kkristin Skrevet 25. august 2004 #1 Skrevet 25. august 2004 Jenta mi har akkurat begynt å gå, og det merkes at hun har trødd inn i den narsisistiske fasen. Hun vil være avhengig av meg samtidig som hun vil være uavhengig. Det er en meget interessant prosess å følge, men det som kom uventet på meg var min reaksjon på dette. Det føles nesten som om jeg også er kommet i en seperasjonsangst. Vi har jo tross alt vært i en symbiose som nå gradvis tar slutt for alltid. Det er jo en stor omveltning for meg også dette her. Jeg merker jeg til tider blir forvirret av min datters klenging og løsrivelse om en annen, og det er uvant at jeg ikke kan kose og klemme henne når det måtte passe meg. Hun har nemlig begynt å bli et eget individ med egen vilje og meninger. Dette er en prosess full av stormfulle og kraftige følelser. Det kan jeg virkelig kjenne på kroppen nå. Hun seiler på et hav av enorme bølger. Forventer som en selvfølge at jeg er rett bak henne hvert øyeblikk, samtidig som hun har stort behov for avstand, og for å også kjenne at hun kan mestre bølgene på egenhånd....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå