AnonymBruker Skrevet 2. mai 2015 #1 Skrevet 2. mai 2015 Jeg synes egentlig det er litt kjipt å være singel. Flesteparten i min vennekrets har kjæreste, samboer eller er gift. Jeg er snart 30 år, så det er liksom tiden for ring på fingeren og barn. Forholdet mitt tok slutt for nesten et år siden, og siden da har jeg bodd hos en venninne som har kjæreste. Dette mens jeg leter etter en leilighet å kjøpe. I helga dro de på hyttetur. Synes det er deilig å ha leilighet for meg selv, men kjenner veldig fort på ensomheten... Jeg har altså venner jeg kan henge med, jeg trener, jobber, studerer og prøver å date. Men føler veldig på en tomhet når nesten alle har noen å komme hjem til, sove sammen med osv. Nesten så jeg tar meg selv i å bli litt sjalu, lell om jeg er glad på andres vegne. Jeg ønsker også å ha noen i livet mitt som er jeg er glad i! Noen andre som føler det slik? Anonymous poster hash: cf911...49a
Ok2k Skrevet 2. mai 2015 #2 Skrevet 2. mai 2015 Been there, done that. De følelsene går over de og, å være singel må ikke nødvendigvis føles ensomt.
Nevian Skrevet 2. mai 2015 #3 Skrevet 2. mai 2015 Kjenner på det hver eneste dag. Er glad jeg ikke var invitert i en konfirmasjon i dag, for da slipper jeg å møte alle som har alt dette på plass. 1
sjonkelrolf Skrevet 2. mai 2015 #4 Skrevet 2. mai 2015 Nei, egentlig ikke. Stort sett er det greit å være singel uten noen i siktet. Jeg er min egen herre, trenger ikke ta hensyn til noen så lenge jeg er på egen tid. 1
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2015 #5 Skrevet 2. mai 2015 Er singel, men aldri ensom. Stortrives. Anonymous poster hash: d0804...3c0 1
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2015 #6 Skrevet 2. mai 2015 Ts her. Har kanskje litt med at jeg kunne tenkt meg kjæreste og samboer. Jeg har ikke problemer med å trives i eget selskap, men i lengden blir det kjedelig. Hadde mange av mine venner vært single, hadde det kanskje vært litt annerledes? Hvis man synes det er kjekt å være singel, så skjønner jeg godt det ikke er noe problem. Mange synes jo det er flott å være fri og frank. Jeg er nok heller den typen som liker å ha noen jeg kan gi omsorg til Kan jo fortsatt være meg selv, og gjøre mine ting lell om jeg har kjæreste. Anonymous poster hash: cf911...49a
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2015 #7 Skrevet 2. mai 2015 Er i forhold men hadde det supert og var aldri ensom som singel. Syns ærlig det var helt topp og skulle jeg blitt singel nå ville jeg vært det lenge! Sier ikke det for å undervurdere deg men for å minne deg på at det er gode deler med singellivet også, og av og til kan man romantisere det man savner Anonymous poster hash: 7ce6e...9ed
Gjest Raindrops Skrevet 2. mai 2015 #8 Skrevet 2. mai 2015 Både og, stort sett går det greit. Jeg har ikke hatt et fullverdig forhold, slik jeg ser det, på 7 år, så det har for det meste vært slik i hele mitt voksne liv. Tenker ikke så mye på det da, jeg ser egentlig for meg at resten av livet mitt blir slik uansett, så det har ingen hensikt å dyrke ensomhetsfølelsen.
Gjest Nosoul Skrevet 2. mai 2015 #9 Skrevet 2. mai 2015 Enkelte dager føler jeg meg ensom ja. Men i jevnt over er det veldig godt og befriende å være singel. Jeg er min egen "herre", styrer min egen dag, har mine egne rutiner og har ingen andre enn meg selv å tenke på. Egoistisk tanke, ja. Men etter mange år i forhold der jeg lot meg selv være en stum nikkedukke, var det uendelig godt å kjenne på det og klare ting alene, og ikke minst, kjenne på frihetsfølelsen! 1
Miklo Velka Skrevet 2. mai 2015 #10 Skrevet 2. mai 2015 Noen andre som føler det slik? Anonymous poster hash: cf911...49a Story of my life, og tunnellen er bekmørk og endeløs. 1
fullførsetningen Skrevet 2. mai 2015 #11 Skrevet 2. mai 2015 Det er ikke nødvendigvis det å være singel som gir en ensomhetsfølelse, det er fravær av venner, et nettverk, rett og slett folk som jeg kan finne på ting med. Blir for kjipt for meg og hele tiden måtte gjøre alt som jeg vil gjøre alene. 1
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2015 #13 Skrevet 2. mai 2015 Kjempetrist som singel nå etter jeg for første gang kjente en ordentlig tiltrekking/forelskelse i en kjempebra fyr. Tre uker siden vi var med hverandre. Han måtte reise et sted og jeg ser han ikke igjen på hvertfall to måneder. Helt forferdelig og ensomt nå å være singel:( (var det med han også, men nå er det værre)Anonymous poster hash: d0598...e04
Okapi Skrevet 2. mai 2015 #14 Skrevet 2. mai 2015 Føler det veldig sånn, er 32. Personlig har jeg verken behov for barn eller bryllup, men ensomheten blir kjedelig i lengden. Omtrent alle jeg kjenner på min egen alder er gift eller har samboere, svært mange har barn. Er nok et litt håpløst tilfelle da, så antar det er sånn det blir.
Teethgrinding Skrevet 2. mai 2015 #15 Skrevet 2. mai 2015 Føler det veldig sånn, er 32. Personlig har jeg verken behov for barn eller bryllup, men ensomheten blir kjedelig i lengden. Omtrent alle jeg kjenner på min egen alder er gift eller har samboere, svært mange har barn. Er nok et litt håpløst tilfelle da, så antar det er sånn det blir. Jeg syns den resignasjonen din er litt rar Okapi. Hvorfor har du liksom slått deg til ro med at du ikke kan få det til? Har du prøvd alt? Er du virkelig fornøyd med livet sånn?
Okapi Skrevet 2. mai 2015 #16 Skrevet 2. mai 2015 Jeg syns den resignasjonen din er litt rar Okapi. Hvorfor har du liksom slått deg til ro med at du ikke kan få det til? Har du prøvd alt? Er du virkelig fornøyd med livet sånn? Tja, mye, nei? Men har vel egentlig malt meg inn i et hjørne her, så er ikke helt lett å vite hva jeg burde gjøre for å endre på det.
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2015 #17 Skrevet 2. mai 2015 Ekteskapet er som hummeren, de som er i teina vil ut, og de som er utenfor teina vil inn..... Anonymous poster hash: 4acad...462 3
Teethgrinding Skrevet 2. mai 2015 #18 Skrevet 2. mai 2015 Tja, mye, nei? Men har vel egentlig malt meg inn i et hjørne her, så er ikke helt lett å vite hva jeg burde gjøre for å endre på det. Kompiser som har det sånn blir tatt under vingen av gutta i gjengen vår. Blind-dates, setups, wingman, etc. Har du ingen kompiser?
Okapi Skrevet 2. mai 2015 #19 Skrevet 2. mai 2015 Kompiser som har det sånn blir tatt under vingen av gutta i gjengen vår. Blind-dates, setups, wingman, etc. Har du ingen kompiser? Nei, har egentlig aldri hatt venner som går på byen eller noe sånt. Stort sett vært en blanding av flinke gutter og piker som ikke drikker, og ultranerder som fortsatt er jomfru etter å ha rundet 30. 1
sjonkelrolf Skrevet 2. mai 2015 #20 Skrevet 2. mai 2015 Kompiser som har det sånn blir tatt under vingen av gutta i gjengen vår. Blind-dates, setups, wingman, etc. Har du ingen kompiser? I min kompisgjeng er det ingen tradisjon for såkalt "winging". Til det du sa over om å resignere, det kommer til et punkt hvor man rett og slett går lei, og da fokuserer man heller på andre ting.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå