Angående arv og familiekonflikter

[AnonymBruker]

Jeg har familie der noen nylig har arvet penger. Kort tid i forkant av dette arvet noen i svigerfamilien penger- i begge tilfeller forelå det testamenter som gjorde at arvtakere og potensielle arvtakere følte seg lurt og glemt. Ut fra hva jeg vet så er fordelingen rettferdig og jeg tenker at det uansett er den avdøde som har valgt å fordele det slik og da er det eneste rette å godta dette. Jeg har ikke arvet noe så det er klart så det er ikke derfor jeg lurer.

I begge tilfeller har det skapt stor splid i familiene og flere har forsøkt å gå rettens vei for å få tak i litt penger, dette syns jeg er så utrolig ufint og drøyt. Er penger virkelig så viktig at folk ikke kan stole på/slå seg til ro med den avdødes beslutning?

Kan jeg avskrive meg fremtidig arv dersom det skulle oppstå slike konflikter/melde meg ut av konflikten?

Det er helt vanvittig hvor grådige folk er og jeg merker jeg gruer meg til den dagen jeg er nødt til å være arvtaker. Jeg er livredd for familiesplid og konflikter.

Anonymous poster hash: db7b8...ba5

[Gjest Blondie65]

Så lenge loven er fulgt med hensyn til pliktdelsarv og hvem som etter loven arver den avdøde synes jeg folk skal la være å krangle om arv.

Men det er ikke alltid at de som "krangler" har feil. Det kan være totalt berettiget å bestride et tvilsomt testamente.

Ja, jeg tror det er forholdsvis lett å fraskrive seg arv.

[AnonymBruker]

Ingenting splitter slekt og familie som arveoppgjør. Helt enig med deg i at enkelte (bokstavelig talt) går over lik når det kommer til arv. Jeg har sett flere familier bli oppløst og mistet kontakt med nære pga arv.

Er det satt opp et testamente, og loven er fulgt, synes jeg det er forferdelig respektløst å krangle om det. I verste fall ender det i retten.

Min svigerfamilie sitter på mye penger. Det er tre barn og svigers ønsker en rettferdig fordeling. De har nå fordelt de største sakene (eiendom og verdifulle gjenstander), men har nok mange år igjen Selv. De ønsker ingen konflikter etter deres død.

Etter min mor blir det nok ikke noe særlig. Både jeg og min bror oppmuntrer henne til å kose seg nå som hun er pensjonist, og ikke tenke på oss og at vi skal arve. Selvfølgelig ønsker vi noen gjenstander til minne om henne, men ikke penger.

Vår far er dessverre en helt annen sak. Der vil det bli konflikter. Han er gift på nytt og har et barn i det ekteskapet. Siden vi ikke ønsket å skrive under på at vår "stemor" kam sitte i uskifte så har ham prøvd å komme seg utenom arveloven. Det er en del verdier i boet der også. Den dagen ham dør kommer jeg til å sloss side om side med min bror i retten. Og når saken er avgjort vil jeg enten gi min del til veveldedighet eller min bror. Ønsker nemlig ikke noe etter min far, verken penger eller gjenstander. Men far har her selv lagt opp til at det vil bli bråk.

Anonymous poster hash: 74723...65c

[SiMa]

Ingenting splitter slekt og familie som arveoppgjør. Helt enig med deg i at enkelte (bokstavelig talt) går over lik når det kommer til arv. Jeg har sett flere familier bli oppløst og mistet kontakt med nære pga arv.

Er det satt opp et testamente, og loven er fulgt, synes jeg det er forferdelig respektløst å krangle om det. I verste fall ender det i retten.

Min svigerfamilie sitter på mye penger. Det er tre barn og svigers ønsker en rettferdig fordeling. De har nå fordelt de største sakene (eiendom og verdifulle gjenstander), men har nok mange år igjen Selv. De ønsker ingen konflikter etter deres død.

Etter min mor blir det nok ikke noe særlig. Både jeg og min bror oppmuntrer henne til å kose seg nå som hun er pensjonist, og ikke tenke på oss og at vi skal arve. Selvfølgelig ønsker vi noen gjenstander til minne om henne, men ikke penger.

Vår far er dessverre en helt annen sak. Der vil det bli konflikter. Han er gift på nytt og har et barn i det ekteskapet. Siden vi ikke ønsket å skrive under på at vår "stemor" kam sitte i uskifte så har ham prøvd å komme seg utenom arveloven. Det er en del verdier i boet der også. Den dagen ham dør kommer jeg til å sloss side om side med min bror i retten. Og når saken er avgjort vil jeg enten gi min del til veveldedighet eller min bror. Ønsker nemlig ikke noe etter min far, verken penger eller gjenstander. Men far har her selv lagt opp til at det vil bli bråk.

Anonymous poster hash: 74723...65c

Hvorfor vil dere ikke at din stemor skal kunne sitte i uskifte? Jeg har stor forståelse for at han prøver å "omgå" arveloven hvis det er det som skal til for at hans nye kone skal kunne bli boende i deres felles hjem, for eksempel.

[AnonymBruker]

Hmm, det er noe i denne beskrivelsen som jeg ikke forstår. Du sier at du nektet stemor å sitte i uskifte. Men det er da stemors arvinger som skal godta eller nekte dette?

Forøvrig er din far i sin fulle rett til å gi bort alt av verdier til stefamilie eller andre og sånn ssett gjøre at dere ikke arver noe som helst.

Anonymous poster hash: e585c...41e

[SiMa]

Hmm, det er noe i denne beskrivelsen som jeg ikke forstår. Du sier at du nektet stemor å sitte i uskifte. Men det er da stemors arvinger som skal godta eller nekte dette?

Forøvrig er din far i sin fulle rett til å gi bort alt av verdier til stefamilie eller andre og sånn ssett gjøre at dere ikke arver noe som helst.

Anonymous poster hash: e585c...41e

Det er avdødes (fars) arvinger som skal samtykke i at gjenlevende (stemor) kan sitte i uskifte. Kravet om samtykke gjelder bare for avdødes særkullsbarn (barn med andre enn gjenlevende). I forhold til alle andre arvinger har gjenlevende rett til å sitte i uskifte.

Alle kan gi bort alt de eier mens de er i live, det stemmer. Men hvis "gaven" ikke har noen som helst praktisk betydning for giveren så lenge han/hun lever er det i realiteten snakk om arv, og da gjelder arvelovens regler, både i forhold til testament, pliktdel og uskifte.

[AnonymBruker]

Folk blir som fluer på møkk dessverre og respekterer ikke avdødes ønsker. Mine stesøsken blir det bråk med, de har bedt sin far om oversikt over gjeld og verdier allerede slik at de kan regne ut hva de kan forvente seg når han dør. Når vi var 18 skrev vi under på at lengstlevende kan sitte i uskiftet bo, men det bestrider de nå. Flaks for meg, for jeg vil mer enn gjerne skifte med dem. Deres far vil etter all sannsynlighet dø først og dermed arver også min mor som er hans ektefelle, hun skifter med mine stesøsken fra helvete og den delen hun har arvet etter han går rett til meg. Tilpass for dem! Gleder meg til å peke nese til dem når de skjønner at de ikke skulle ha skiftet! Foreldrene våre ønsker også å omgå arveloven så de arver minst mulig, og det skjønner jeg faktisk godt - dette er personer som fortjener minst mulig, ikke fatter jeg heller at de er så opptatt av arven sin når de hater sin far så sterkt og ikke vil ha noe med han å gjøre i levende live.

Anonymous poster hash: 3914a...779

[AnonymBruker]

Ingenting splitter slekt og familie som arveoppgjør. Helt enig med deg i at enkelte (bokstavelig talt) går over lik når det kommer til arv. Jeg har sett flere familier bli oppløst og mistet kontakt med nære pga arv.

Er det satt opp et testamente, og loven er fulgt, synes jeg det er forferdelig respektløst å krangle om det. I verste fall ender det i retten.

Min svigerfamilie sitter på mye penger. Det er tre barn og svigers ønsker en rettferdig fordeling. De har nå fordelt de største sakene (eiendom og verdifulle gjenstander), men har nok mange år igjen Selv. De ønsker ingen konflikter etter deres død.

Etter min mor blir det nok ikke noe særlig. Både jeg og min bror oppmuntrer henne til å kose seg nå som hun er pensjonist, og ikke tenke på oss og at vi skal arve. Selvfølgelig ønsker vi noen gjenstander til minne om henne, men ikke penger.

Vår far er dessverre en helt annen sak. Der vil det bli konflikter. Han er gift på nytt og har et barn i det ekteskapet. Siden vi ikke ønsket å skrive under på at vår "stemor" kam sitte i uskifte så har ham prøvd å komme seg utenom arveloven. Det er en del verdier i boet der også. Den dagen ham dør kommer jeg til å sloss side om side med min bror i retten. Og når saken er avgjort vil jeg enten gi min del til veveldedighet eller min bror. Ønsker nemlig ikke noe etter min far, verken penger eller gjenstander. Men far har her selv lagt opp til at det vil bli bråk.

Anonymous poster hash: 74723...65c

Hadde jobbet hardt om jeg var din far for å gjøre deg arveløs og sikret min kone som faktisk er min nærmeste. Det er tydeligvis null kjærlighet fra din side og hvorfor skulle jeg sikret deg? Arv er en rettighet etter arveloven men er man smart tilgodeses du med minst mulig og har ingenting å fare med i en rettsak i etterkant.

Anonymous poster hash: 3914a...779

[Kattugla]

Ingenting splitter slekt og familie som arveoppgjør. Helt enig med deg i at enkelte (bokstavelig talt) går over lik når det kommer til arv. Jeg har sett flere familier bli oppløst og mistet kontakt med nære pga arv.

Er det satt opp et testamente, og loven er fulgt, synes jeg det er forferdelig respektløst å krangle om det. I verste fall ender det i retten.

Min svigerfamilie sitter på mye penger. Det er tre barn og svigers ønsker en rettferdig fordeling. De har nå fordelt de største sakene (eiendom og verdifulle gjenstander), men har nok mange år igjen Selv. De ønsker ingen konflikter etter deres død.

Etter min mor blir det nok ikke noe særlig. Både jeg og min bror oppmuntrer henne til å kose seg nå som hun er pensjonist, og ikke tenke på oss og at vi skal arve. Selvfølgelig ønsker vi noen gjenstander til minne om henne, men ikke penger.

Vår far er dessverre en helt annen sak. Der vil det bli konflikter. Han er gift på nytt og har et barn i det ekteskapet. Siden vi ikke ønsket å skrive under på at vår "stemor" kam sitte i uskifte så har ham prøvd å komme seg utenom arveloven. Det er en del verdier i boet der også. Den dagen ham dør kommer jeg til å sloss side om side med min bror i retten. Og når saken er avgjort vil jeg enten gi min del til veveldedighet eller min bror. Ønsker nemlig ikke noe etter min far, verken penger eller gjenstander. Men far har her selv lagt opp til at det vil bli bråk.

Anonymous poster hash: 74723...65c

Du vil ikke ha arv etter din far, men unner allikevel ikke hans livsledsager og mor til ditt yngste søsken, å sitte i uskiftet bo. Det synes jeg høres veldig smålig ut.

[AnonymBruker]

Det er avdødes (fars) arvinger som skal samtykke i at gjenlevende (stemor) kan sitte i uskifte. Kravet om samtykke gjelder bare for avdødes særkullsbarn (barn med andre enn gjenlevende). I forhold til alle andre arvinger har gjenlevende rett til å sitte i uskifte.

Jeg skjønner ikke at TS sier at hun nektet stemor å sitte i uskifte. TS er ikke part i skifte etter stemor.

Det har heller ikke vært noe skifte etter hennes foreldre da de tydeligvis er i live.

Anonymous poster hash: e585c...41e

[AnonymBruker]

https://www.domstol.no/no/Ekteskap-og-arv/Dodsfall-og-arv/Hvem-er-arvinger/

Der finner du det som er nødvendig å vite om arv.

Anonymous poster hash: 6fbab...093

[LukaFrost]

Jeg skjønner ikke at TS sier at hun nektet stemor å sitte i uskifte. TS er ikke part i skifte etter stemor.

Det har heller ikke vært noe skifte etter hennes foreldre da de tydeligvis er i live. Anonymous poster hash: e585c...41e

Om far dør før stemor er det TS og broren som skal signer på om hun får sitte i uskifte. I dette tilfellet er det snakk om fars død og ikke stemors.

[SiMa]

Jeg skjønner ikke at TS sier at hun nektet stemor å sitte i uskifte. TS er ikke part i skifte etter stemor.

Det har heller ikke vært noe skifte etter hennes foreldre da de tydeligvis er i live.

Anonymous poster hash: e585c...41e

Dette dreier seg om hva som skjer i en mulig fremtidig situasjon: at faren til ts dør før stemoren. Begge er fortsatt i live.

Det virker ikke som du har forstått dette med uskifte helt. Det er den som lever lengst som kan ha rett til å sitte i uskifte. Hvis ts sin stemor lever lengst vil ikke ts la henne sitte i uskifte. Det skal da foretas skifte etter hennes far, som på det tidspunktet er død.

[AnonymBruker]

Og hvem har lest på lenken med enkel og grundig innføring i temaet?

Anonymous poster hash: 6fbab...093

[AnonymBruker]

Om far dør før stemor er det TS og broren som skal signer på om hun får sitte i uskifte. I dette tilfellet er det snakk om fars død og ikke stemors.

Men TS skriver da vitterlig at de HAR nektet å underskrive på aksept av uskifte. Men både far og mor til TS lever. Dermed har det ikke vært noe skifte/uskifte TS kunne skrive under på. Eller nekte å skrive under på for den saks skyld.

Det er jo kun ved egnes foreldres død man skifter. Og kun da man evt kan nekte. Men ingen av foreldrene til TS er døde? Hvordan kan hun da ha nektet dette, slik som hun beskriver?

Anonymous poster hash: e585c...41e

[SiMa]

Og hvem har lest på lenken med enkel og grundig innføring i temaet?

Anonymous poster hash: 6fbab...093

Jeg leste det ikke, jeg kan det fra før.

[AnonymBruker]

Men TS skriver da vitterlig at de HAR nektet å underskrive på aksept av uskifte. Men både far og mor til TS lever. Dermed har det ikke vært noe skifte/uskifte TS kunne skrive under på. Eller nekte å skrive under på for den saks skyld.

Det er jo kun ved egnes foreldres død man skifter. Og kun da man evt kan nekte. Men ingen av foreldrene til TS er døde? Hvordan kan hun da ha nektet dette, slik som hun beskriver? Anonymous poster hash: e585c...41e

Beklager, det er ikke TS men post nr 3 jeg sikter til.

Anonymous poster hash: e585c...41e

[SiMa]

Men TS skriver da vitterlig at de HAR nektet å underskrive på aksept av uskifte. Men både far og mor til TS lever. Dermed har det ikke vært noe skifte/uskifte TS kunne skrive under på. Eller nekte å skrive under på for den saks skyld.

Det er jo kun ved egnes foreldres død man skifter. Og kun da man evt kan nekte. Men ingen av foreldrene til TS er døde? Hvordan kan hun da ha nektet dette, slik som hun beskriver?

Anonymous poster hash: e585c...41e

Det kan gis forhåndssamtykke til uskifte, det er det ts har nektet.

Hadde foreldrene til ts vært gift kunne hun ikke nektet uskifte. Hun kan kreve å få farsarven sin når faren dør i stedet for å vente til stemoren dør eller gifter seg på nytt (nekte uskifte).

[AnonymBruker]

Det kan gis forhåndssamtykke til uskifte, det er det ts har nektet.

Hadde foreldrene til ts vært gift kunne hun ikke nektet uskifte. Hun kan kreve å få farsarven sin når faren dør i stedet for å vente til stemoren dør eller gifter seg på nytt (nekte uskifte).

Forhåndssamtykke hadde jeg ikke hørt om. Jeg er tydeligvis dårlig til å forklare hva lurer på, men forhåndssamtykke er en mulig forklaring

Anonymous poster hash: e585c...41e

[AnonymBruker]

Jeg er TS og har kun skrevet det første innlegget. Dette innlegget om stemoren er ikke mitt.

Takk til Essie som svarte på spørsmålet. Flott å vite at jeg kan trekke meg unna. Loven er fulgt til punkt og prikke i begge arvesakene jeg skrev om og alt ee gjort med advokat i begge tilfeller så folk er bare grådig.

Anonymous poster hash: db7b8...ba5