Hvordan bli treningsnarkoman?

[AnonymBruker]

Jeg var en treningsnarkoman før

Gidder ingenting nå

Blir nedstemt av å ha en hengende kropp, men finner ikke motivasjon

Hvordan bli en "treningsnarkoman" igjen? Trivdes mye bedre med meg selv på den tiden, selv om det å være avhengig av trening blir sett på som noe negativt.

Anonymous poster hash: 62a84...be4

[Gjest Bruce Wayne]

Start i det små, bygg deg gradvis oppover! Jeg foreslår at du starter med å gå turer.

[AnonymBruker]

Takker!

Jeg har tvingt meg selv ut på turer, kjenner jo at jeg har det bedre etterpå. LIkevel ligger jeg i godstolen dag inn og dag ut og orker ikke en dritt. Tenker at jeg alltid kan ta det senere.

Klarer å holde motivasjonen oppe i maks to uker, så orker jeg ikke mer etterpå. Hvordan holder du den oppe?

Har hengt opp bilder på badet av hvordan jeg så ut for noen år siden, og hvordan jeg ser ut nå. Blir litt deppa, men gjør ingen forskjell på motivasjonen egentlig.

Anonymous poster hash: 62a84...be4

[AnonymBruker]

Problemet liggerkanskje i at du vil gå fra en ekstrem ti len annen? Fra å ligge i godstolen til å bli såkalt treningsnarkoman? Det er jo ikke bærekraftig, start med en tur ut hver dag, trapp opp etterhvert

Anonymous poster hash: 87740...f47

[AnonymBruker]

Skal du bli treningsnarkoman så må du elske det du gjør. Hvis du må drive å motivere deg foran hver økt har du ikke en sjanse..

Glad jeg har interesser som gjør det enkelt å holde kroppen i form. Jeg elsker å gå mye i naturen. Høye fjell, tung oppakning i skog & mark, sykle langt gjennom skogsbilveier etc. Så får mye gratis der i motivasjon.

Jeg merker meg de som ikke har noen slike interesser, men liker best tven i sofaen, detter av lasset ofte om de trener på et gym. De har ingen ekte glede av det. Gjør det kun for å holde kroppen i form. Så når motivasjonen synker..så faller de gjennom.

Anonymous poster hash: 424df...d1f

[Gjest Runforit]

Fokuset ditt er feil. Du ser kun på den "gamle" kroppen din og ønsker deg dit, men ikke fordi du var i god form, men fordi du savner hvordan du så ut. I tillegg sier du at du var en treningsnarkoman, men var du det fordi det var en bestettelse eller fordi faktisk likte det du drev med?

Du må iallefall starte med babysteps. Du kan ikke forvente å klare å trene 7 dager i uka på samme nivå som du en gang var på. Du må starte på scratch med 3 økter i uka som du SKAL gjennomføre på lik linje som om du går på jobb/skole. Aller helst en treningsform du faktisk finner noe glede i og som du kjenner at du vil avansere i.

Etterhvert så blir det innarbeidet som en rutine. Og det er der du må starte. For det er faktisk ikke gøy å starte å trene når en er i dårlig form. Treningsgleden kommer når du begynner å bli flink i det du gjør og når det ikke er hardt, jævlig og tungt med hver økt lenger.

Da jeg startet å jogge var det jævlig! Jeg hveste som en strandet hval og stølheten etter en joggeøkt var som tortur. Treningsglede og overskudd var fremdeles noe jeg tenkte på som en myte.

Men jeg presset på med å gjennomføre uke etter uke inntil det en dag løsnet og jeg klarte å løpe 3(!!!) km i strekk. Var så stolt at jeg holdt på å sprekke. Og med den presentasjonen så kom gleden og den indre motivasjonen til å pushe på inntil jeg en dag tok mila.

I dag, 6 år etter, så er joggingen like naturlig som morgenkaffen og jeg løper hva morgen i snitt 4-5 mil i uka, selv som gravid i uke 26.

Endret 27. april 2015 av Runforit

[Gjest The damned]

Jeg synes det ofte er litt mye fokus på at det skal være gøy, men det er ikke alle som synes at det å trene er gøy.

Men det er viktig at man finner noe man synes er greit og gjennomførbart. I hvert fall i begynnelsen kan det være veldig tungt.

Jeg har vært en sofagris lenge, og trening var et ork. Kom aldri i gang, for jeg synes ikke at det er gøy. Begynte å trene litt for ca 2 måneder siden, og det gikk tregt i begynnelsen. Men jeg bestemte meg for å slutte å ha fokus på at det skulle være gøy. Jeg skulle bare gjennomføre det. Først klarte jeg bare to økter i uka. Nå klarer jeg 3-4 økter, og begynner å kjenne at det er greit å trene og jeg liker hvordan jeg føler meg.

Så treningsgleden kommer etter hvert når man begynner å kjenne og se resultater.

Jeg ble bare lei av å være i dårlig form, lei av å være misfornøyd med kroppen min og tenker på helsa. Alle de tingene er motivasjon for meg.

Tenker at målet ikke burde være å bli treningsnarkoman, men å begynne i det små. At man finner noe som er gjennomførbart og som man ser for seg at man vil fortsette med

For meg hjelper det å lese om trening og kosthold. Da blir jeg enda mer motivert.

Endret 26. april 2015 av The damned

[AnonymBruker]

Det viktigste med alt en vil starte med/fullføre i livet er å gjøre det til vaner. Imponerende hvordan kroppen din venner seg til nye vaner. Når jeg var vant til å trene 4-5 ganger i uken, fikk jeg nesten fysisk vondt de gangene jeg ikke fikk trent som vanlig. Var ikke fordi jeg synes det var spesielt morsomt, annet enn at det til slutt føltes deilig å svette og kjenne seg i grei form.

Man får til slutt dårlig samvittighet hvis man går glipp av en dag med trening osv. Blir litt som de vanene man har med å dusje, pusse tenner, osv osv. Føles feil å plutselig avvike fra en vane som sitter litt dypt.

Det eneste er bare å tvinge seg til å komme i gang. Begynne rolig i starten så klart, nok til at man klarer å fullføre. Og så tvinge seg selv til å fullføre planlagt treningsdager, til slutt trenger du ikke tvinge deg selv opp av sofaen lenger, kroppen blir så vant til rutinene at det føles helt greit å trene.

Vil tro du vil falle tilbake til å bli en treningsnarkoman, ettersom du jobber med disiplinen, holdningen til trening og blir kjent med nye vaner.

Blir litt som at når kroppen blir vant til å ligge på sofaen, spise godis og se tv hele kvelden, føles det vondt og rart å ikke skulle gjøre det. Sånn er det med treningsfolk også. De er så vant til å trene så så mye at det vil føles helt feil å ligge på sofaen. Ville blitt altfor rastløs og heller løpt ut for å trene.

Alt handler om vaner. Derfor er det viktig å være bevisst hva man gjør OFTE i hverdagen, fordi en uke med litt dårlig energi og lyst, kan føre til mange måneder med sofasliting. Nettopp fordi kroppen venner seg til vanene, og så klart, vi liker det komfortabelt. Derfor vil jeg også påstå det er enklere å falle i sofagris tilværelsen, enn treningsnarkoman.

Fullstendig mulig, men krever også disiplin.

Anonymous poster hash: 771e9...34c