Når er det på tide å bli "voksen"?

[AnonymBruker]

Når man får barn? Når man gifter seg? Når man flytter sammen? Når man når et visst alderstrinn?

Hva synes du?

Jeg har selv kommet til et punkt hvor jeg føler meg voksen og vil ordne opp i livet mitt. Lei av å leve fra lønn til lønn, lei av festing hver helg, lei av ungdomstilværelsen kan man vel si. Min kjæreste er ikke helt der, men jeg gidder ikke tvinge ham til noe.

Anonymous poster hash: 847fa...a04

[Gjest Faerunpedia]

Hva innebærer det å bli voksen da? For meg betyr det å forsørge seg selv og ta ansvar for eget liv, ikke noe mer:)

[AnonymBruker]

Det er jo ingen fasit på det, noen gjør det veldig tidlig (enkelte av mine venner etablerte seg da de var 20), andre midt i mellom og andre mye senere og så har du noen som ikke ønsker å etablere seg i det hele tatt. Så kommer det jo an på om man er i posisjon til å etablere seg. Man må jo ha en partner og i dagens Norge bør begge ha svært gode jobber om man vurderer barn i mine øyne.

Uansett syntes jeg ikke det er noe man bør stresse med, jeg har ikke tro på at man "plutselig" blir voksen i betydning av etablert, hvorfor ikke bare ta det som en overgang? Og man må ikke slutte å feste, men det behøver ikke lenger være like ofte eller like hardt. Må man drikke like mye og feste hver helg for eksempel? Selv er jeg f. eks. over 30 og fester da titt og ofte for det, men jeg drikker betydelig mindre enn før og det er ikke hver helg lenger.

Anonymous poster hash: d69bf...d36

[AnonymBruker]

Jeg personlig synes det er greit å begynne å roe ned når man nærmer seg eller er i midten av 20-årene.

For meg var det da jeg begynte å bli lei hard festing hver helg, og byen begynte å bli mer slitsomt enn gøy.

Ons og det å rote med fremmede på byen, som før hadde vært morsomt, begynte å gjøre meg kvalm bare av tanken. Tror jeg bare fikk høyere moral og andre verdier, noe som er veldig godt.

Det betyr ikke at jeg har slutta helt med fest og moro, men det er sjeldnere. Heller ikke at jeg ønsker meg barn og ekteskap enda heller, men er vel det å gradvis bli voksen. Setter mer pris på å ha en kjæreste å være med i helgene f.eks.

Jeg tror det skjer noe med mange mot midten av 20-årene, har merket det på vennene mine også. De er ganske lik meg. Ikke at man nødvendigvis bør etablere seg for resten av livet, men at planleggingen av og grunnlaget for voksenlivet begynner å legges. Mange i dag har jo tross alt vært på fylla og ligget rundt fra de var 16-17, man blir jo lei etter noen år.

Anonymous poster hash: 1a7fe...da8

[AnonymBruker]

De som studerer hvert fall. Det er sinnsykt barnslig å ofre studielånet bare for å dra på fylla og være "kul".

Og for de som er i jobb gjelder jo det samme der. Drit i å dra på fylla dagen før jobb og ring inn syk fordi du er fyllesyk.

Og når man starter å bli ansvarlig for sin egen økonomi. Det er vel som oftest studenter og når man først kommer ut i jobb da.

Anonymous poster hash: f5afd...1d3

[fullførsetningen]

Jeg tenker at det er en gradvis prosess. Man er ikke helt voksen før man har samboer. Da må man roe seg ned.

[Meridian]

Det er noe som heter "Når man slutter å leke er man ikke voksen, da er man død."

Å være voksen vil si å ta ansvar for sitt liv, men samtidig er det viktig å ha det moro og å finne barnet i seg.

Det er så individuelt når man blir voksen, så det er det ingen fasitsvar på.
Noen blir voksen veldig tidlig, mens andre aldri blir voksne.

Endret 25. april 2015 av Bølle

[Gjest Kili]

Aldri. Lenge leve barnsligheten ;D Voksenlivet blir for kjedelig i lengden.

[AnonymBruker]

Når man begynner å ta ansvar for eget liv. Både økonomisk og annet.

Anonymous poster hash: 3bc47...932

[AnonymBruker]

Aldri. Lenge leve barnsligheten ;D Voksenlivet blir for kjedelig i lengden.

Kan være barnslig selv om man er voksen. Har du jobb, betaler dine egne regninger, og ikke løper til mamma hver gang du trenger noe så er du voksen

Anonymous poster hash: 3bc47...932

[AnonymBruker]

Nja. Kan ikke prate for andre enn meg selv, men jeg føler i en alder av 25 at jeg ikke er så gira på å dra på fylla hver helg nå. Tidligere kunne jeg glatt dra ut 2-3 ganger hver uke med venner, men det interesserer meg ikke så veldig. Jeg har mer lyst å gjøre andre ting, orker ikke være bakfull hele tiden.

Man må kjenne på det selv, synes jeg. Bare fordi jeg roer meg ned når jeg er 25, betyr det ikke at alle andre må det. Mine foreldre etablerte seg tidlig, og tar igjen (nå som alle barna er voksne og har flyttet hjemmefra) det "tapte" med at de koser seg ofte og gjør litt "ungdommelige" ting da.

Anonymous poster hash: b491b...11a

[AnonymBruker]

Nja. Kan ikke prate for andre enn meg selv, men jeg føler i en alder av 25 at jeg ikke er så gira på å dra på fylla hver helg nå. Tidligere kunne jeg glatt dra ut 2-3 ganger hver uke med venner, men det interesserer meg ikke så veldig. Jeg har mer lyst å gjøre andre ting, orker ikke være bakfull hele tiden.

Man må kjenne på det selv, synes jeg. Bare fordi jeg roer meg ned når jeg er 25, betyr det ikke at alle andre må det. Mine foreldre etablerte seg tidlig, og tar igjen (nå som alle barna er voksne og har flyttet hjemmefra) det "tapte" med at de koser seg ofte og gjør litt "ungdommelige" ting da.

Anonymous poster hash: b491b...11a

2-3 ganger i uka med mye alkohol over en lengre periode er vilt syntes jeg. Da bør man vurdere hvor mye man drikker uansett alder.

Anonymous poster hash: d69bf...d36

[AnonymBruker]

Når noen kaller deg "dame" istedenfor jente.

Anonymous poster hash: 6df0c...b85

[Gjest Kili]

Kan være barnslig selv om man er voksen. Har du jobb, betaler dine egne regninger, og ikke løper til mamma hver gang du trenger noe så er du voksen

Anonymous poster hash: 3bc47...932

Jeg har ikke jobb, men jeg betaler egne regninger og løper ikke til mamma for hver gang. Nekter ikke hjelp hvis hun absolutt vil hjelpe med noe. Jeg hjelper mye henne pga sykdom. Så jeg er vel en barnslig voksen.

Endret 25. april 2015 av Kili

[AnonymBruker]

Jeg har ikke jobb, men jeg betaler egne regninger og løper ikke til mamma for hver gang. Nekter ikke hjelp hvis hun absolutt vil hjelpe med noe. Jeg hjelper mye henne pga sykdom. Så jeg er vel en barnslig voksen.

hah jeg har foreldre som bestemmer at de skal betale regningene mine hvis de vet jeg har dårlig råd, eller kommer løpende med hvitevarer o.l. Så jeg holder helt kjeft om økonomi for tiden. Man skal jo hjelpe sine foreldre når de blir eldre, skulle bare mangle.

Anonymous poster hash: 6df0c...b85

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er en gradvis prosess. Man er ikke helt voksen før man har samboer. Da må man roe seg ned.

Og hvis man aldri får samboer? Jeg kommer aldri til å få det siden menn ikke liker meg og jeg er 33. Er jeg ikke voksen jeg da?

Anonymous poster hash: df603...3bc

[fullførsetningen]

Og hvis man aldri får samboer? Jeg kommer aldri til å få det siden menn ikke liker meg og jeg er 33. Er jeg ikke voksen jeg da?

Anonymous poster hash: df603...3bc

Hmm, jeg burde kanskje moderert utsagnet en smule, men du står ihvertfall fritt til å ikke være det. Altså, du har langt flere muligheter til å gjøre akkurat det som passer deg om du skulle få lyst til å gjøre hva nå enn det skulle være. Slike muligheter ville du ikke nødvendigvis hatt om du hadde en samboer. Og enda mindre hvis du hadde hatt unger.. grøss og gru!

[AnonymBruker]

Takk for mange gode og reflekterte svar.

Jeg føler nok litt på den at jeg ikke orker å være fyllesyk hele tiden, byen er ganske kjedelig, samtidig som jeg ikke er helt klar for ekteskap og barn enda. Kjæresten min sierhan er lei av å være fyllesyk, men når helgen kommer så er han helt klar for å gå ut igjen. Så der er vi litt forskjellige. Mener ikke at man skal bli helt etablerte med barn og Volvo i midten av tyveårene, men noe roer man vel ned.

Angående det om at man er voksen når man er samboer, så ble jeg samboer som 18-åring, og jeg var ikke mye voksen på den tiden.

Anonymous poster hash: e6021...a02

[AnonymBruker]

Jeg synes man bør vær ansvarlig for seg selv når man er rundt 20

Anonymous poster hash: 8e5ce...61d

[AnonymBruker]

Alt det der gjorde jeg allerede da jeg var 14 - altså ha kontroll over økonomien og fordele pengene utover/spare, ta ansvar for meg selv og å droppe festing.

Jeg har også måttet ta ansvaret for slike ting som å skaffe meg jobb/stipend, bolig etc. siden jeg flyttet hjemmefra da jeg var 16. Aldri vært blakk i slutten av måneden og i en alder av 30+ har jeg vel hatt hangover max 5 ganger.

Ser ikke på meg selv som supervoksen allikevel, siden eventuelle uventede bonuspenger går til leker, godteri og plastsmykker. Selv om jeg er gift og har barn (en toåring med mer lego, duplo, dinosaurer og my little pony enn noe barnehagebarn noengang har ønsket seg...selv om mamma leker mer med dem enn hun gjør.)

Anonymous poster hash: a05eb...c75