...Noen ganger blir det litt for mye...

[AnonymBruker]

Jeg er stygg, ujevn, kjedelig...

Jeg har nesten ingen klær..

Jeg er redd for å snakke med folk

Jeg blir sjalu på alle fordi jeg har ingenting,...

Jeg har ikke stor familie...og den jeg har er omplassert, sårer meg, alltid sinte..bryr seg aldri..unormale...

Jeg skulle ønske farmoren min var i live... Fordi selv om jeg ikke husker henne, vet jeg at hun hadde gjort livet mitt bedre..

Jeg får ingen jobber...

Jeg blir skuffet av foreldrene mine..

Jeg skuffer foreldrene mine

Stefaren min setter flere tonn på skuldrene mine,..og ødelegger selvtilliten jeg egentlig ikke har heller..

Jeg har nesten ingen venner...og de jeg har.er jeg med når jeg blir invitert av venninna mi...........

Jeg dunker ansiktet mitt i sminke for å skjule meg...

Jeg sliter på skolen.........

Jeg har blitt mye mobbet før.......

Jeg gjemmer meg under jakken når jeg hører folk jeg kjenner på busse/toget

Jeg har flere hverdags problemer...

Jeg savner lillesøsteren min

Jeg savner hun som jeg pleide å være bestevenninne med...(hun har vokst fra meg og møtt nye folk.....)

Jeg vil snakke med noen............Men mamma kontrollerer alle legebesøk.....jeg er 16 nå og har ikke penger til å betale for legetimer...

Jeg slutter på ungdomskolen og får kanskje ikke gå på videregående.....(så jeg kan ikke snakke med noen lærere eller helsesøstre....I tillegg når jeg har snakket om problem har de ringt hjem selv om vi le enige....

Anonymous poster hash: b8785...304

[AnonymBruker]

Hvor mangectråder skal du lage her inne om tenåringsfrustrasjonen din?

Jeg klarer ikke helt å ta deg alvorlig, men hvis du virkelig har så store problemer som du sier så får du søke hjelp via rådgiver, helsesøster eller evt barnevernet i kommunen din!

Stopp mens leken er god!

Anonymous poster hash: 11c5f...0ac