Hvordan gripe det an?

[Gjest Venninne]

Jeg har en venninne som, da jeg ble kjent med henne, var gift. Hun røykte ikke og drakk ikke.

Ekteskapet var dårlig, men de hadde vært gift lenge og har barn derfor ville hun bli.

For et par år siden begynte hun å gå på byn. Hun begynte å drikke og røyke. Hun møtte også andre menn. Etterhvert utviklet det seg slik at hun også begynte å drikke på formiddagene når hun var alene hjemme. Mannen var på jobb og ungene var på skolen. De begynte å slite økonomisk.

Hun var inn og ut på avrusing.

Hun har nerveproblemer fra før, så hun bruker sterke nervetabletter. Og disse drikker hun på! :o

For et år siden hadde mannen fått nok. Han ba henne flytte.

Etter dette har det gått i rask utforbakke!

Nå drikker og røyker hun hver dag og hun har også et spilleproblem.. Tablettene går unna så det suser!

Pengene som hun fikk for huset, har hun drukket og spilt opp på noen mnd.. :o

Jeg har prøvd å få henne til å legge seg inn igjen. Før sommeren sa hun at hun skulle gjøre det etter sommerferien fordi hospitalet var delvis stengt i sommer. Jeg ringte og sjekket det og det viste seg at det stemte noenlunde. De kunne ikke ta inn folk for lenger tid. Hun kunne bare få noen dager. Og det er jo ikke nok! Hun burde vært innlagt for månedsvis med oppfølging etterpå.

Nå har hun sagt seg villig til å legge seg inn, men hun utsetter det hele tiden..

Jeg vurderte å reise til henne, "true" henne inn i bilen for å få henne med og kjøre henne til avrusning! Ja, vi begynner å bli temmelig desperate nå!

Jeg ringte først til hospitalet for å høre om de tok imot henne. De sa at hun måtte komme frivillig ellers så tar de ikke henne inn.

Jeg har sittet på tlf. med henne halve natten for å være sikker på at hun ikke har tatt overdose med tabletter, ringer for å sjekke at hun fremdeles er i live om morgenen. Ringt eksmannen for å høre om han har snakket med henne dersom jeg ikke får fatt i henne. Vi må holde tilsyn til henne hele tiden!

Nå er situasjonen slik at hun av og til klarer å holde seg edru, men når hun da sprekker, så er hun helt på felgen. Innimellom ringer hun for å si at hun nå kommer til å ta livet sitt. Beskriver hvordan begravelsen skal være osv.

Vi har ringt politiet, ambulansen, osv. De har troppet opp på døren hos henne. Vi har ringt politiet for at de skal hente henne fra puben osv. fordi hun truer med å skade seg selv. Vi har altså prøvd alt!

Eksmannen er helt utrolig med henne! Han stiller opp og hjelper og støtter henne. Hun har ikke familie og andre venninner har forsvunnet. Dermed er det bare meg og eksmannen igjen. Barna vil ikke snakke med henne.

Nå har husverten hennes sagt at hun ikke får bo der lenger pga drikkingen! Så nå har hun ikke noe sted å bo heller..

Jeg verken kan eller vil ta henne inn. Har mann og barn.

Noen som har noen tips for hvordan vi kan få henne rusfri?

[Gjest Lompa]

Jeg har dessverre ingen gode råd, men måtte bare få si at du høres fantastisk ut! Stå på! Den dagen hun innser hvor heldig hun er som har en som deg, som kjemper så hardt for henne, vil det alene være et stooort steg på rett vei.

[Gjest Gjesta]

Utrolig vanskelig...

Du har gjort utrolig mye for venninna di, og jeg håper at du ikke føler at du har gjort noe feil selvom venninna di fortsatt sliter. Dere kan ikke gjøre valg for henne, hun må selv velge å få hjelp.

Jeg mener dere må søke hjelp fra profesjonelle - det er ikke menneskelig at f eks du, som hennes venninne, skal måtte ta på deg å løse hennes problemer og ta ansvar for henne - ikke når hun er så langt nede som hun er nå.

Jeg vet ikke hvor det er mest fornuftig å søke hjelp, en uansett: SØK HJELP og ikke sitt med ansvaret alene!

:trøste:

K

[Gjest Venninne]

Vi har prøvd å få hjelp, men ingenting nytter! Fastlegen hennes gjør ingenting annet enn å gi henne mer tabletter. Hospitalene tar henne ikke inn dersom hun ikke vil selv. Det er ingen mulighet til tvangsinnleggelse. Vet ikke lenger hvor vi skal henvende oss.

Jeg har alltid vært resurssterk og har en ukuelig vilje. Har alltid klart å få igjennom det jeg har ønsket og hver gang jeg har lest om rusproblematikken her i Norge, så har jeg tenkt at : Puff, det kan umulig være så vanskelig!

Men det er det!

[Gjest Tincy]

Jeg har hørt at man må være topp motivert for å avvennes, det er er kjempetøff prosess. Visstnok er det sånn at for at noen skal få viljestyrke nok til å virkelig jobbe med å komme seg tilbake til et "normalt liv", må de ha vært langt nok nede. Avrusning er jo visstnok et helvete, og ideén er kanskje at man må ha et annet helvete å flykte fra. Kanskje hun rett og slett må få det værre før hun kan bli motivert til å få det bedre.

[Gjest Anonymous]

det vanskeligste med å skulle hjelpe noen med rusproblemer er at vedkommende må ville forandre seg selv. Mange klarer å være rusfri så lenge de er "innlagt", men det bærer fort utpå igjen når de kommer hjem - og er det så rart når alt man har hatt har forsvunnet på veien og man føler seg som en taper? Venninna di er heldig som har en som deg, men klarer sikkert ikke å sette pris på det... Gi henne respekt og tro på at hun er sterk nok til å ordne opp i livet sitt. Og kanskje du kan hjelpe henne til å finne et langtidstilbud innen rus eller psykiatri? Ellers høres det ut som du gjør det du kan.

[Gjest Valhalla]

Noe å se frem til/et mål kan jo være bra å ha. Vet ikke hvor gamle barna er,men de kunne gitt hun et ultimatum om at de ville ta kontakt med henne igjen dersom hun ble rusfri. Kan kanskje funke,er på ingen måte noen ekspert på område