Når skal man si at det er stopp?

[ivløs]

Beklager, men dette ble litt langt. Håper noen orker å lese.

Vi har nå vært gjennom vårt 8. prøverørsforsøk. Holdt på med dette i 6 år, først offentlig, så privat. Problemet er egentlig hos mannen , som ikke har sperm i sæden. Ingen feil er funnet på meg, men jeg virker tydeligvis ikke optimalt jeg heller. Får ut få egg og enda færre blir befruktet. Satt tilbake 7 befruktede egg tilsammen, men aldri blitt gravid...

Kjøpte en pakke med 3 forsøk hos privat klinikk. Første forsøk endte med ingen befrukting, andre med 1 befrukting og tilbake setting. 3. forsøk har vi hatt nå, gikk på 450 ie med menopur (som er max), men fikk bare 2 egg. Nedtur nummer tusen!! Vanskelig å være optimist hele tiden.. Belaget oss på ingen befrukting, deppet litt, men fikk tilbake melding om 1 befruktet egg, samt tid for tilbakesetting. Positiviteten kom tilbake og livet ble litt lyst igjen, det var håp i tunnelen. I dag var jeg klar til å reise, da de ringte og sa det ikke overlevde allikevel....

For en berg og dalbane.. Et skikkelig slag i trynet og livet er på bunn igjen. Har nå grått mer eller mindre siden og ser ikke mening med noen ting.Har jo igjen 2 forsøk, siden 2 ikke har vært fullført.. Har egentlig sagt at jeg skal stoppe etter dette, fordi det er så tungt med alle nedturene... Men samtidig føler jeg vi har vært så nær... orker jeg ikke tanken på å aldri få båret fram et eget barn. Det er det eneste jeg har ønsket meg de siste 8 årene. Det er sikkert en fase i livet, hvor alle venner og folk rundt lykkes på rekke og rad... Mange nydelige barn blir født og jeg gleder meg over det. Noen klager over at de går opp i vekt under svangerskapet, andre over at de ble gravid med nr 4, når det egentlig skulle være stopp etter nr 2... mens andre igjen klager sin nød over å vente på at fødsel skal komme igang og at ventetiden er så kjedelig...

For meg blir dette meningsløst og bagateller..... Mine problemer er vel også bare bagateller i forhold til mange andres i denne verden. Men føler meg så mislykket og elendig. Trenger egentlig ikke solskinns historier.... jeg blir ikke en del av dem ser det ut til allikevel. Men kan vi reflektere over når vi skal si at nok er nok?

[Gjest xx girl xx]

Hei, Så trist å lese Jeg ville vurdert å prøve to ganger til. Så ville jeg vurdert om nok er nok. Men om de to neste forsøkene virker uoverkommelige, hadde jeg droppet det.

Hva med fosterhjem / adopsjen? Er det noe for dere?

Jeg sender deg mange varme klemmer. Livet er så urettferdig noen ganger.

[Biloba]

Så utrolig trist å lese, med en så langvarig innsats! Har de ingen teori om hvorfor det blir så lite egg? Du er utredet på kryss og tvers og alle stimuleringsprotokoller er prøvd? Er dere helt imot å prøve donorsæd eller donoregg? Den mest iherdige jeg har lest om tror jeg var på ønskebarn, med tvillinger på 17. forsøk (flere av disse var fryseforsøk, men ca halvparten ferskforsøk). Men de hadde fått mange innsett, og klart frys flere ganger, så da er prognosen bedre. Du har sikkert googlet alt som er å google om eggkvalitet og gode og dårlige råd rundt det. Jeg har tenkt å prøve melatonin hvis det ikke går nå, men resultater og doser har vært sprikende. 8 forsøk med flere avbrutte høres veldig tungt ut, å miste sjansen allerede mens embryoene ligger i inkubatoren. Og utrolig tungt å gi opp kanskje det en aller helst vil ha i livet, og som for de fleste er en selvfølgelighet. Det ser jo ut som det er svært vanskelig å få laget noe levedyktig av begges celler. Ingen kan si hva som kan skje, eller at de siste forsøkene ikke er verdt å ta. Men for min del koster det på psyken, og det koster i belastning på forholder at det er så altoppslukende. På et tidspunkt må en jo gi opp, for å beskytte resten av livet sitt. Vi får jo ikke disse årene tilbake. Tenke alternativer, enten det riktige for dere er å være barnløse, eller forsøke donorceller eller embryoadopsjon, besøkstjeneste, fosterhjem, adopsjon. Jeg vet ikke hvor min tålegrense er, og enda mindre din. Det er fristende å si fullfør pakken, men samtidig kan det bli flere slag. Begge valg er like forståelige. Har legen noen anbefaling, som kjenner deres forsøk og resultater? Har de nye forslag, eller bare gamle triks å gjenta? Ønsker deg alt godt i prosessen.

[Biloba]

Så utrolig trist å lese, med en så langvarig innsats! Har de ingen teori om hvorfor det blir så lite egg? Du er utredet på kryss og tvers og alle stimuleringsprotokoller er prøvd? Er dere helt imot å prøve donorsæd eller donoregg? Den mest iherdige jeg har lest om tror jeg var på ønskebarn, med tvillinger på 17. forsøk (flere av disse var fryseforsøk, men ca halvparten ferskforsøk). Men de hadde fått mange innsett, og klart frys flere ganger, så da er prognosen bedre. Du har sikkert googlet alt som er å google om eggkvalitet og gode og dårlige råd rundt det. Jeg har tenkt å prøve melatonin hvis det ikke går nå, men resultater og doser har vært sprikende. 8 forsøk med flere avbrutte høres veldig tungt ut, å miste sjansen allerede mens embryoene ligger i inkubatoren. Og utrolig tungt å gi opp kanskje det en aller helst vil ha i livet, og som for de fleste er en selvfølgelighet. Det ser jo ut som det er svært vanskelig å få laget noe levedyktig av begges celler. Ingen kan si hva som kan skje, eller at de siste forsøkene ikke er verdt å ta. Men for min del koster det på psyken, og det koster i belastning på forholder at det er så altoppslukende. På et tidspunkt må en jo gi opp, for å beskytte resten av livet sitt. Vi får jo ikke disse årene tilbake. Tenke alternativer, enten det riktige for dere er å være barnløse, eller forsøke donorceller eller embryoadopsjon, besøkstjeneste, fosterhjem, adopsjon. Jeg vet ikke hvor min tålegrense er, og enda mindre din. Det er fristende å si fullfør pakken, men samtidig kan det bli flere slag. Begge valg er like forståelige. Har legen noen anbefaling, som kjenner deres forsøk og resultater? Har de nye forslag, eller bare gamle triks å gjenta? Ønsker deg alt godt i prosessen.

[Biloba]

Så utrolig trist å lese, med en så langvarig innsats! Har de ingen teori om hvorfor det blir så lite egg? Du er utredet på kryss og tvers og alle stimuleringsprotokoller er prøvd? Er dere helt imot å prøve donorsæd eller donoregg? Den mest iherdige jeg har lest om tror jeg var på ønskebarn, med tvillinger på 17. forsøk (flere av disse var fryseforsøk, men ca halvparten ferskforsøk). Men de hadde fått mange innsett, og klart frys flere ganger, så da er prognosen bedre. Du har sikkert googlet alt som er å google om eggkvalitet og gode og dårlige råd rundt det. Jeg har tenkt å prøve melatonin hvis det ikke går nå, men resultater og doser har vært sprikende. 8 forsøk med flere avbrutte høres veldig tungt ut, å miste sjansen allerede mens embryoene ligger i inkubatoren. Og utrolig tungt å gi opp kanskje det en aller helst vil ha i livet, og som for de fleste er en selvfølgelighet. Det ser jo ut som det er svært vanskelig å få laget noe levedyktig av begges celler. Ingen kan si hva som kan skje, eller at de siste forsøkene ikke er verdt å ta. Men for min del koster det på psyken, og det koster i belastning på forholder at det er så altoppslukende. På et tidspunkt må en jo gi opp, for å beskytte resten av livet sitt. Vi får jo ikke disse årene tilbake. Tenke alternativer, enten det riktige for dere er å være barnløse, eller forsøke donorceller eller embryoadopsjon, besøkstjeneste, fosterhjem, adopsjon. Jeg vet ikke hvor min tålegrense er, og enda mindre din. Det er fristende å si fullfør pakken, men samtidig kan det bli flere slag. Begge valg er like forståelige. Har legen noen anbefaling, som kjenner deres forsøk og resultater? Har de nye forslag, eller bare gamle triks å gjenta? Ønsker deg alt godt i prosessen.

[Biloba]

Beklager trippelpost, dårlig dekning her og det så ikke ut som den ble sendt fra mobilen.

[AnonymBruker]

Fra en som er ferdig med den karusellen du beskriver, men skjønner hva du mener: mitt råd er at den som intet våger, intet vinner.

Det gjør vondt å prøve og mislykkes, men det er verdt det om du lykkes. Livet har ingen garantier, selv ville jeg fullført pakken.

Anonymous poster hash: 370a5...2b9

[Biloba]

Fra en som er ferdig med den karusellen du beskriver, men skjønner hva du mener: mitt råd er at den som intet våger, intet vinner.

Det gjør vondt å prøve og mislykkes, men det er verdt det om du lykkes. Livet har ingen garantier, selv ville jeg fullført pakken.

Anonymous poster hash: 370a5...2b9

Kan jeg spørre hvor langt dere gikk?

[ivløs]

Takk for hyggelige, støttende og kloke tilbakemeldinger. Det har hjulpet og jeg føler meg litt bedre 😊 Man føler seg jo så alene med dette, mens alle andre lykkes.. Men det er jo virkelig mange andre i samme båt.

Når det gjelder meg og min dårlige egg produksjon, har jeg aldri fått noen teori på det. Forsøkene på Riksen var i grunn fort over.. Har ikke noe galt å si om dem, annet enn at de preget av veldig stort trøkk.. Jeg følte meg ikke spesiell.. Forsøkte menopur og puregon, hvor sist nevnte ga litt bedre resultat.

Føler meg mer skuffet over den private klinikken. Sykepleierne ønsker nok oppriktig at vi skal lykkes og har satt meg på prednisolon m en teori om endometriose. Legene virker ikke til å prioritere å sette seg inn i saken.. De har brukt samme medisiner som Riksen prøvde. Sist forsøk ble jeg satt på Menopur, til tross for at jeg sa i fra tre ganger om at det funker dårligere på meg...

Selv har jeg regelmessig syklus, røyker ikke, er normal vektig, trener moderat og spiser relativt sundt ( satt meg inn i super mat for fertilitet). Jeg har prøvd akupunktur, være sykmeldt, ha mange gjern i ilden...osv Stort sett endt med ett befruktet egg, som ikke fester seg...

Jeg skal fint klare å hente mot til to forsøk til.... Flere har jo lyktes til slutt... Men kjenner at prosessen med egg donasjon osv nok blir for komplisert og lang. Vi er blitt 35 år, så tiden renner litt ut.

Når det gjelder de andre alternativene, så har vi kommet fram til at adopsjon er for langtekkelig... Men vi hadde en pause i prøvingen og har en fostergutt på 6 år.. Veldig fint og meningsfylt det altså... Det blir nok å tenke på som avleder oss fint fra det andre.. Vet det er mulighet for å få en baby ganske raskt om vi vil..Men de er noen andres barn... Samt drømmen om å være gravid, ha noen som likner på en er sterkt tilstede.

[Biloba]

Hvilken klinikk har du, ivløs? Der sykepleierne styrer behandling og legene er fjerne? Og oppskrifter som ikke ga suksess gjentas? Jeg synes ikke det hørtes helt seriøst ut. Ble du undersøkt skikkelig for endometriose? Og evt gjort hysteroskopi for å sjekke at det er normale forhold i livmor? Har de vurdert scratching? Var det forskjell i kvalitet mellom lang og kort protokoll? Veldig kjipt å tråkke motbakkene i dette gamet hvis du ikke føler du har engasjerte behandlere i ryggen heller.

Eggdonasjon er fort gjort å organisere i utlandet (Øst-Europa, Spania), men den følelsesmessige og mentale prosessen kan være noe helt annet. Jeg er usikker på hva jeg ville gjort selv, men manmen min er imot, så det er ikke så aktuelt. Jeg vil selvfølgelig også helst ha en som er bare vår. Bøyer meg i støvet for deg som har kapasitet til å være fostermor midt oppi alt dette:-)

[ivløs]

Du har jo satt deg mer inn i situasjonen min enn noen leger noen gang har gjort Biloba. Blir nesten rørt jeg ( kan skylde på at jeg fortsatt er proppå på hormoner 😜) hva er din historie forresten.

Når det gjelder å være fostermor har det nesten vært mer til hjelp i denne situasjonen.. Nå har vi jo bygget rede i mange år, skaffet katt og hund og så tatt til oss en gutt... Noe må vi jo øse mors og fars kjærlighet på 😊 Jobber også redusert nå, slik at det blir tid til all reising og fri disse forsøkene medfører..

Jeg bruker fertilitets senteret, vil ikke henge de ut. Vet mange er fornøyd med dem. Det hadde jeg også vært om det klaffet.. De er effektive og har ikke ventetid, men det har ikke vært så viktig for meg, for jeg trenger lange pauser etter så store doser medisiner jeg blir satt på. Jeg har vel avslørt nå at de har et program for alle, med prednisolon ogblod fortynnende. Jeg skulle trengt at de satte seg ned med meg, brukte tid på min situasjon og prøvde noe nytt... Men legene der har nok mange pasienter.. Har prøvd kort og langt regime... Men kort var en feil tagelse, siden vi må ha Pesa ( hente ut vev via nålbiopsi av testikler, for å få produsert sperm). Da blir kort regime veldig sårbart.

Jeg ønsker å få tatt både lapraskopi og hysteroskopi.. Har jo selv lurt på om det er forhold i livmora som gjør at embryone ikke fester seg. Vet du hvordan prosessen er for å få til det Biloba ?

Hvis jeg sku ha skikkelig overskudd, så kan man vel vurdere donasjon av det ene eller andre utenlands, siden vi ser ut til å være dårlig kombo...

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre hvor langt dere gikk?

Ja, men du får kortversjonen. Vi prøvde totalt 6 år før vi lykkes. Jeg gjennomgikk operasjon, pergotimekurer, inseminasjon, flere kjemiske graviditeter, tre spontanaborter ("ekte" graviditeter), ivf og fryseforsøk. Det gikk bra til slutt, men det var et helvete underveis.

Anonymous poster hash: 370a5...2b9

[AnonymBruker]

Vi brukte forøvrig kort protokoll v ivf. Jeg vurderte også eggdonasjon pga mosaikk for Turner syndrom, men det var for dyrt og vanskelig (tolv år siden).I tillegg hadde jeg pco og svikt i progesteronproduksjon.

Anonymous poster hash: 370a5...2b9

[ivløs]

Det høres ut som du har hatt en rimlig kronglete vei Anonym. Det er fint å lese om at man kan lykkes forde.