Katten din tror du er dum

[AnonymBruker]

Katter tror, i følge britiske forskere, at vi mennesker er store og dumme katter.

http://www.teknologia.no/2014/01/forsker-katter-tror-du-er-en-stor-og-dum-katt/

Jeg har ei venninne med ei hokatte og den er sjefen i huset, blir irritert om ikke den får gå inn i et rom først, eller være den første til å hilse på folk som kommer. Den går løs på møbelene om hun snakker med gjester eller i telefon.

Jeg tror den katta ser på oss mennesker som idioter :D

Hvem er sjefen hos deg, du eller katta?

Og er det greit for katta at hun er flokkleder, har hørt katteeiere snakke om å ha styringen, og da tenker jeg at de mente at katten ikke skulle lede flokken?

Nei, jeg har ikke katt, men er bare alminnelig nysgjerrig

Anonymous poster hash: c04ed...573

[AnonymBruker]

Katter er ikke flokkdyr

Anonymous poster hash: e88c0...32b

[Tvist]

Nei, de er ikke flokkdyr, men de lever i små grupper allikevel, selv om de jakter alene.

Jeg tror ikke kattene mine tror jeg er en stor, dum katt, jeg tror ganske enkelt at de ikke reflekterer noe videre over det. Jeg er der og de liker meg og vet at jeg kommer med mat, kos og trygghet. Det er alt de trenger å vite.

De har noen få regler å forholde seg til (får ikke klore på sofanen) og det går greit mesteparten av tiden, og så får de av og til kjeft når de bråker om natten.

Ser ikke egenlig at en av oss er mer sjef enn den andre. Vi bare bor sammen og respekterer hverandre. Om katten vil ha fred får den det, men om jeg veldig gjerne vil ha kos får jeg stort sett det.

[frøkna]

I den originale artikkelen står det ingenting om "dum". Rart de oversatt det slik den den norske artikkelen.

[AnonymBruker]

Jeg tror nok at katten min noen ganger mener jeg er dum. Til gjengjeld synes jeg at katten til tider er dum.

Så dette går nok begge veier.

Men stort sett i hverdagen tror jeg hun ser på meg som en ganske klønete, stor "greie". Så selv om jeg ikke vil være med å rulle meg i gresset under yndlingsbusken hennes (som hun gjentatte ganger vil ha meg med på) og selv om jeg ikke alltid skjønner "språket" hennes, så tror jeg at hun er oppriktig glad i meg. Det virker ihvertfall sånn. Jeg er ikke bare "den store greien" som kommer med mat og vann, og som gir masse kos og en varm seng. Hun er kjempeglad for å se meg. Selv om hun er mett.

Og når jeg har det vondt, kommer hun og trøster. Jeg skadet meg for noen dager siden, og hadde store smerter og vanskeligheter med å gå. Så istedet for å løpe ut i vårsola, ble pus hos mamma hele dagen. Krøllet seg sammen ved føttene mine, og nektet å flytte seg. Ville ikke ut. Dagene før dette hendte, så jeg henne kun om natta. Kl. 07.00 på morgenen forduftet hun utendørs og vi så henne ikke før leggetid.

Anonymous poster hash: 85efa...8e9

[Kittykat]

Tja...det kommer vel an på øyet som ser, tror jeg. Vi har to katter og jeg ser på meg selv som en mor for dem. Men jeg tror ikke at de ser på meg som et stort, dumt dyr. Utenom når jeg blir tussete med dem da. Da stirrer de på meg og lurer på hva som feiler meg

Som en annen sier: dette går nok begge veier. Kattene kommer til oss når de vil kose, prater med oss, trøster meg når jeg er lei meg osv. Men de er langt fra sjefene i huset. De er en del av familien og blir behandlet med masse kjærlighet og respekt. Og vi får det samme tilbake