Hvorfor har menn problemer med å snakke om følelser?

[AnonymBruker]

Kjæresten min har aldri vært spesielt åpen om hva han egentlig føler for meg, allikevel vet jeg jo at han er forelsket (på sin egen måte) så jeg har aldri presset han til å prate om det.

Allikevel lurer jeg litt på... de mannfolka som ikke er helt "i kontakt" med sin følsomme side, hva er bakgrunnen for det? Jeg mener, det er jo et kjent problem at menn ikke vil snakke om følelser med dama si, men jeg er liksom nysgjerrig på hvorfor det er slik.

Menn har jo et annet følelsesregister enn hos kvinner, som oser av åpenhet rundt det (i en del tilfeller).

Så ja, menn der ute, hvorfor er dere så dårlige på å snakke om følelsene deres?

Anonymous poster hash: b8004...54d

[AnonymBruker]

Kjæresten min har aldri vært spesielt åpen om hva han egentlig føler for meg, allikevel vet jeg jo at han er forelsket (på sin egen måte) så jeg har aldri presset han til å prate om det.

Allikevel lurer jeg litt på... de mannfolka som ikke er helt "i kontakt" med sin følsomme side, hva er bakgrunnen for det? Jeg mener, det er jo et kjent problem at menn ikke vil snakke om følelser med dama si, men jeg er liksom nysgjerrig på hvorfor det er slik.

Menn har jo et annet følelsesregister enn hos kvinner, som oser av åpenhet rundt det (i en del tilfeller).

Så ja, menn der ute, hvorfor er dere så dårlige på å snakke om følelsene deres?

Anonymous poster hash: b8004...54d

Hvorfor omtaler du åpenhet rundt, og samtale om følelser som noe utelukkende positivt?

Anonymous poster hash: 1e2c1...55e

[Gjest Faerunpedia]

Tja, jeg bor i Tyskland og tyske menn snakker om følelser hele tiden, blir litt gal av det...

[Gjest Raindrops]

Jeg tror det først og fremst har å gjøre med de ulike forventningene som stilles til oss på bakgrunn av medfødt kjønn. Det er ikke typisk mann å være følsom, man skal være den sterke klippen som står i et dikotomisk forhold til kvinnen, den følsomme. Dette gjenspeiler seg også i populærkulturen. Fryktelig synd egentlig, for jeg tror menn trenger å dele akkurat like mye som kvinner.

Når det er sagt så synes ikke jeg personlig at det er så stor forskjell, iallefall ikke hvordan de er mot meg, men det er kanskje annerledes med kompiser. Opplever alltid at jeg er mye mer lukket enn mine mannlige relasjoner, og fra mitt perspektiv er de ofte i overkant åpne og pushy.

[AnonymBruker]

Jeg setter pris på det kjæresten gjør som viser at han er glad i meg. Jeg har hatt nok av tullinger før som har sagt at de er glade i meg, at de elsket meg, men som ikke har vist det i handling.

Anonymous poster hash: 19d15...31c

[Gjest gjestvest]

Det er individuelt.

Jeg er romantisk, åpen, viser følelser. Eksen min snakket mer om følelsene sine enn meg. Han drev meg til vanvidd fordi han ble redd og usikker når jeg ikke snakket like mye: Spurte hele tiden om noe var galt. Det var det selvfølgelig ikke. Det var han som snakket for mye om følelser. Han var en sånn følelsesperson.

Det var så slitsomt at man faktisk ble lei seg. Når man hører ordene: " Et det noe galt ", konstant vil man være i fred. Det føles nærmest som å bli beskyldt for noe.

En ting er å være så forelsket, redd for å miste, men å vise for mye følelser selv, konstant slenge ut at da må det være noe galt om man ikke viser følelser 24/7, klemme for hardt, kan gjøre stor skade.

Så i dette tilfellet har det vært andre veien. Ofte hører man: " Han viser ikke følelser: Da må det være noe galt ". Nei. Ikke nødvendigvis.

Eksen før ham igjen var mer selvsikker. Man var på samme plan: Fikk puste.

Jeg tror det er situasjons- og personlighetsbetinget.

Endret 30. april 2015 av gjestvest

[AnonymBruker]

Jeg setter pris på det kjæresten gjør som viser at han er glad i meg. Jeg har hatt nok av tullinger før som har sagt at de er glade i meg, at de elsket meg, men som ikke har vist det i handling.

Anonymous poster hash: 19d15...31c

Enig.

A little less conversation, a little more action!

Anonymous poster hash: 1e2c1...55e

[AnonymBruker]

Hvorfor omtaler du åpenhet rundt, og samtale om følelser som noe utelukkende positivt?

Anonymous poster hash: 1e2c1...55e

Det er ikke det som var poenget heller... beklager det.

Men jeg vil vite hvordan min kjære føler seg, uansett om det er negativt eller positivt. Om han vil dele negative følelser han har, så vil jeg selvfølgelig høre det også!

Poenget er hvorfor menn har til tendens til å ikke prate om det

TS

Anonymous poster hash: b8004...54d

[Druid]

...

Så ja, menn der ute, hvorfor er dere så dårlige på å snakke om følelsene deres?

Anonymous poster hash: b8004...54d

Man vinner ikke noe på å snakke om noe man ikke kan gjøre noe med.

Hvis jeg har ett følelsesmessig problem som kan få en løsning, kan jeg være interesert i å snakke om det.

Men å bare blabre rundt om hva som pågår inni hodet mitt, er ikke veldig nyttig, og i visse tilfeller virker mot sin hensikt.

[AnonymBruker]

Det er ikke det som var poenget heller... beklager det.

Men jeg vil vite hvordan min kjære føler seg, uansett om det er negativt eller positivt. Om han vil dele negative følelser han har, så vil jeg selvfølgelig høre det også!

Poenget er hvorfor menn har til tendens til å ikke prate om det

TS

Anonymous poster hash: b8004...54d

Ja, og kvinner har en tendens til å prate om det.

Jeg tror faktisk det er genetisk betinget. Menn vil å større grad være alene med negative følelser, men de viser mye mer følelser når de ser sport.

Anonymous poster hash: 1e2c1...55e

[AnonymBruker]

Tja, jeg bor i Tyskland og tyske menn snakker om følelser hele tiden, blir litt gal av det...

Min samboer er tysk og snakker aldri om følelsene sine. Tyskere er ofte stolte og vil ikke vise sårbarhet er min erfaring.

Anonymous poster hash: ebca7...733

[Becka]

Man må ikke forveksle det å være en følsom person, og det å snakke om følelser. Jeg kan like å snakke om følelser hvis jeg føler et behov for det, eller at det er klein stemning mellom meg og typen. Men jeg er ikke alltid like flink. Det kan ofte bli litt tullball, og det har nok mye med at jeg aldri lærte meg å være åpen når jeg vokste opp. Vi snakket lite om følelser i vår familie. Så mao, dette kan også gjelde menn. Det kan altså gjelde alle. Typen er nok litt på samme viset. Han er ikke så flink til det. Men kan hvis han føler behovet.

Forskjellen på oss, er nok at mitt behov er nok noe større enn hans. Jeg sliter litt med å "skyve" ting under teppet, mens han gjerne kan gjøre det.

Derfor..

Menn kan kanskje være noe enklere, og ser ikke alltid problemet som noe problem. Derfor så har de heller ikke behov for å snakke om det.

[Gjest Ljhh]

Min samboer er tysk og snakker aldri om følelsene sine. Tyskere er ofte stolte og vil ikke vise sårbarhet er min erfaring.

Anonymous poster hash: ebca7...733

Den signerer jeg! Har samme erfaring..

[AnonymBruker]

Vi snakker om følelser. Bare ikke til andre damer. Følelser er forbeholdt psykologer eller kompiser. For etter å ha blitt dumpet av et par damer fordi de ser på deg som svak om du er sårbar, så er det bedre å aldri fremstå som svak ovenfor de. Dere sier dere vil høre om følelsene til menn, men realiteten og resultatet av det er noe annet. Dessuten er det mange som ikke har noen konkrete løsninger på slike følelser og problemer.

Kort fortalt så har det ingen hensikt å fortelle en dame hvordan man føler seg.

Anonymous poster hash: 51eaf...f1f

[Gjest Faerunpedia]

Min samboer er tysk og snakker aldri om følelsene sine. Tyskere er ofte stolte og vil ikke vise sårbarhet er min erfaring.

Anonymous poster hash: ebca7...733

De er selvsagt ulike de også, men så og si alle jeg har datet gnåler om følelser hele tiden og mener nordmenn er så lite kalde.

[Gjest snoopy_93]

Kjæresten min er også ganske lukket på det området. Det hender han åpner seg helt og forteller om traumatiske ting fra barndommen sin.
Er glad han åpner seg litt av og til, det har gjort at jeg bedre forstår hans reaksjonsmønster og hvorfor ting er slik og sånn.

Hadde ikke klart å være sammen med en person som aldri snakket om følelser, rett og slett fordi noen ting fra barndom osv kan ha noe å si på hvordan personen er i div situasjoner den dag i dag.

[Gjest Minesveiper]

Jeg har egentlig ikke noe problem med å snakke om følelsene mine dersom noen spør meg face to face og vi er alene. Jeg ville aldri greid ut om følelsene mine foran en hel gruppe. Så det er litt kontekst avhengig om jeg er ok med å snakke om følelsene mine eller ikke. Kompisene mine er noe mer unvikende enn meg når det kommer til å snakke om følelser.

Tror det har med ulike tankesett å gjøre. Jeg går rundt med et tankesett om at det er greit å føle ulike følelser. Derfor er jeg heller ikke så flau over å snakke om dem.

Endret 30. april 2015 av Minesveiper

[Ok2k]

Menn og kvinner har selvsagt det samme følelseregisteret. Menn er derimot lært opp til å ikke vise for meget av følelser i det offentlige av ymse årsaker. Dette er jo naturligvis individuelt og da, avhenger nok mye på oppdragelse og miljø.

Men bak lukkede dører i private omstendigheter vil jeg tro de fleste menn åpner seg for sin utkårede.

Hvis de har noen genuin tro på at den andre parten er nettopp det da.

[Gorgonzola]

Så ja, menn der ute, hvorfor er dere så dårlige på å snakke om følelsene deres?

La meg få æren av å ta livet av en myte - igjen.

Det er nemlig ikke sånn at menn er så dårlige på å snakke om følelsene sine. Det vi er dårlige på er å snakke om dem, med deg (les:kvinner). Fordi: Dere aksepterer ikke vår "approach", dermed forstår vi ikke hverandre og det blir styr og ståk. Hadde du fått muligheten til å være flue på veggen på en klassisk guttetur så hadde du forstått hva jeg mener. Men den muligheten får du ikke.

Endret 30. april 2015 av Gorgonzola

[AnonymBruker]

Tja, jeg bor i Tyskland og tyske menn snakker om følelser hele tiden, blir litt gal av det...

Om du bor i Tyskland, hvorfor har du norsk ip-adresse?

Anonymous poster hash: 500a5...1ce