Delt omsorg og likestillingsombudet

[Ambi]

Diskusjonen om delt omsorg for barna har gått livlig i Aftenposten de siste dagene. Og likestillingsombudet var i går ute med følgende:

"Livet mange menn lever mens barna er små, med kjønnstradisjonell satsing på karrieren, gjør det faktisk naturlig at mor blir sittende med hovedansvaret når forholdet tar slutt"

Hva mener dere om et slikt utsagn??

Jeg er i prinsippet for delt omsorg og at foreldrene må kunne strekke seg for å få det til så smertefritt som mulig. Og fedre skal da ikke "straffes" fordi de ikke har deltatt på lik linje med mødrene tidligere? Det er helt rått å se hvordan enkelte- både mødre og fedre - bruker barna i maktkampen etter et samlivsbrudd!

Samtidig slår det meg at i de tilfeller jeg kjenner til er det kanskje ikke så rart at det går som det går?

Mulig at min bekjentskapskrets ikke er representativ.. Men de aller fleste av de fedrene som skriker høyest etter bruddet er de som knappast har løftet en finger så lenge ungene var små, de har gått høyt opp i karrieren og forøvrig deltatt svært lite i barnas liv. Når mor ikke orker samlivet mer - ja, da har de plutselig tid og lyst til å ta seg av barna halve tiden..?!

Ambi

[minniepus]

Vanskelig å si noe generelt om noe som vil variere så mye.

Noen fedre graver seg nok ned i sin jobb, og synes det er godt å være på jobben for å få fri fra ungene sine.

Andre kunne kanskje tenkt seg å bruke mer tid på ungene, men har en partner som "krever" å få hele permisjonen og kanskje enda mer. Da må han jobbe for at familien skal ha en inntekt.

Også har du alle de andre tilfellene som er helt anerledes.

Blir vanskelig å si at menn generelt ikke bør få foreldreansvar/-omsorg (eller hva det nå heter) fordi noen menn bare er opptatt av jobb.

[Gjest Poirot]

Leste du videre?

Der Likestillingsombudet sa at DERFOR må det satses mer på bla menns permisjonsmuligheter slik at de ble likestilt med kvinnen, og dermed ville opparbeide seg bedre muligheter til å få omsorg for sine barn.

[Ambi]

Leste du videre?

Der Likestillingsombudet sa at DERFOR må det satses mer på bla menns permisjonsmuligheter slik at de ble likestilt med kvinnen, og dermed ville opparbeide seg bedre muligheter til å få omsorg for sine barn.

...jada, jeg leste det - og er helt enig! Jeg har tidligere her inne tatt til ordet for at fedre må ta/få mer av permisjonen.

Ambi

[Gjest Far til 2]

OM ! fordelingen av samvær og omsorg baserer seg på hvordan foreldrene har brukt tiden mens barna var små, tror jeg fordelingen er HELT FEIL.

Javist finnes det menn som prioriterer inntektene i denne fasen. Men i mange tilfeller er det basert på ønske fra mor. En felles avgjørelse for å holde inntektene oppe.

Og jeg setter også store spørsmålstegn ved om fedre i 90% av tilfellene (som er et grovt overslag på fordelingen av hvem som er bostedsforeldre etter et samlivsbrudd) prioriterer jobben. Utifra hva jeg ser i mitt nærmiljø og på jobben løper de aller fleste småbarnsfedre hjem så fort de kan etter jobben.

Dette bekreftes også i SSB's tidsforbrukundersøkelse som, om jeg husker riktig, hadde tall som tilsa at fedrene i snitt brukte 28 minutter mindre enn mor pr. døgn til samvær/omsorg med barna. Etter samlivsbruddet blir imidlertid disse 28 minuttene økt til flere dager. Dette er et gjennomsnitt. Mye tyder derfor at en stor del menn bruker mer tid enn mødrene sammen med barna.

Fortsatt bruker imidlertid menn indre tid enn mødrene til hjemmebaserte arbeidsoppgaver. Men jeg forstår ikke at dette gjør dem mindre egnet til å ha omsorg for barn på et så generellt grunnlag.

Det må derfor ligge til grunn helt andre årsaker til at barn får så lite tid med fedrene etter et samlivsbrudd.

Far til 2

[Gjest Anonymous]

Som det er sagt: Om menn hadde vært mer opptatt av delt omsorg FØR bruddet, ville det vært færre brudd...

De fleste forhold som ryker mens barna er under skolealder er det mødrene som initierer bruddet, har jeg lest. OG grunnen er ofte at mennene tar for lite ansvar hjemme.

OK, nok om det: Hva gjør LIKESTILLINGSombudet egentlig i en slik debatt? OK, taler fedrenes sak, men HVORFOR? BARNAS BESTE er vel poenget, ikke likestilling mellom foreldrene...

(Men hvis du spør meg: Barnas bør, gitt at begge foreldrene er normalt oppegående omsorgspersoner, ha rett til full kontakt med begge foreldre. Men foreldre bør ikke ha RETT eller KRAV på barna)

[Ambi]

OM ! fordelingen av samvær og omsorg baserer seg på hvordan foreldrene har brukt tiden mens barna var små, tror jeg fordelingen er HELT FEIL.

Javist finnes det menn som prioriterer inntektene i denne fasen. Men i mange tilfeller er det basert på ønske fra mor. En felles avgjørelse for å holde inntektene oppe.

Og jeg setter også store spørsmålstegn ved om fedre i 90% av tilfellene (som er et grovt overslag på fordelingen av hvem som er bostedsforeldre etter et samlivsbrudd) prioriterer jobben. Utifra hva jeg ser i mitt nærmiljø og på jobben løper de aller fleste småbarnsfedre hjem så fort de kan etter jobben.

Dette bekreftes også i SSB's tidsforbrukundersøkelse som, om jeg husker riktig, hadde tall som tilsa at fedrene i snitt brukte 28 minutter mindre enn mor pr. døgn til samvær/omsorg med barna. Etter samlivsbruddet blir imidlertid disse 28 minuttene økt til flere dager. Dette er et gjennomsnitt. Mye tyder derfor at en stor del menn bruker mer tid enn mødrene sammen med barna.

Fortsatt bruker imidlertid menn indre tid enn mødrene til hjemmebaserte arbeidsoppgaver. Men jeg forstår ikke at dette gjør dem mindre egnet til å ha omsorg for barn på et så generellt grunnlag.

Det må derfor ligge til grunn helt andre årsaker til at barn får så lite tid med fedrene etter et samlivsbrudd.

Far til 2

...nå er det ikke mitt inntrykk at det nødvendigvis handler om å prioritere inntekt eller karriere - og ihvertfall ikke etter ønske fra mor - som ofte både har egen karriere og like god eller bedre inntekt.

Det handler like mye om deltagelse i alle de hundrevis av oppgaver som tilfaller en familie ved siden av tradisjonelt husarbeid og barnepass. Lyder det kjent:

* påmelding til aktiviteter - og hente og bringe.

* Oj, beskjed fra barnehagen - i morgen skal de jammen stille utkledd som klovner eller ha med grillpølser på tur

*har ungene skikkelig gymtøy? - åh søren, ut å kjøpe nytt

*Petter skal i bursdag på lørdag - vi må skaffe gave!

*rene, pene og hele klær, sko, hårklipp..osv. osv.

...alle de små men tidkrevende oppgavene som jeg vil påstå at kvinner tar/blir gitt 90% av ansvaret for.

Jeg mener bare at enkelte menn bør kanskje "ta seg sammen" og delta aktivt i småbarnperioden- og kvinner må la dem få lov!

Ellers blir det for dumt å sitte der med "error" i øya og sutre i ettertid, når mor foreslår å FORTSETTE å ta seg av de oppgavene OG ungene ..

mvh

Ambi

[Gjest Far til 2]

Som det er sagt: Om menn hadde vært mer opptatt av delt omsorg FØR bruddet, ville det vært færre brudd...

De fleste forhold som ryker mens barna er under skolealder er det mødrene som initierer bruddet, har jeg lest. OG grunnen er ofte at mennene tar for lite ansvar hjemme.

Du har lest at kvinner tar de fleste iniativ til samlivsbrudd. Dette tror jeg også er riktig. Men hvor har du lest at årsaken er at menn tar lite ansvar hjemme ? Tidsforbrukundersøkelsen tilsier jo at menn er omtrent likestilt mht tidsforbruk rundt barna.

OK, nok om det: Hva gjør LIKESTILLINGSombudet egentlig i en slik debatt? OK, taler fedrenes sak, men HVORFOR? BARNAS BESTE er vel poenget, ikke likestilling mellom foreldrene...

(Men hvis du spør meg: Barnas bør, gitt at begge foreldrene er normalt oppegående omsorgspersoner, ha rett til full kontakt med begge foreldre. Men foreldre bør ikke ha RETT eller KRAV på barna)

Jeg forstår noe av frustrasjonen ettersom likestillingkampen har vært noe som har vært forbeholdt kvinner. At Likestillingsombudet nå også ser at det finnes en del urimligheter som menn utsettes for vil fra enkelte hold gi en motreaksjon. Det gjorde menn også da det ble snakk om å likestille kvinner med menn.

Nå har ikke jeg lest innspillet til Likestillinsombudet, men hva er det i det som indikerer at deres mening ikke ivaretar barnas behov ?

Far til 2

[Gjest Far til 2]

...nå er det ikke mitt inntrykk at det nødvendigvis handler om å prioritere inntekt eller karriere - og ihvertfall ikke etter ønske fra mor - som ofte både har egen karriere og like god eller bedre inntekt.

Det handler like mye om deltagelse i alle de hundrevis av oppgaver som tilfaller en familie ved siden av tradisjonelt husarbeid og barnepass. Lyder det kjent:

* påmelding til aktiviteter - og hente og bringe.

* Oj, beskjed fra barnehagen - i morgen skal de jammen stille utkledd som klovner eller ha med grillpølser på tur

*har ungene skikkelig gymtøy? - åh søren, ut å kjøpe nytt

*Petter skal i bursdag på lørdag - vi må skaffe gave!

*rene, pene og hele klær, sko, hårklipp..osv. osv.

...alle de små men tidkrevende oppgavene som jeg vil påstå at kvinner tar/blir gitt 90% av ansvaret for.

Jeg mener bare at enkelte menn bør kanskje "ta seg sammen" og delta aktivt i småbarnperioden- og kvinner må la dem få lov!

Ellers blir det for dumt å sitte der med "error" i øya og sutre i ettertid, når mor foreslår å FORTSETTE å ta seg av de oppgavene OG ungene ..

mvh

Ambi

Forskjellene mht å ta del i arbeidsoppgaver i hjemmet, - utover omsorg for barna, er sikkert fortsatt skjevfordelt. Men ikke så skjevt som omsorgsfordeling etter et samlivsbrudd skulle tilsi.

Jeg gjorde en enkel undersøkelse mht hvem som stilte opp på foreldremøte ifjor. Over 40% var menn.

Jeg har gjort undersøkelser på hvem som stiller opp på fritidsaktiviteter (som både gutter og jenter deltar i). Over 60% var menn.

Så kan en naturligvis begyne å måletidsforbruk mht rep. av bilen, hagearbeid, klesvask, rydding, etc, etc.

Jeg vet ikke hva disse tallene vil vise, men antar at mødrene bruker en del mer tid. Kansje ikke så rart om de er hjemmeværende eller jobber deltid.

Men OM mødrene er likestilt mht arbeidsoppgaver utenom hjemmet, (utdanning og karriere) kan jeg ikke se at barna skal nektes så mye samvær med pappan. For tiden pappan har brukt med barnet er nesten identisk med den mamman har brukt.

Og mht de oppgavene du nevner. Jeg har, utifra min subjektive vurdering :-) , gjort de samme oppgavene like mye som mor. Men barna får ikke ha noe mer samvær med meg av den grunn.

Det jeg etterlyser er altså en faglig vurdering som tilsier at det er grunn til å øke forskjellen i samværstid fra 28 minutter (før samlivsbrudd) til flere dager (etter samlivsbrudd).

Far til 2

[Ambi]

Far til 2:

Jeg oppfatter at vi ønsker oss det samme målet (likeverd med tanke på omsorgstid) Men vi har nok en noe forskjellig oppfatning om årsakene til at det er så vanskelig.

Du er opptatt av statistikk - vel&bra - jeg er mer opptatt av det (mangel på) samspill som utspiller seg før et samlivsbrudd. Mange oppgaver og spesielt ansvar kan ikke måles i tidsforbruk....

Og du er sikkert et unntak - men hovedansvaret for barn og hjem vil jeg påstå tilfaller kvinnene i de aller, aller fleste forhold. Og det mener tydligvis svært mange andre kvinner også. Siden de til slutt ikke gidder mer, mener jeg.. Da har de enten ikke gitt fra seg ansvar eller så har ikke mannen tatt det ansvaret tidligere.

Uansett er det litt sent å gjøre om på det når man har gått fra hverandre.

mvh

Ambi

[Gjest Far til 2]

Du er opptatt av statistikk - vel&bra - jeg er mer opptatt av det (mangel på) samspill som utspiller seg før et samlivsbrudd. Mange oppgaver og spesielt ansvar kan ikke måles i tidsforbruk....

Jeg kan være enig i at ikke alt kan vises i tallmatrialet/statistikk. Men jeg har altså ikke noe annet å måle etter. Når argumentene for å begrense barnas mulighet til samvær med pappa går på tidsforbruk til omsorg for barna før samlivsbrudd, må jeg relatere meg til de tallene jeg finner.

Og du er sikkert et unntak - men hovedansvaret for barn og hjem vil jeg påstå tilfaller kvinnene i de aller, aller fleste forhold. Og det mener tydligvis svært mange andre kvinner også. Siden de til slutt ikke gidder mer, mener jeg.. Da har de enten ikke gitt fra seg ansvar eller så har ikke mannen tatt det ansvaret tidligere.  

Uansett er det litt sent å gjøre om på det når man har gått fra hverandre.

mvh

Ambi

Jeg tror ikke jeg er noe unikum mht å ta del i hjemmearbeidet. Jeg tror dessuten du har rett i at kvinner tar hovedansvaret for hjemmet. Men ikke i den grad at kvinner bør ha omsorgen i 90% av tilfellene vha slik argumentasjon. For tidsforbruket viser ikke noen kjempestor forskjell mellom kjønnene. Og evner til å ivareta et barn relaterer seg til mer enn "å ha støv på hjernen" (det siste er naturligvis satt på spissen).

Og mht å "TA" ansvaret hjemme kjenner jeg flere som i sin tid har gjort dette.

Jeg var i sin tid med på det kommunen kalte "Pappakurs". Her fikk vi bl.a. beskjed om at vi var like flinke til å skifte bleier, gi mat, vaske klær, etc som kvinnene. Problemet var at vi måtte "TA" dette ansvaret. Gjerne starte opp når mor tok en dusj, var på jobben, eller andre ting (dvs når mor var opptatt med andre ting).

Om jeg ikke husker feil var vi 11 fedre på dette "kurset". Alle forsøkte å ta ansvar. Alle hadde med seg barnet i en bærebag slik at vi fikk gitt dem mat, skiftet på dem, etc under møtet. Dette foregikk 2 kvelder pr uke i 1 mnd.

En god del år etterpå har jeg forsøkt å få oversikt over hvordan dette har gått. Minst 7 har opplevd samlivsbrudd. 2 er fortsatt samboere. 2 har jeg ikke truffet. Av de 7 fedrene som har opplevd samlivsbrudd er 6 samværspappaer. 1 har felles omsorg.

Alle disse mennene forsøkte etter beste evne å "TA" ansvaret når de fikk mulighet. Noen ganger medførte det litt konflikt men dette gikk over. Likevel får altså kun 1 av fedrene lov til å praktisere felles omsorg.

Jeg vil på bakgrunn av denne miniundersøkelsen påstå at det å ta del i ansvaret hjemme ikke sikrer barn rett til samvær med begge foreldrene. Tiltross for at de nevnte fedrene tok del i hjemmeoppgavene ble vi skjøvet bort fra en omsorgsrolle av mødrene og av uegnede meklere.

Det er altså grunn til å tro at fedre generelt sett skyves bort som omsorgsforelder basert på holdninger fra forrige århundre.

Far til 2

[Gjest Turi]

Hvis 1 av 7 har felles omsorg, er jo det hele 14%, og en vesentlig høyere uttelling enn de 10% du vanligvis snakker om (har ikke peil på om 10% er rett, men antar at det er det). Det er en økning på 40% det, så det viser jo om ikke annet at det virker.

For at miniundersøkelsen din skulle bli helt korrekt, måtte du vel også spurt om disse mennene hadde fulgt opp sine intensjoner fra småbarnsperioden, gjennom evt. nye barn, og om når samlivsbruddet skjedde (hvor lenge de fikk fulgt sine intensjoner).

Forøvrig tror jeg du har rett - fedre generelt påvirkes, både i samlivet og ved samlivsbrudd fremdeles av holdninger fra forrige århundre (som bare er 4,5 år unna... )

[Gjest Ambi - ikke innlogget]

Far til 2:

Med forbehold om at det er min omgangskrets det er noe galt med:

90% av de menn jeg kjenner som beklager seg over samværsordningen etter samlivsbrudd er typer som har stilt opp ekstremt lite tidligere - til tross for uttalige forsøk på deling og dialog fra mors side. og når skilsmissen var et faktum var det fristende å si "hva var det jeg sa?!"

Jeg tror at du er, om ikke unik, desverre ikke representtiv for mange i denne situasjonen.

mvh

Ambi

[Gjest Far til 2]

...

90% av de menn jeg kjenner som beklager seg over samværsordningen etter samlivsbrudd er typer som har stilt opp ekstremt lite tidligere - til tross for uttalige forsøk på deling og dialog fra mors side. og når skilsmissen var et faktum var det fristende å si "hva var det jeg sa?!"...

mvh

Ambi

La oss gjøre et tankeeksperiment og anta at tallene fra SSB er feil og dine er korrekte.

Så forsøker vi å snu oss rundt, sette oss på gulvet, og se samvær/omsorgsproblematikken med barnas øyne.

Tror du barna ser problemet med samme øyne som de voksne (i hovedsak kvinner ?) ? Tror du de forstår hvorfor de skal få enda mindre tid sammen med pappa ?

Jeg så på TV i kveld at Tore Andre Flo (kjent norsk fotballspiller for de som ikke er interesert i denne idretten) fortalte at han nå trakk seg fra landslaget. Årsaken var at hans 5 år gamle sønn hadde sagt noe sånnt som at "jeg hater fotball" Årsaken var at faren hadde reist på en hel masse samlinger/treninger og sjeldent var hjemme.

Om vi skal bruke argumentasjonen noen bruker her inne vil det bety at om Flo skulle oppleve et samlivsbrudd vil det medføre enda mindre samvær med barna. Er det riktig å påføre barn et slikt tap ? Det sønnen ønsket var altså MER samvær. Ved et samlivsbrudd mener dere han bør få MINDRE samvær. Er det å sette fokus på barnas behov og forsøke ivareta deres ønsker ?

Jeg setter altså spørsmålstegn ved om det er riktig å frata barn enda mer samvær basert på påstander om at de har fått lite tidligere.

Far til 2

[Gjest Far til 2]

Hvis 1 av 7 har felles omsorg' date=' er jo det hele 14%, og en vesentlig høyere uttelling enn de 10% du vanligvis snakker om (har ikke peil på om 10% er rett, men antar at det er det)....[/quote']

Vel. Tallene tilsier nok ikke at de kan brukes som representative for en "statistikk" :-) .

Men om vi antar at 50% fortsatte å ta ansvar slik de gjorde i starten skulle altså 3-4 par ha praktisert felles omsorg. Dette skjer altså ikke og jeg antar derfor at arbeidsmengden i hjemmet har begrenset verdi mht hvilke omsorgsløsning vi tilbyr barn etter et samlivsbrudd. For alle de mennene jeg snakket med (utenom han som praktiserte felles omsorg) var "forbannet" over at de ikke kunne gi barna mer samvær.

Kansje ikke så rart mange av oss føler at det brukes vikarierende argumentasjon for å beholde dagens lovverk som ikke gir rom for fleksible løsninger som passer barna.

Far til 2

[Gjest Anonymous]

Jeg er totalt uenig i at far skal kunne få hovedansvaret etter et samlivsbrudd, med mindre det foreligger sterke grunner for det. Det er skremmende å se hvordan menn brøyter seg fram.

[Gjest Poirot]

Jeg er totalt uenig i at far skal kunne få hovedansvaret etter et samlivsbrudd, med mindre det foreligger sterke grunner for det.  Det er skremmende å se hvordan menn brøyter seg fram.

[Gjest Anonymous]

Jeg svarte kanskje ikke på spørsmålet, men like greit å være føre var.

[Tule]

Jeg er totalt uenig i at far skal kunne få hovedansvaret etter et samlivsbrudd' date=' med mindre det foreligger sterke grunner for det. Det er skremmende å se hvordan menn brøyter seg fram.[/quote']

hei

hva menr du med brøyte seg fram de har jo ikke en sjnas kvinnehar jo makta jeg håpoer du ikke har barn vis du mener det er skremmende at en far vil stile opp

hilsen

[Varja]

Bare et spørsmål til Far til 2 som forteller at etter samlivsbrudd så har mor hovedomsorgen i 90% av tilfellene. Jeg betviler ikke disse tallene og synes selvfølgelig det er nedslående, spesielt hvis dette innebærer at barna har lite eller ingen kontakt med far.

Men, vet man hva som er årsaken til denne fordelingen? Vet man noe om det? Har vanskelig for å tro at dette skyldes at far hindres i sitt ønske om å være mer sammen med barnet. Kan det være at mange menn rett og slett synes det er greit nok at mor tar størstedelen av jobben (og dermed også gledene ved å være sammen med barnet selvfølgelig) også etter et samlivsbrudd?