evne til glede bestemt av gener

[AnonymBruker]

er helt overbevist om at evnen til å føle glede og optimisme i veldig stor grad styres av gener, altså er man født glad eller ikke. Tror det nesten er 100% bestemt av gener. Når jeg er sammen med glade og positive mennesker, så merker jeg at deres innstilling til verden er helt ulik min, jeg ser på de som naive. Selv er jeg grunnleggende pessimistisk skapt og all verdens terapi og medisiner klarer ikke forandre dette.

Anonymous poster hash: 22916...1ef

[AnonymBruker]

Nei. Det stemmer ikke. Men å tro det, er å tillegge gener ALL kontroll over egen lykke. Du må begynne å ta ansvar. Ta tilbake kontrollen over ditt eget liv, ikke unnskyld deg med at det er genene sin "feil" at du ikke er automatisk glad. Det er svært mye du kan gjøre selv, men for å klare det må du være motivert til å endre måten du tenker på, og hvordan du forholder deg til - og handler i verden. Høres ut som du har gitt opp, og det er dårlig oppskrift på lykke.

Personlig har jeg dårlige dager og gode dager som alle andre - men jeg lar meg ikke vippe av pinnen når ting ikke går min vei, passer på å ta meg i nakken for å unngå å overdramatisere, og forsøker å holde kontroll over mitt eget liv og egen tendens til pessimisme... Var svært pessisimistisk i mange år selv, men har nå blitt en blanding av realist og optimist.

Dersom du er deprimert, anbefaler jeg å begynne med en aktivitet du liker - gjerne trening av en form. Trening fungerer i seg selv omtrent like bra som antidepressiva ifølge mye forskning. Hvis du legger til godt kosthold for å gi kroppen best mulig utgangspunkt, samt forsøker å ta i et tak for å skaffe deg venner og et støttende nettverk - da er du langt på vei! Unngå å sitte å sture hjemme, og sylte deg ned i egne negative tanker. Hovedforskjellen på deg og de du omtaler som lykkelige, er antagelig at du per nå har gravd deg ned i en dump det er mulig å komme seg ut av, men så lenge du er nede i den dumpa, så er det vanskelig å vende fokuset ut og vekk fra seg selv. Er man deprimert er det lett å gå rundt og kjenne etter vondter og negative følelser i kroppen, og kombinere det med mørke, lite konstruktive tanker...

Bestem deg for å ta tak, ingen kan endre deg for deg. Veien må du gå selv, men du kan selv gjøre den litt lettere ved å tilpasse deg og miljøet ditt for å gi deg et bedre utgangspunkt.

Lykke til - dette får du til. Hvis du bare er klar, og har lyst.

Anonymous poster hash: 67041...730

[AnonymBruker]

Jeg kan fasiten, dsv jeg trener og spiser sunt, har gått i terapi i over 10 år, men kroppen og sinnet responderer minimalt på det. Jeg sturer ikke hjemme, er i full jobb og finner på ting, så utad er jeg helt normal. Innvendig gir alt dette meg minimalt med glede. Jeg føler ikke at jeg har gitt opp, men at jeg har innsett/akseptert at noen av oss har ekstremt uheldige sammensetninger av lykkegener og at hjernen fungerer på ufordelaktig måte

Anonymous poster hash: 22916...1ef

[AnonymBruker]

Ja - både personlighetsegenskaper og intelligens er i stor grad bestemt av gener - noe som vises i tvillinnsstudier. Da vil eneggede tvillinger ha flere like egenskaper, enn toeggede tvillinger. Dette bekreftes også i studier av tvillinger aom har vokst opp adskilte, som viser at disse tvillingene er nesten like like som tvillinger vokst opp sammen. Dette betyr at miljøseterminanter for personlighet utelukkes.

Med andre ord; personlighetsegenskaper er bestemt av gener ca 70%, mens omlag 30% bestemmes av miljø. Og i hvilke miljø man befinner seg i, bestemmer også hvorfan genene uttrykkes. En sjenert person i et stille miljø bidrar til å forsterke hennes sjenerte gener. En utadvendt 3-åring i et lite stimulerende miljø kan føre til at genene hennes ikke får uttrykt seg optimalt.

Og dette er forskning så du som sier at gener ikke har noe å si, og at det handler om og selv ta valg og lære seg ulike teknikker, kan ha i bakhodet at genene faktisk begrenser hvor mye et menneske kan endre seg, uavhengig om man om så prøver seg på 1000 ulike tanketeknikker.

Anonymous poster hash: 70b2d...413