Ad/Hd, trass, oppmerksomhet, dårlig oppdragelse? Litt langt innlegg

[AnonymBruker]

Skal prøve å være kort, men er litt vanskelig...

Vi et et gift par, hvor han har 4 barn fra før. Jeg har ingen, og vi har ingen felles. Moren til barna har også giftet seg på nytt. Ungene er; J5, G7, G8, J12.
Samarbeidet med mor er ikke bra, men nesten holdbart, men problemet med henne (dem) er vel egentlig holdningen. Alt skal være lettvindt. At dem tyr til den lettvinte løsningen bare for å slippe "mas og kjas" eller "syt".

Begynner med Jente 5 år;
Har i den siste tiden (siste året egentlig, etter hun byttet barnehage for snart 2 år siden) begynt å blitt veldig.. ufin i språket.. Mere enn hva jeg tillater, og syntes i det hele tatt er normalt for en 5åring. Hun lyver så det synger etter, og sier fryktelig, fryktelig stygge ting gjerne til voksne. Hovedproblemet er at hun skylder på sine eldre søsken, og bestandig (9 av 10 ganger), slipper unna med det, for vi ikke klarer å skille ut hvem som lyver (da G 8 lyver like mye!!) Hun lager rett og slett et hel*ete for å få viljen sin, og siden dette er en kamp som ikke går over, ender det med at (hos oss) far gir seg. Jeg syntes slik oppførsel er uakseptabel og er villig til å ta opp "kampen", men dette nytter ikke når far og mor ikke orker "krangling og syting" hele hennes våkentid. Kriseteam osv i bhg er kontaktet, men jeg lurer på om det er for mye "ettergivning" fra mor og far sin side, eller hva det kan være? Folk (familie, venner, bhg osv) blir oppriktig sjokkerte når dem ser hvordan oppfører seg. Vi tenkte kanskje først det var et oppmerksomhetsbehov, men hun henger seg på meg som en "klegg" og gjør ALT sammen med meg. Brette klær, støvsuge, lage mat, osv. så det var ikke det. Men så fort hun ikke får viljen sin, eller hun blir tatt i å lyve bryter helvete løs, og mor gir etter, og av og til far. Tenker da at det er litt nyttesløst at jeg "kjemper" når alle andre "gir opp" og gir etter. Hun blir bare verre og verre...
Far har en lei tendens til å favorisere jentungen, som igjen gjør at vi ender opp med å krangle, for han "alltid har en forklaring" på hva som er grunnen, eller bare det at "jeg gidder ikke sytet hennes nå" og hun "vinner" -igjen. -og igjen!

Gutt 8 år;
Har hele tiden (meg bekjent), hatt et energinivå utenfor det normale. Klarer ikke sitte i ro, og gjør utrolig mye... rart. Det virker som at han ikke helt har kontroll på hva han gjør, ikke fysisk sett, men at han ikke klarer å tenke helt klart. Dessverre er dette en gutt som får mye kjeft, da han lyver 99 % av tiden han åpner munnen, og gjør ugang veldig ofte, og rett og slett har store problemer med å følge beskjeder å høre etter. Vi prøver å korrigere ved feil å rose når han snakker sant og oppfører seg, men alt det andre overdøver, og jeg syntes ikke vi gjør annet enn å irettesette/snakke med ham. Han gjør mye ugang på skolen, og det har vært flere møter ift dette med oppførselen og språkbruken hans. Han deler rom med Gutten på 7, men våkner i 5 tiden og vekker de andre ungene og lager et uhorvelig mye leven, noe som igjen fører til en dårlig start på dagen. Vi har prøvd å legge ham alene, men vekker dem andre, vi har prøvd å omrokkere mellom hvem som sover sammen, men det bare fortsetter. Han gjør alt han kan for å få oppmerksomhet, god eller vond. Men igjen blir det så vanskelig å gi ham rett oppmerksomhet når det meste (tro det eller ei) faktisk er "feil". Vi prøver å se mellom fingrene på småting, og ikke være så "pirkete", men da blir det bare verre. Lyvingen har blitt bedre, og jeg og far samarbeider litt bedre når det gjelder spesielt ham, men det andre blir verre, og spesielt jeg føler meg hjelpesløs. BUP er innblandet og han skal utredes for ADHD, men jeg har selv ADHD, og har virkelig studert meg opp, og selv om det er mye jeg kjenner meg igjen i, er det fremdeles mye hverken jeg eller mange andre kjenner seg igjen i, når det gjelder ADHD. Er det oppmerksomhet, ADHD eller bare dårlig oppdragelse?

Jeg vil bemerke at jeg elsker barna over alt på jord, og at selv om jeg kanskje fremstiller dem i et dårlig lys nå, er det rett og slett bare for å belyse problemene, som vi ønsker å få has på. Vi har virkelig også mange flotte stunder, og vi er flinke til å aktivisere dem (og oss) når dem er hos oss. Men også da blir det bestandig NOE med NOEN, og noen er som regel minsta som slår seg vrang og ødelegger stort sett turen/aktiviteten o.l.

Jeg vet også at dere ikke kan gi meg "rett svar" men jeg ønsker andres formening om hva det kan være, eller hva som kan/bør gjøres, eller ikke gjøres.

Fordelingen på barna er at vi har dem i helgene og ferier.

Kan vel kanskje bemerke at jeg er en ganske konsekvent, men rettferdig person som mener trygge rammer og regler er viktig. Ikke for at man skal være streng, men for å holde orden, og en viss struktur i hverdagen.

På forhånd takk for svar, og beklager det lange innlegget.

Mvh
Fortvilet stemor til verdens beste ramper

Anonymous poster hash: f8c0c...a67

[Jade]

Her tror jeg bare dere må la utrederne gjøre jobben sin, og vær ærlig om hvordan dere har det hjemme. Har du møtt én med ADHD, så har du møtt én med ADHD. Dvs at selv om du ikke kjenner deg igjen i barnas symptomer sammenlignet med dine egne symptomer, så kan dere begge likevel ha ADHD. Eller det kan være andre problemer. Forhåpentligvis vil utredningen være grundig slik at riktig grunn eller diagnose oppdages og barna kan få riktig hjelp.

Grenser er viktig, uansett diagnose.

[AnonymBruker]

Ta vekk kjeft, gjør verden mer forutsigbar og ros mye.

Anonymous poster hash: a56b5...e19

[AnonymBruker]

Her tror jeg bare dere må la utrederne gjøre jobben sin, og vær ærlig om hvordan dere har det hjemme. Har du møtt én med ADHD, så har du møtt én med ADHD. Dvs at selv om du ikke kjenner deg igjen i barnas symptomer sammenlignet med dine egne symptomer, så kan dere begge likevel ha ADHD. Eller det kan være andre problemer. Forhåpentligvis vil utredningen være grundig slik at riktig grunn eller diagnose oppdages og barna kan få riktig hjelp.

Grenser er viktig, uansett diagnose.

Jeg mente det ikke slik at selv om jeg ikke kjenner meg igjen er det utelukket, men jeg har jobbet med adhd barn/ungdom og det er fremdeles ting jeg ikke helt finner til å passe med akkurat diagnosen. Jeg tror nok at gutten har adhd, men jeg tror også det ligger noe mer bak. Vi lar de profersjonelle gjøre jobben sin, men jeg føler jeg står veldig på sidelinjen når mor og far(!) er på møtene og at jeg blir det 5 julet på vogna.

Anonymous poster hash: f8c0c...a67

[AnonymBruker]

Ta vekk kjeft, gjør verden mer forutsigbar og ros mye.

Anonymous poster hash: a56b5...e19

Jeg er en utrolig rolig person av natur, så "kjeft" blir det nok ikke så mye av fra min side hvertfall, mens vi vet at mor er _ekstrem_, men tilsnakk kommer man ikke unna når det er snakk om ting som å gjemme middagsmat i sofaputer og de andre enten må sladre eller at man tilfeldigvis flere dager senere oppdager det, osv. Gutten er stor nok til å skjønne at det er galt, og når det gjelder minsta slipper hun unna med alt. Vi er begge opptatt av positiv tilbakemelding, men jeg prøver bare å fremheve at det blir så utrolig vanskelig når det blir gjort så utrolig mye dumt... Som å slå lillebroren sin, og skylde på minsta. Og "tvinge/overtale" minsta på 5, og nest minstemann på 7 til å gjør ting som han VET ikke er lov, eller at HAN gjør det , springer til oss å "sladre" for så å få tilsnakk for å ha løyet, og for å ha fått dem/eller ha gjort selv det som ikke er lov..

Anonymous poster hash: f8c0c...a67

[Jade]

Uansett om man har ADHD eller ikke, så er det viktig det dere gjør hjemme. Og dere MÅ samarbeide. Å "bare la de holde på" gjør det bare verre. SPESIELT for en som har ADHD! Håper dere får tilbud om kurs/hjelp om hvordan dere kan gjøre det best mulig for barna hjemme! Og at du får være med på det.

[Chizue]

Begynn å lese litt pedagogikk, kanskje du finner ut hvorfor barna oppfører seg slik de gjør.

[AnonymBruker]

Uansett om man har ADHD eller ikke, så er det viktig det dere gjør hjemme. Og dere MÅ samarbeide. Å "bare la de holde på" gjør det bare verre. SPESIELT for en som har ADHD! Håper dere får tilbud om kurs/hjelp om hvordan dere kan gjøre det best mulig for barna hjemme! Og at du får være med på det.

jeg håper virkelig jeg får være med, for jeg ønsker virkelig å forstå ham. Jeg kan tenke meg til hvor krevende jeg var som barn, og jeg priser meg lykkelig for blader, forum, kurs o.l som hjalp mine foreldre å forstå meg bedre. Tja, mor syntes ikke jeg har noe der å gjøre, da dette ikke er mine barn, men hennes og fars, og far gjør ikke en innsats for at jeg skal få være med på ting. (Har blitt bedre, men føler meg fremdeles litt på sidelinjen) Tusen takk for tilbakemeldinger

Anonymous poster hash: f8c0c...a67

[AnonymBruker]

Begynn å lese litt pedagogikk, kanskje du finner ut hvorfor barna oppfører seg slik de gjør.

O' kjære deg, jeg har nok lest min del og jobbet med spesped, men jeg finner ikke roten til problemene. Og jeg føler ikke jeg blir å finne ut av det uten et ordentlig samarbeid med mor. Nytter ikke å korrigere, irettesette eller hva som helst her, når de har hverdagene sine hos mor, hvor disse "reglene" blir brutt like fort vi leverer dem fra oss.

Anonymous poster hash: f8c0c...a67

[AnonymBruker]

Var vel ikke helt ærlig, men følte det var uviktig i den sammenhengen. Der hvor spørsmålet hva man kan gjøre for/med barna.

Mor er et hel*ete... Bryter avtaler, henter barna i alt fra 20.30 - 23.00 på kvelden pga hun tar på seg ekstravakter o.l (dette uten å klarere med oss først). Vi kjemper om minsta skal få bruke smokk eller ei, for hos oss sier vi nei, men mor sier ja, og da har man helvete gående hos oss, da minste er så "trass(?)" og far gir etter. Samme med at mor ikke "gidder" å hente barna f.eks på søndag når hun skal, men gjerne kommer 05.15 natt til mandag før bhg og skole. Da må vi gi dem mat o.l før dem skal på skolen og i bhg. Og med nesten 2 timer kjøretid fra mor til oss er dette helt sykt. Noe som gjør at vi må vekke dem senest kvart på 5.. Vi har prøvd både konfliktråd, familieværnskontor og barneværn, men hun skylder på far, og han blir ikke hørt, enda han gjerne legger frem f.eks sms som bekrefter henting kl 23.00... Så er det jo "den lettvinte løsningen" som blir tatt i bruk her, som gjør alt så utrolig tungvindt her. Jeg sier at de ikke trenger nettbrettet for å underholde seg, mor og far sier "jamen da holder de seg opptatt". Hjelp meg!

Anonymous poster hash: f8c0c...a67

[absinthia]

Jeg synes nesten at moren høres ut som om hun kan ha ADHD. Ellers tenker jeg: Vel..ADHD eller ikke: disse barna trenger mer forutsigbarhet både i forbindelse med henting og andre ting. For mange barn som sliter på denne måten, men ikke har ADHD, virker det ofte å legge opp hverdagen og måten en henvender seg til dem på som om de skulle ha det. - Ikke minst fordi de voksne lærer seg bedre vaner i kommunikasjon og planlegging.

[AnonymBruker]

Jeg synes nesten at moren høres ut som om hun kan ha ADHD. Ellers tenker jeg: Vel..ADHD eller ikke: disse barna trenger mer forutsigbarhet både i forbindelse med henting og andre ting. For mange barn som sliter på denne måten, men ikke har ADHD, virker det ofte å legge opp hverdagen og måten en henvender seg til dem på som om de skulle ha det. - Ikke minst fordi de voksne lærer seg bedre vaner i kommunikasjon og planlegging.

Jeg siterer den. Men moren sliter vel heller med personlighetsforstyrrelser og en smule tilbakeståendehet. Ikke for at jeg missliker hun, for jeg har ingen ting i mot henne som person, men for at hun gjør ting som tyder på dette. Problemet er at jeg og far til barna ikke vet hvordan en skal få mere struktur og litt mere forutsigbarhet ovenfor barna, når mor er i bildet. Jeg snakker ikke om å kutte ut mor, men jeg ser liksom ingen "løsning".

Anonymous poster hash: f8c0c...a67