Lar dere mannen løse disse oppgavene?

[Gjest Mann 28]

I diverse tråder om omsorg blir det diskutert som vanlig om far deltakelse i hverdagen når det gjelder barna.

I ett innlegg ble følgende skrevet:

"Det handler like mye om deltagelse i alle de hundrevis av oppgaver som tilfaller en familie ved siden av tradisjonelt husarbeid og barnepass. Lyder det kjent:

* påmelding til aktiviteter - og hente og bringe.

* Oj, beskjed fra barnehagen - i morgen skal de jammen stille utkledd som klovner eller ha med grillpølser på tur

*har ungene skikkelig gymtøy? - åh søren, ut å kjøpe nytt

*Petter skal i bursdag på lørdag - vi må skaffe gave!

*rene, pene og hele klær, sko, hårklipp..osv. osv.

...alle de små men tidkrevende oppgavene som jeg vil påstå at kvinner tar/blir gitt 90% av ansvaret for.

Jeg mener bare at enkelte menn bør kanskje "ta seg sammen" og delta aktivt i småbarnperioden- og kvinner må la dem få lov!

Da vil jeg gjerne å høre fra jenter: Hvor mange av disse oppgavene er du villig til å la faren ta seg av i hverdagen?

Tipper en stot majoritet av dere vil ha ansvaret for innkjøp av klær til barnet, at dere blander dere inn i hva ungen har på seg, at dere vil bestemme hårklipp på ungen.. osv. osv.

Håper på ærlig svar nå.

[Gjest agurk]

Vi deler på disse oppgavene.

[kimmi]

klær kjøper vi så og si aldri til egne unger - vi får av alle de mange besteforeldrene våre. om vi nå kjøper noe så blir det nok meg ja....

men til frisøren sender jeg mer enn gjerne mann og barn alene. han gjør faktisk veldig mye med ungene alene for jeg jobber kveldstid....

når det kommer til de små "oj - bursdag i morgen" og liknede er det nok jeg som har helhetsoversikten ja...

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Jeg hadde blitt pottesur om han ikke var villig til å ta ansvar for denne typen oppgaver - sammen med meg. Må jeg minne han på det (dvs. jeg har oversikten, men han gjør det hvis jeg sier det) så ville jeg også blitt sur. Da overlater han det administrative ansvaret til meg, og da kan jeg likegodt bo alene....

For meg er det en selvfølge at vi deler på dette - både hjem og barn og administrasjonen av det er da like mye hans som mitt ansvar!

Jeg tror vel og at det er en veldig grei myte for menn i forhold til ikke å ta ansvar for denne typen ting og hevde at "jamen, hun slipper meg ikke til". At hun i noen tilfeller ikke slipper til det tror jeg, men jeg tror ikke det er så utbredt som enkelte her på KG hevder. For meg blir det helt teit om han hevder dette, når jeg samtidig ser hvem som gjør hva. Det nytter heller ikke å si at "jeg skal sørge for hårklipp/henting/gavekjøp på MIN måte" når dette er ting som MÅ gjøres innen tidsfrister.

[Catlin]

Vi deler stort sett på oppgaven, men han har overhode ikke oversikt over hva som skal gjøres og når. Så jeg må holde oversikt og gi beskjed om hva som trengs å gjøres. Men det har aldri vært noe problem at jeg må gjøre alt.

[Gjest Anonymous]

Jeg tror vel og at det er en veldig grei myte for menn i forhold til ikke å ta ansvar for denne typen ting og hevde at "jamen' date=' hun slipper meg ikke til". At hun i noen tilfeller ikke slipper til det tror jeg, men jeg tror ikke det er så utbredt som enkelte her på KG hevder. For meg blir det helt teit om han hevder dette, når jeg samtidig ser hvem som gjør hva. Det nytter heller ikke å si at "jeg skal sørge for hårklipp/henting/gavekjøp på MIN måte" når dette er ting som MÅ gjøres innen tidsfrister.[/quote']Du er flink til å bruke yttrykket "myte" om alt som hevdes om kvinner når det gjelder slike saker sissi, alt nevnes bestandig som tull og unnskyldninger fra mennenes side. Men dersom det kommer eksempler på at en kvinne faktisk har skyld/gjør noe galt, så er du kjapt frempå med å si at "majoriteten er nok ikke slik" eller "den dagen flertallet av situasjonene er slik" så kan jeg godta det. På tide du får opp øynene for at mannen faktisk ikke har ansvar for alt som er galt.

[Gjest Anonymous]

Vi deler på disse oppgavene, og jeg kommenter ALDRI klærne han har tatt på henne!!! Selv om de alltid ikke matcher slik jeg ville gjort det, men hun fryser da heller ikke, og det er jo det som er hovedsaken. Eneste gangen jeg har kommentert det er da han hadde tatt på henne genserer att frem da helsesøster skulle komme på hjemmebesøk til oss...der lå tulla i vugga med sløyfe og krage på ryggen og jeg klarte så vidt la være å le, men lot som ingen ting til helsesøster dro...

[Gjest Far til 2]

Vi deler på disse oppgavene' date=' og jeg kommenter ALDRI klærne han har tatt på henne!!! Selv om de alltid ikke matcher slik jeg ville gjort det, men hun fryser da heller ikke, og det er jo det som er hovedsaken. Eneste gangen jeg har kommentert det er da han hadde tatt på henne genserer att frem da helsesøster skulle komme på hjemmebesøk til oss...der lå tulla i vugga med sløyfe og krage på ryggen og jeg klarte så vidt la være å le, men lot som ingen ting til helsesøster dro...[/quote']

Det er godt du også ser det humoristiske i situasjonene. Det er ingen tvil om at mange av oss menn aldri har hatt fargesans. Og det er muligens langt frem til at vi får det også.

Og når det gjelder genser bak fram er jeg enig med deg i at det ikke er noe å lage en stor sak utav.

Problemet er at enkelte mener dette er grunnlag for å begrense barnas samvær/omsorgsmulighet.

Hos oss er det stort sett jeg som må huske på fritidsaktiviteter som relaterer seg til trening og konkuranse. Jeg tar meg naturligvis av innkjøp av gaver til bursdag når ungene er hos meg, osv, osv.

Men OM! jeg av en eller annen grunn ikke skulle ha vært like flink til alt kan jeg altså ikke forstå at barna skulle ta skade av mer samvær med meg slik de yttrer ønske om innimellom.

Far til 2

[diddi]

De fleste av disse oppgavene er det nok jeg som tar meg av. Han hadde nok fått med seg pølsene dersom han var på vei til butikken! Men jeg ser ikke på dette som noe problem. Det er jo slik at det interesserer meg mer enn ham. Jeg synes det er gøy å finne bursdagspresanger, kjøpe klær osv. Jeg mener likevel at han er flink (ofte flinkere) med barna likevel.

[Gjest Mann 28]

De fleste av disse oppgavene er det nok jeg som tar meg av. Han hadde nok fått med seg pølsene dersom han var på vei til butikken! Men jeg ser ikke på dette som noe problem. Det er jo slik at det interesserer meg mer enn ham. Jeg synes det er gøy å finne bursdagspresanger' date=' kjøpe klær osv. Jeg mener likevel at han er flink (ofte flinkere) med barna likevel.[/quote']

Det er jo en ærlig sak å innrømme at man faktisk liker å gjøre disse tingen diddi, og slik tror jeg veldig mange kvinner føler. Men jeg er også av den klare oppfattning at dette er noe kvinner vet å poengtere etter et brudd, at det var jeg som gjorde "det eller det", og glemmer i samme slengen at det var nettopp slik de ønsket det. Eller tar jeg feil?

[diddi]

Det kan sikkert stemme. Og da kan jo min mann poengtere at han "alltid" lager middagen. Så nå sitter jeg her hjemme på nettet, og venter på at han kommer hjem fra jobb, har hentet eldstemann i barnehagen og skal lage middag!!!

I mens skal jeg planlegge bursdagen og skrive invitasjonene og huske på hvilke barn som skal inviteres!! Dette interesserer ham midt bak!

Vi er fornøyde med vår arbeidsfordeling. Og jeg anser meg selv som "heldig" som har en slik mann. Tror nemlig ikke at det er helt vanlig. Min mor mener jeg er skjemt bort og skryter ustanselig av alt han gjør, mens de tingene jeg tar meg av ikke blir nevnt!!! (Litt slitsomt med alt skrytet hver gang hun er her.)

Men jeg elsker å ha oversikten (kontrollen). Jeg vet hva han bruker penger på, men han bry seg ikke om min konto!!! Men det kommer nok også av at jeg ikke bruker pengene på så mye annet enn ham, og at jeg er en fornuftig "pengeforvalter".

Tror at han har gode kort på hånden ved en eventuell barnefordelingssak. Så det vil jeg unngå, og pleier mitt forhold med omhu og kjærlighet!

[Gjest Tex]

Skal sånne ting bli gjort må jeg nok gjøre det selv, ja.

Men så bryr jeg meg aldri om når det er på tide å klippe gresset, skifte dekk på bilen eller ha EU kontroll, måke snø, beise hus og hogge ved. Så arbeidsmengden er nok ganske lik.....

[diddi]

Men han kan godt kle på ungene uten min innblanding. Der tok han selv ansvaret etter "pappa-permen". Da skjønte han at han hadde like mye (lite) peiling på barn som jeg!!!

Og han kan hente/bringe.

[Mistyen]

Arbeidsfordelingen her i huset er nok ganske så jevnbyrdig ja. Jeg er "heldig" som har en mann som ikke kvir seg for å gjøre kvinneting. Det er like naturlig for han å vaske gulv og tørke støv, stelle sønnen vår (ja, jeg legger frem klærne ) som å klippe plenen og måke snø. Men han lager ikke middag. Ikke fordi han ikke vil, men han kan ikke, og det er også en ærlig sak. Vi har forskjellige evner.

Når det er sagt, ja , så liker vel jeg også å ha kontrollen. Det er jeg som styrer økonomien feks ,men det er fordi vi har valgt å gjøre det slik.

Jeg tror at det er skifting i kjønnsrollemønsteret i mange hjem, og det er flott!!

[dreamy]

Må ærlig innrømme at jeg liker å ha en viss kontroll på en del av disse tingene.. . Men nå er datteren vår så stor at hun bestemmer selv hvilken hårsveis (til en viss grad, ingen hanekam er i huset takk) hun vil ha og hvilke klær hun vil gå med.. Må innrømme at jeg ikke lot han velge klær til henne når vi skulle i selskap etc.. :oops:

[Gjest Turi]

Da vil jeg gjerne å høre fra jenter: Hvor mange av disse oppgavene er du villig til å la faren ta seg av i hverdagen?  

Tipper en stot majoritet av dere vil ha ansvaret for innkjøp av klær til barnet, at dere blander dere inn i hva ungen har på seg, at dere vil bestemme hårklipp på ungen.. osv. osv.

Håper på ærlig svar nå.

Alle. Alle oppgavene kan faren ta seg av om det viser seg at det passer for oss som par.

Noen del tar han seg naturlig av, som påmelding til aktiviteter. Andre ting gjør jeg helt naturlig, som innkjøp av klær. Men så er Vesla bare 8 måneder, og jeg er hjemme, mens han jobber, så innkjøpene er det best om jeg tar. Han må gjerne ta dem også når vi begge jobber.

Han skal hente i barnehagen, så det er naturlig at han leser/får beskjedene derfra f.eks. Om/de gangene jeg henter, får jeg beskjedene.

Klesinnkjøpene kommer nok jeg til å fortsette med, for det gir meg glede, det gir ham bare hodebry. Han liker ikke å handle til seg selv heller. Men å kle på skal han selvsagt gjøre, og kan jeg slippe å gå til frisøren med Vesla, så gjerne for meg!

Gaveinnkjøpene gjør jeg allerede for sønnen hans, så jeg kommer til å fortsette med det også sikkert. Fordi jeg er flink til det, og han ikke ønsker å gjøre det - det er pes for ham.

Jeg er i prinsippet enig i at en del mødre kan slappe litt mer av, og at det ikke er krise med mismatch i farger på klær o.l (mannen min insisterer på å tre buksa utenpå genseren og sokkene utenpå buksebena på snuppa. Jeg hater det, men endrer det ikke).

Men jeg tror nok mange menn hviler på at ting er mors ansvar i permisjonstiden, og når den er over er et mønster allerede lagt, som kan være vanskelig å endre på. Ved at menn engasjerer seg mer helt fra starten av slipper man å vurdere om det er far som ikke vil eller mor som ikke slipper til, fordi man er sammen om ting fra starten av. En mor vil sannsynligvis sette ekstra stor pris på om mannen shopper klær de første 2-3 månedene f.eks. (Det ville jeg gjort i alle fall)

[Varja]

Jeg ville med glede la mannen min gjøre disse tingene! Det ville ikke bety at jeg ikke liker å gjøre dem selv, men det er så mye som skal ordnes at jeg synes det er flott om begge tar ansvar.

Mannen min har vært hjemme på pappaperm en uke nå. Første dagen ringte han for å spørre hva datteren skulle ha på seg. Andre dagen fant han frem noe selv (passet ikke helt i hverken farger eller til været), etter et par dager så datteren slett ikke verst ut! I dag kunne jeg ikke gjort det bedre selv Jeg tror det er håp.

Oppvasken derimot må jeg ta når jeg kommer hjem :veldigsur:

[Gjest gjesta]

Min eks gjorde veldig lite av disse tingene og da bare sporadisk så i praksis så hadde jeg ansvaret for alt. Det var ikke jeg som holdt igjen, men han som ikke ville ta ansvaret. For å si det sånn så er det en grunn til at han er eks. Og ja, ungene ble boende hos meg.

[Sita]

Vi deler på disse tingene

[Gjest Anonymous]

Herregud... LAR far få oppgaver...

Altså: Her i huset har ungene en oppofrende og bra far, og han er super på husarbeid. Han GJØR det han ønsker, jeg GJØR det jeg ønsker, ingen av oss LAR den andre noe som helst. Men i en hverdag hvor det går slag-i-slag (som det gjør når man har mange barn), setter man seg liksom ikke ned og FORDELER sånt.

Skal prøve å svare:

- Klær: PLeier jeg å kjøpe fordi det er jeg som får barnetrygden inn på konto og er den mest tålmodige til å ha med unger på handletur. Stort sett er vi allikevel enige på forhånd om hva jeg skal kjøpe, vi har samme smak omtrent og det er ingen som "bestemmer". Jeg legger selvsagt aldri fram klær til ungene, herregud, han er da voksen, han klarer å se an været og hva som passer sammen.

- Gaver til små venner etc: Dette fikser jeg. Han får hetta av sånt, og ønsker det ikke. Nei vel, da må jeg ta det, i likhet med de fleste andre mødre... Det er imidlertid jevnt fordelt hvem som følger til bursdagfest og på den måten følger opp - det er den som er hjemme og som har tid den dagen.

- Hårklipp: Han klipper ungene selv og følgelig bestemmer han, selv om jeg prøver å bry meg så mye jeg kan :-)

Jeg også tror det er en myte at kvinner ikke "slipper til" menn - eller kanskje jeg bare dømmer utfra min egen omgangskrets - vellutdannet, urban liksom. Alle jeg kjenner tar flere måneder pappaperm feks., mens dette visstnok ikke er så vanlig på landsbasis.