Barnebursdag - gjest med diabetes

[AnonymBruker]

6-åringen vår skal snart ha barnebursdag. En av gjestene har diabetes. Foreldrene sendte meg en sms om at han kom, men at vi ikke måtte glemme at han hadde diabetes og måtte passe på hva han spiste, måle blodsukker og sette insulin. Jeg skrev tilbake og spurte om de kom til å følge ham, men det hadde de ikke anledning til. Jeg skrev at jeg ikke har noe erfaring med diabetes og ikke er helt konfortabel med å sette insulinsprøyter på andre sine barn. Da fikk jeg tilbake at de aldri før hadde opplevd at dette var et problem, det er jo ikke en sprøyte, men en penn, og gutten visste selv hvor mye insulin han skulle ha ut fra blodsukkerverdien, men de skulle sende med en lapp hvor det står hvor mye han skal ha. Og at de synes det var synd hvis han ikke kunne komme fordi de ikke kunne følge.

Jeg er helt ærlig veldig ukonfortabel med dette. Vi skal ha 15 små gjester her, og selv om vi blir en del voksne, så har jo jeg ansvaret for selskapet og føler at jeg ikke vil klare å holde et øye med hva han spiser, begrense ham, passe på blodsukker og sette insulin - som jeg aldri har gjort før. Er det virkelig så enkelt at man ikke trenger opplæring i det? Jeg tror jeg må ringe dem og si at jeg ikke kan ta ansvaret for det, og at han da dessverre ikke kan komme, men det er jo utrolig synd, da.

Overdriver jeg?

Anonymous poster hash: 6c061...c3d

[AnonymBruker]

Hva med å møte foreldrene og få et crash kurs i dette?

Det er såre enkelt

Alle skal kunne sette en epi-pen (som er ala det samme som en insulin-pen) Så greit å kunne lære det uansett

Anonymous poster hash: 5d5bd...5ca

[Fireflies]

Du skal sette en penn i gutten, og bare passe på at han måler blodsukkeret. Hør med en av de andre voksne om de kan passe på han.

Veldig synd om du ikke vil la han komme for noe som kan være så enkelt løst. Kun fordi han har en sykdom han ikke kan noe for.

[AnonymBruker]

Du overdriver absolutt ikke! Hadde jeg hatt et barn med diabetes hadde jeg da ikke tenkt at fremmede skulle ha ansvar for målinger. Hadde gjort det samme som deg.

Anonymous poster hash: 614a7...6f7

[super-s]

Kan de ikke komme på besøk før bursdagen og lære dere opp da?

[Kanutte]

Jeg fatter ikke at de tørr overlate ansvaret til deg? Jeg har hatt elever med diabetes. Da har jeg og de andre voksne rundt eleven fått skikkelig opplæring av en diabetessykepleier. Jeg hadde også følt meg ukomfortabel med å ha et slikt ansvar uten opplæring.

[Kanutte]

Jeg fatter ikke at de tørr overlate ansvaret til deg? Jeg har hatt elever med diabetes. Da har jeg og de andre voksne rundt eleven fått skikkelig opplæring av en diabetessykepleier. Jeg hadde også følt meg ukomfortabel med å ha et slikt ansvar uten opplæring.

Misforstå meg rett. Jeg mener ikke at du er uansvarlig, men når du ikke har opplæring er det en viss risiko.

[AnonymBruker]

6-åringen vår skal snart ha barnebursdag. En av gjestene har diabetes. Foreldrene sendte meg en sms om at han kom, men at vi ikke måtte glemme at han hadde diabetes og måtte passe på hva han spiste, måle blodsukker og sette insulin. Jeg skrev tilbake og spurte om de kom til å følge ham, men det hadde de ikke anledning til. Jeg skrev at jeg ikke har noe erfaring med diabetes og ikke er helt konfortabel med å sette insulinsprøyter på andre sine barn. Da fikk jeg tilbake at de aldri før hadde opplevd at dette var et problem, det er jo ikke en sprøyte, men en penn, og gutten visste selv hvor mye insulin han skulle ha ut fra blodsukkerverdien, men de skulle sende med en lapp hvor det står hvor mye han skal ha. Og at de synes det var synd hvis han ikke kunne komme fordi de ikke kunne følge.

Jeg er helt ærlig veldig ukonfortabel med dette. Vi skal ha 15 små gjester her, og selv om vi blir en del voksne, så har jo jeg ansvaret for selskapet og føler at jeg ikke vil klare å holde et øye med hva han spiser, begrense ham, passe på blodsukker og sette insulin - som jeg aldri har gjort før. Er det virkelig så enkelt at man ikke trenger opplæring i det? Jeg tror jeg må ringe dem og si at jeg ikke kan ta ansvaret for det, og at han da dessverre ikke kan komme, men det er jo utrolig synd, da.

Overdriver jeg?

Anonymous poster hash: 6c061...c3d

Jeg synes foreldrene er langt ute å kjøre her! Det er utrolig frekt av dem å kreve dette. Jeg skjønner godt at du ikke er komfortabel med dette. Klart det er synd om han ikke får vært med, men det er ikke noe som hviler på dine skuldre.

Anonymous poster hash: 76160...8fb

[Gjest Haaploes]

I slike tilfeller synes jeg det er veldig rart å ikke ta en telefon i stedet for å kjøre alt via SMS der faren for misforståelser er mye større.

Hvis du aldri har vært borti diabetikere før, så skjønner jeg at du synes det er litt skummelt, men dette bør kunne løses enkelt. Ta en telefon til foreldrene og spør om de har mulighet til å treffe deg for en liten innføring. Denne seksåringen har sannsynligvis levd med sykdommen en god stund allerede, og trenger bare en påminnelse om måling og insulin - litt som at andre barn trenger en påminnelse om å vaske hender etter å ha vært på toalettet.

Jeg fatter ikke at de tørr overlate ansvaret til deg? Jeg har hatt elever med diabetes. Da har jeg og de andre voksne rundt eleven fått skikkelig opplæring av en diabetessykepleier. Jeg hadde også følt meg ukomfortabel med å ha et slikt ansvar uten opplæring.

Det er stor forskjell på diabetikere, i tillegg er ansvaret ditt som lærer annerledes enn ansvaret TS har som privatperson

[AnonymBruker]

Jeg synes det er merkelig at foreldrene tar slike "sjanser" for selv om andre foreldre strengt tatt burde være i stand til å gjøre dette (måle blodsukker og gi insulin) finnes det jo ingen garanti for at de gjør det rett. Og gutten er bare 6 år og for ung til å ha alt ansvaret alene, som det jo i praksis blir. Rart at foreldrene ikke prioriterer å følge, synes jeg.

Anonymous poster hash: dd4cb...078

[AnonymBruker]

Dette er sikkert verdens minste sak hvis man er vant til det, så for dem er det sikkert like naturlig som å svømme, og da tenker de neppe så mye over det. For deg, derimot, er det klart det virker skremmende. Jeg hadde ikke vært komfortabel med å skulle prøve å sette en slik penn på et ukjent barn for første gang helt uten tilsyn, i hvert fall, og det skjønner jeg godt at gjelder deg også.

Det er en ting at de ikke trenger å være der hvis du kan det, og de har rett i at det er synd om han ville måttet droppe bursdagen for noe som rent objektivt jo er en liten sak. Men da må de jo kunne sørge for at du har fått se hvordan det gjøres, både for din og sønnens del.

Så du overdriver ikke, hvis man først ikke kan dette virker det selvsagt rart og skremmende. Det kan imidlertid løses ganske enkelt, bare man ikke snakker forbi hverandre, så jeg hadde spurt direkte om noe hjelp. Hvis de ikke er sprø forstår de jo ditt utgangspunkt også når de først minnes på at dette er helt upløyd mark for deg.

Anonymous poster hash: f9471...0ff

[AnonymBruker]

Dette synes jeg handler mer om hvordan TS har blitt møtt av disse foreldrene og mindre om hvorvidt TS burde klare dette eller ikke. Det er ikke greit å forlange dette, men man kan selvsagt spørre, tilby opplæring og bidra til å gjøre det litt mindre skummelt.

Anonymous poster hash: 76160...8fb

[Kanutte]

I slike tilfeller synes jeg det er veldig rart å ikke ta en telefon i stedet for å kjøre alt via SMS der faren for misforståelser er mye større.

Hvis du aldri har vært borti diabetikere før, så skjønner jeg at du synes det er litt skummelt, men dette bør kunne løses enkelt. Ta en telefon til foreldrene og spør om de har mulighet til å treffe deg for en liten innføring. Denne seksåringen har sannsynligvis levd med sykdommen en god stund allerede, og trenger bare en påminnelse om måling og insulin - litt som at andre barn trenger en påminnelse om å vaske hender etter å ha vært på toalettet.

Det er stor forskjell på diabetikere, i tillegg er ansvaret ditt som lærer annerledes enn ansvaret TS har som privatperson

Samtidig tenker jeg at dersom det av en eller annen grunn gikk galt i selskapet ville jeg aldri tilgitt meg selv. Men det er klart, kanskje er det en velregulert diabetes. Hva vet vel jeg? Men at man forlanger at en som aldri har satt en insulinsprøyte eller tatt blodsukker skal debutere med dette i en setting som en barnebursdag er, er over the top.

[Bettina82]

Synes ikke du overdriver TS. Setter selv insulin hver dag på andre, men hadde ikke forventet at hvem som helst kunne gjort dette uten å ha noen kjennskap fra før. Ett 6 år gammelt barn er også for liten til å ha noe ansvar i dette selv, så alt ligger på deg. For de uten erfaring tenker jeg også det er mer å sette seg inn i å ta blodsukkeret enn å sette selve insulinen.

[GammelKaktus]

Ring og si at du veldig gjerne vil at han skal komme men at du ikke har erfaring med dette her og er høyst ukomfortabel med det og at du helst vil at han skal ha med seg noen som kan dette. Hvis ikke så må du dessverre trekke tilbake invitasjonen.

Jeg synes for øvrig det er frekt av foreldrene å forvente at du gjør dette, hadde vært noe annet hvis du hadde meldt deg frivillig til det.

[AnonymBruker]

Dette hadde jeg syntes var veldig skummelt. Jeg har ingen erfaring med diabetes. Å plutselig skulle passe på både mat og medisin til et barn i en bursdag, der jeg mest sannsynlig har hendene fulle og mer til med alt som skal ordnes, uten noe mer enn "vi sender med en lapp" hadde ikke vært aktuelt..

Anonymous poster hash: 4524e...0c4

[Biloba]

Jeg setter injeksjoner med samme type penn. Det er lett å lære, og foreldrene gir skriftlig informasjon om hvor mye som skal settes ut fra blodsukkeret. De kan kanskje også nås på telefon, f.eks videosamtale og bekrefte underveis? Du kan i hvertfall gi det en sjanse ved å få det demonstrert, og så avgjøre etterpå?

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det er kjekt om flere i omgangskretsen rundt barnet kan hjelpe ham med insulin, men jeg ville ikke vært komfortabel med å få det ansvaret for første gang i en barnebursdag man selv arrangerer når man har tusen andre ting å tenke på. Særlig når man ikke engang har fått opplæring, kun korte beskjeder på sms.

Jeg ville bedt dem komme på besøk med gutten og insulinutstyret og vist hvordan det skal gjøres, i forkant av bursdagen. Hvis ikke får de sende med en barnevakt eller lignende. Og hvis de forventer at alle foreldrene skal kunne dette bør de ta det opp på et foreldremøte og forklare hva det innebærer og hvordan det gjøres.

Anonymous poster hash: 3ae5e...cbc

[AnonymBruker]

TS her. Jeg kan sikkert lære meg det, og det er sikkert ikke vanskelig, men å bli trygg på dette før bursdagen vet jeg ikke om jeg klarer. Det er ikke så lenge til, og å ha opplæring med foreldrene tar også tid som vi egentlig ikke har før bursdagen. Jeg har faktisk satt Epi-penn, men da sto det om liv og pennen var ferdig dosert. Så det er ikke først og fremst det tekniske med stikkingen jeg er ukomfortabel med, men ansvaret og vurderingene. Jeg forstår foreldrenes ønske om å bagatellisere dette og ikke la det hindre ham i å være en normal gutt, men hvis jeg skal ha selskap, har jeg nok å passe på og følge med på, og er redd for at jeg ikke klarer å følge det opp godt nok. Synes heller ikke jeg kan dytte ansvaret videre over på en av de andre foreldrene. Og til slutt synes jeg vel at foreldrene til gutten kan være litt mer forståelsesfulle og selv ta initiativ til tiltak.

Anonymous poster hash: 6c061...c3d

[happiest]

Det ER faktisk mulig å dosere feil. Selv om sønnen vet hvor mye han skal ha, og moren skriver lapp, så er det jo veldig leit om du skrur for mye eller for lite. Det kan få konsekvenser.