Hvordan bør barnløse venner være mot venninder m barn

[AnonymBruker]

Hvordan bør en venninde uten barn være mot sine venner med barn?
Jeg syntes det er vanskelig når venner får barn da vi ikke kan gjøre de samme tingene lenger, jeg sliter med å prate med barn selv og er også veldig usikker om jeg må konversere med mannen til noen om jeg skulle dratt dit jevnlig på besøk.

Gå turer osv vet jeg jo, men man kan jo ikke gjøre det hele tiden heller og de fleste med barn går tur med andre som har barn så barna får leke sammen eller man kan trille sammen å snakke om barneting...

Er det flere som føler seg som en dårlig venninde når andre venninder trår inn i familielivet?

Anonymous poster hash: 35b7b...cb4

[AnonymBruker]

Hvordan bør en venninde uten barn være mot sine venner med barn?

Jeg syntes det er vanskelig når venner får barn da vi ikke kan gjøre de samme tingene lenger, jeg sliter med å prate med barn selv og er også veldig usikker om jeg må konversere med mannen til noen om jeg skulle dratt dit jevnlig på besøk.

Gå turer osv vet jeg jo, men man kan jo ikke gjøre det hele tiden heller og de fleste med barn går tur med andre som har barn så barna får leke sammen eller man kan trille sammen å snakke om barneting...

Er det flere som føler seg som en dårlig venninde når andre venninder trår inn i familielivet?

Anonymous poster hash: 35b7b...cb4

Jeg er den eneste i "venninnegjengen" som har barn. Jeg har nesten ikke kontakt med de lenger fordi de ikke inviterer meg med på ting lenger siden jeg har fått barn. Det er klart at jeg ikke kan være med ut hver helg eller bare ta en utenlandstur på sparket. Jeg trenger heller ikke å bli invitert med på alt. Men jeg hadde satt pris på å bare fått invitasjon til å ta en tur, bli med på kino en gang i ny og ned. Blitt invitert med på jentekveld osv. Jeg har selv tatt initiativ så det er ikke det det står på. Så hvis jeg var deg så ville jeg bare invitert på middag, snakke om det "vanlige", ikke bare barn men jenteting.

Anonymous poster hash: b97d1...ac6

[AnonymBruker]

Jeg har etterhvert mange venner med barn. Mye har selvfølgelig blitt annerledes etter at barna har kommet, men vi har det fortsatt veldig hyggelig sammen. Vi går tur, henger på lekeplassen og prater mens barna leker, går på café og sånne helt vanlige ting. Mine venninner er flinke til å prate om annet enn barn, men jeg skjønner jo også at de prater en del om barn og familieliv, for det er jo hverdagen deres. De unnskylder seg gjerne hvis det blir veldig mye barneprat, men jeg synes stort sett det går greit.

Så svaret er vel at jeg synes man skal oppføre seg helt normalt mot venninner med barn og ha litt ekstra forståelse for at man må planlegge annerledes.

Anonymous poster hash: 4b305...009

[AnonymBruker]

Jeg er den eneste i "venninnegjengen" som har barn. Jeg har nesten ikke kontakt med de lenger fordi de ikke inviterer meg med på ting lenger siden jeg har fått barn. Det er klart at jeg ikke kan være med ut hver helg eller bare ta en utenlandstur på sparket. Jeg trenger heller ikke å bli invitert med på alt. Men jeg hadde satt pris på å bare fått invitasjon til å ta en tur, bli med på kino en gang i ny og ned. Blitt invitert med på jentekveld osv. Jeg har selv tatt initiativ så det er ikke det det står på. Så hvis jeg var deg så ville jeg bare invitert på middag, snakke om det "vanlige", ikke bare barn men jenteting.

Anonymous poster hash: b97d1...ac6

Du snakker kanskje litt mye om barna dine? At kombinasjonen mye barneprat og ofte ikke kan gjør at invitasjonene blir færre?

Anonymous poster hash: d2f53...95b

[AnonymBruker]

Jeg er den eneste i "venninnegjengen" som har barn. Jeg har nesten ikke kontakt med de lenger fordi de ikke inviterer meg med på ting lenger siden jeg har fått barn. Det er klart at jeg ikke kan være med ut hver helg eller bare ta en utenlandstur på sparket. Jeg trenger heller ikke å bli invitert med på alt. Men jeg hadde satt pris på å bare fått invitasjon til å ta en tur, bli med på kino en gang i ny og ned. Blitt invitert med på jentekveld osv. Jeg har selv tatt initiativ så det er ikke det det står på. Så hvis jeg var deg så ville jeg bare invitert på middag, snakke om det "vanlige", ikke bare barn men jenteting. Anonymous poster hash: b97d1...ac6

Trist å lese dette. Selv har vi barnløse tatt det som en selvfølge å invitere venninner med barn. De prater kanskje bare om babyen, men det går an å si fra at vi kan snakke om noe annet. Forståelig nok er det vanskelig å la være å snakke om førstefødte.

Du kan jo også foreslå om altivitet eller si fra at du føler deg utenfor? Det er ikke sikkert at venninene dine er klar over det.

Anonymous poster hash: 8dc21...8d0

[AnonymBruker]

Du snakker kanskje litt mye om barna dine? At kombinasjonen mye barneprat og ofte ikke kan gjør at invitasjonene blir færre? Anonymous poster hash: d2f53...95b

Nei, jeg syns det er deilig å slippe litt unna barnepraten. Det blir jo nok av barneprat med foreldre i barnehagen og familie, så når jeg først er med venninner liker jeg å bare koble litt ut av morsrollen og være meg selv som person og uten barn. Det har kanskje noe med alderen min. Jeg er 23 år og har barn på 3 år.

Anonymous poster hash: b97d1...ac6

[AnonymBruker]

Så hvis jeg var deg så ville jeg bare invitert på middag, snakke om det "vanlige", ikke bare barn men jenteting.

Anonymous poster hash: b97d1...ac6

Takk for tips Det er det jeg er ute etter i denne tråden, hvordan jeg kan være en bedre venninde for venner med barn selvom jeg syntes det er veldig vanskelig å inkludere og engasjere meg i familielivet dems. Nå er ikke middag heller min type favorittaktivitet, jeg blir sliten av å prate med noen sammenhengene i mer enn 30-45 minutter, ville helst bare invitert over for å se på TV men da føler jeg meg også dårlig venninde som ikke spør noe om familien og hverdagen til den andre, så jeg får vel prøve å ta meg sammen å bli et middagsmenneske da kanskje..

Anonymous poster hash: 35b7b...cb4

[Summers]

Jeg viser dem mer respekt når de har blitt foreldre og er mer stolt over å ha dem som venner. Har selvsagt forståelse for at de ikke har like mye tid til meg når de har blitt foreldre.

[Gjest Wanda Maximoff]

Hvis jeg takker nei til noe på grunn av mangel på barnevakt så er det flere som tar det personlig. Det er slitsomt å ... "Ja, men jeg har veldig lyst å komme... MEN jeg kan ikke la guttungen være hjemme alene..."

[Jeane]

Jeg tenker at man bare fortsetter å behandle dem sånn som han har gjort det før, men at man kanskje legger på litt ekstra forståelse for at de har mindre plass på timeplanen.

Ellers har jeg et kjempegodt råd som fungerer supert når livssituasjonen til en venninne endrer seg, enten det er på grunn av sykdom, barn, ny jobb, kjæreste, flytting, kjæledyr, osv. Samtale! er man venninner, så er det helt unødvendig at den ene eller begge partene skal gå rundt å være usikre, og føler man det sånn så bør man snakke om det.

[Gjest Kaffelattn]

Hvordan bør en venninde uten barn være mot sine venner med barn?

Jeg syntes det er vanskelig når venner får barn da vi ikke kan gjøre de samme tingene lenger, jeg sliter med å prate med barn selv og er også veldig usikker om jeg må konversere med mannen til noen om jeg skulle dratt dit jevnlig på besøk.

Gå turer osv vet jeg jo, men man kan jo ikke gjøre det hele tiden heller og de fleste med barn går tur med andre som har barn så barna får leke sammen eller man kan trille sammen å snakke om barneting...

Er det flere som føler seg som en dårlig venninde når andre venninder trår inn i familielivet?

Anonymous poster hash: 35b7b...cb4

Jeg har barn og ville ha satt pris på om folk spurte som før: blir du med og tar et glass vin / konsert / lunch etc.

Eller:

Skal vi dra på en jentetur til Venezia etc. Noe slikt. Omtrent som før.

[Hundejente]

Jeg setter veldig pris på de av vennene mine som gidder å henge med meg selv om sønnen min er tilstede, samtidig som jeg er veldig opptatt av å også henge med vennene mine uten barn. Vennene mine trenger ikke invitere seg selv til å henge på lekeplassen hele dagen, men om de bare gir uttrykk for at de ikke har noe imot å henge med meg selv om sønnen min er der, er det veldig hyggelig.

En venninne av meg sa til meg da jeg var høygravid: "Du må si ifra når du har mulighet til å gå ut og drikke igjen." Hun trodde ikke det skulle ta så lang tid. Det tok heller ikke kjempelang tid før jeg kunne bli med ut og ta en-to øl, men hun forsto ikke helt at jeg ikke orket heftig tur på byen med spedbarn. Henne har jeg mindre kontakt med nå.

[AnonymBruker]

Takk for mange gode tips Hvordan skal man oppføre seg når barnet er tilstede? Snakker venninden med barnet også? Skal man leke? Eller sier man bare Hei hei og gir resten av fokuset til moren som om barnet ikke var tilstede?

Anonymous poster hash: 35b7b...cb4

[AnonymBruker]

De som har barn burde ikke uttale seg om noe de ikke har, fritid. Jeg bruker min fritid til spilling, spise drittmat og kose meg foran tven. Jeg synes det er feil av de som ikke har noen fritid å prate om hvor tullete jeg bruker fritiden min.

Anonymous poster hash: d945a...b22

[Zienna]

Takk for mange gode tips Hvordan skal man oppføre seg når barnet er tilstede? Snakker venninden med barnet også? Skal man leke? Eller sier man bare Hei hei og gir resten av fokuset til moren som om barnet ikke var tilstede?

Anonymous poster hash: 35b7b...cb4

For meg faller det naturlig å vise barnet oppmerksomhet når man kommer. Moren ønsker sikkert at barnet skal leke selv, så hun får mulighet til å snakke med deg. Mye er jo avhengig av barnets alder.

Er små barn tilstede, blir det uvilkårlig avbrytelser. Aksepter det, og din venninne vil bli glad

[AnonymBruker]

Du kan jo fremdeles dra på besøk til dem på kveldene, etter barnet har lagt seg? Om de er to om ungen kan jo mannen ta seg av ungen mens hun finner på andre ting med deg (om barnet ikke absolutt må ammes, men kan ta flaske eller er stort nok til å spise fast føde vel og merke).

Anonymous poster hash: 4bec6...b68