jeg har vel vært litt negativ ladet, og mannen min har hatt mye å gjøre så han er sliten også! Forrige dagen klikket det for han og han kaldte meg en hel haug med stygge ting og skallet meg i hodet mens barna var der! Han truet også med å drepe meg hvis jeg fortsatte å gnåle sånn!

Så nå er saken klar, jeg skilles men det er selvsagt veldig vondt å vite at barna skal gjennom det! Det skal sies at til vanlis har vi alltid hatt en veldig hyggelig familie og barna har vokst opp med foreldre som har vært glad i hverandre. Det har vært denne mnd som har tæret skikkelig på oss!!

Anonymous poster hash: cb635...eb8

Du godeste...!

Når far slår/"skaller" mor foran barna: da er skilsmisse eneste alternativ, mener jeg!

Man begår ikke under noen omstendigheter fysisk vold på sin partner! Det er så uakseptabelt.

I tillegg til at det er en total dealbreaker har barna vært vitne?! Uhørt.

Da må man pakke sammen og bestille time til obligatorisk mekling - og fortell om volden til Familievernkontoret!

Stakkars barn...:-(

Men bra for barna at dere skilles!!:-)😄

Anonymous poster hash: 7074d...c45

[minister-mio]

Min erfaring er at så små barn takler det fint.

[AnonymBruker]

Flytting er noe som kan gnage på mange forhold. Det er en del eldre damer jeg har snakket med om det som sier det.

Men at han har skallet deg (og foran barna) er i mine øyne totalt uhørt!!

Anonymous poster hash: 01f1b...84c