Gå til innhold

rådvill ang hund :-(


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hva hadde dere gjort om hunden deres knurrer og har glefset etter babyen din, knurrer på voksne, tisser og bæsjer inne uansett om den akkurat har vært på lang tur og ikke går overens med andre hunder?

Var ikke slik før.

Anonymous poster hash: aea2d...f50

Videoannonse
Annonse
Gjest Timber
Skrevet

Tatt den til dyrlegen og gitt den en helsesjekk, siden dette er noe som tydeligvis har kommet nå.

Skrevet

Dyrlege? Kan jo ha vondt og være syk, stakkars!

Er den ellers frisk, og dyrlegen ikke finner noe ville jeg nok avlivet.

AnonymBruker
Skrevet

Ta den med til dyrlege ja. Det er det første du bør gjøre ved store atferdsendringer ved hund.



Anonymous poster hash: 76e5e...493
  • Liker 1
Skrevet

Dyrlege først, kanhende det er en hjernesvulst.

Så Evt. omplassering, da den ikke er skikket til å være med babyen.

Skrevet

Dyrlege først, ja.

Du nevner tre ulike problemer:

- Knurrer mot voksne folk

- Gjør fra seg inne

- Går ikke overens med andre hunder

Jeg ville analysert dette litt mer før jeg tok noen avgjørelse. I hvilke situasjoner knurrer hunden? Har den opplevd tidligere at dens grenser ikke blir hørt? Gjør den fra seg inne ofte? Hvor gammel er den? Er det i bånd eller løs den ikke går overens med andre hunder? Gjelder det alle hunder, både store, små, voksne, valper, ulike raser og begge kjønn? Hva legger du i "går ikke overens"?

Etter dyrlegebesøk kan det være en idè å ta kontakt med en dyktig og oppdatert atferdsspesialist (en som ikke avfeier alt dette som "dominans"), de kan hjelpe deg å analysere dette.

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Formulærte meg litt feil, han har alltid vært sånn, men det har blitt 10 ganger værre.han har uhell inne 2-4 ganger om dagen selv om han får tur og blir luftet ofte, men han er ikke like ille når han er hos mine foreldre. Men markerer seg der. De har også en større hund som han glefser etter hele tiden.

Han angriper alle hunder avhenigig av størrelse, kjønn og om det er valp/voksen. Han er voksen selv.

Anonymous poster hash: aea2d...f50

Skrevet

Jeg ville tatt kontakt med en atferdsspesialist som kan se på ham og analysere situasjonen. Sjekk www.nafs.no eller Canis.no og se om de har noe nær deg.

Skrevet

Ville bedt veterinær om grundig helsesjekk, alle mulige røntgen og hva enn de kan gjøre for å utelukke alt fysisk. Dette bør gjøres så snart som overhode mulig. Kontakt atferdsterapeut eller hundetrener (f.eks via canis) som kan observere hunden i ulike situasjoner som kan komme med råd.

Ene hunden her hadde ikke problemer med å gjøre fra seg inne da, men kunne gjøre utfall mot meg og den andre hunden vår (og mine foreldres hund). Alle fysiske årsaker til atferden ble utelukket hos veterinær og lang tids trening og utprøving av div stressdempende ditt og datt ble forsøkt uten hell, og jeg var innstilt på å prøve absolutt alt så lenge hunden ikke reagerte negativt på barnet. Etter ett knurr i barnets retning ble hun avlivet. Er det barn involvert mener jeg det bør være nulltoleranse i forhold til knurring og glefsing, hunden må bort. Enten midlertidig/permanent hos noen andre som verken har dyr eller barn, eller avliving. Uansett hvor hardt man ønsker å prøve er det aldri verdt at et barn risikerer å bli bitt.

AnonymBruker
Skrevet

Huff, Favole, er helt enig med deg! Er bare så glad i han, men babyen er jo selvfølgelig viktigst. Han har bitt samboeren min en gang også. Prøver å omplasser han, men føler ikke at noen vil ha en slik hund.

Ts

Anonymous poster hash: aea2d...f50

AnonymBruker
Skrevet

Skal ta kontakt med dyrlege i morgen.

Ts

Anonymous poster hash: aea2d...f50

Skrevet

Huff, Favole, er helt enig med deg! Er bare så glad i han, men babyen er jo selvfølgelig viktigst. Han har bitt samboeren min en gang også. Prøver å omplasser han, men føler ikke at noen vil ha en slik hund.

Ts

Anonymous poster hash: aea2d...f50

Føler veldig med dere, det er helt forferdelig! Det hjalp meg litt å tenke som så at en hund som har en slik atferd har det ikke bra. Tenk det voldsomme stresset som ligger bak. I noen tilfeller har hunden det bedre av å få slippe. Og om hunden har hatt atferd som dette over lang tid og det ikke er en fysisk årsak som kan gjøres noe med, er det ofte vanskeligere å få bukt med det. Det krever ofte lang tids trening, så man må jo spørre seg selv om man er villig til å utsette seg selv og familiens minste for den risikoen hunden utgjør i mellomtiden?

Savner lille bøllefrøet mitt hver eneste dag, får en gigantisk klump i halsen og vil grine hver gang jeg ser et bilde av henne, eller ser selen hennes som fortsatt henger på sin faste plass nå to måneder senere. Men hadde hun fortsatt vært her er jeg ganske sikker på at sønnen min ville vært utsatt for en bittskade, og det nytter ikke å forklare et lite barn at arrene kommer fra en hund som egentlig var veldig snill.

Om dere har kjøpt hunden av oppdretter kan dere evt høre om muligheten for at oppdretter kanskje ønsker å ta hunden tilbake?

AnonymBruker
Skrevet

Får ikke sitert på telefon, men vi kjøpte han av oppdretter, men han var et uhell så han er en blanding. Tror de har sluttet med hund også.. Gir ikke opp å finne et hjem enda i hvertfall! Han er jo egentlig kjempesnill, men han virker nesten schizofren, han kan plutselig bare angripe samboeren min når de koser og slapper av sammen.

Vil ikke risikere at noen blir bitt igjen, spesielt ikke den lille :-(

Ts

Anonymous poster hash: aea2d...f50

Skrevet

Jeg vet ikke hvordan ulike omplasseringsorganisasjoner stiller seg i forhold til dyr med atferdsproblemer, men det kan kanskje være et alternativ verdt å undersøke.

Hvis han plutselig angriper i en egentlig avslappet situasjon, kan det være smerter som er problemet?

Vi prøvde blant annet et kosttilskudd som heter i-harmoni, som skal ha en stressdempende effekt. Vi opplevde at det hadde god effekt for en periode, men atferden var nok så innarbeidet at det kom kjapt tilbake likevel. Vi forsøkte også hormonsprøyte i tilfelle det var overload av hormoner som plaget henne, noe som også hadde effekt for en periode, men ikke tilstrekkelig. Begge deler kan være verdt å prøve, men snakk med veterinær i forhold til det medisinske og gjerne en dyrepleier mtp atferd. Samtidig var vi påpasselige med å gi henne et fôr som ikke var irriterende i forhold til hudproblemer og fordøyelse, og forsøkte å finne en god balanse mellom fysisk aktivitet og mental stimuli.

Om dere ønsker å gi det tid bør dere iallefall sørge for at hunden aldri vil ha mulighet til å kunne gjøre noe mot barnet. Det er veldig kjedelig å ha et begrenset hundehold på den måten, men det viktigste inntil dere vet mer er jo å skjerme barnet.

AnonymBruker
Skrevet

I dette tilfellet tror jeg avliving er det beste. Hunden har gjort utfallet mot babyen, den har bitt andre og har i tillegg mange andre problemer så jeg ville vurdert risikoen for stor til å ha hunden i hus. Omplassering er jo en mulighet, men helt ærlig er det lite sannsynlig at det vil skje.. det er vanskelig nok å omplassere friske og greie hunder, en hund med så mange adferdsproblemer kommer som regel sist på lista.



Anonymous poster hash: 165a4...a37

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...