Ble ikke mde på 1`ste skoledag!?

[Gjest Anonymous]

Hei, jeg har en gutt som startet i første klasse i går. Jeg har en samboer, vi har vært sammens i tre år nå. Han visste at han var ønsket der med meg og gutten. Hadde en noe opprivende diskusjon om dette for noen måneder siden. Det var også i forbindelse med barnehage avsluttningen til min sønn. Han skulle ha fremvisning, og for gutten var dette en veldig stor dag. Min sambo hadde ikke noen lyst å være med på dette.Jeg sa til han at dette var noe jeg forventet, vi kom også inn på første skoledag, krever ikke mye av han ellers, og han har ikke tatt særlig initiativ selv. Men han ble med på avsluttningen i barnehagen. Han har vært bortreist en tid nå, noe som ikke er vanlig da han mesteparten av tiden er hjemme. Jeg har nevnt mange ganger at tenk nå nærmer det seg skoledagen. Han har ikke vist noe interesse. Men jeg orket ikke å mase og lage noen ny stor diskusjon om dette. Tenkte at kanskje han ville finne utav seg selv at han ville være med. Så kom dagen, han ble ikke med, sa senere at han var veldig trøtt etter reisen og at han trengte å sove osv.

Jeg tok det bra helt inntill vi kom frem til skolen, "alle andre" hadde pappaer der, stefedre, bestemødre.... Gutten min så en mann som gikk forbi, han spurte hvem er det? Nei det er nå bare en mann, svarte jeg. Kanskje det er pappaen min? Sier han. Ble så trist ville bare gråte, synes det var så urettferdig at han som ikke har en pappa (de har ingen kontakt), men som faktisk har en stepappa skal ha det sånn. Er det jeg som er helt på bærtur, har tenkt mye på å bli alene med gutten min igjen etter dette?

[Gjest Tabby]

Da datteren min begynte på skolen var ikke stefaren med, bare pappaen hennes. Stefaren måtte jobbe, og så lenge det krasjer slik så gjør det det. Det er andre viktigere ting å spare fridagene til mener jeg, som sykdom. Da stesønnen min begynte på skolen var det mammaen og pappaen hans som fulgte ham. Hadde selvfølgelig vært kost å kunne vært der sammen, men noe er ok for barnet å ikke dele med så mange også tror jeg.

Om ikke stefaren vil involvere seg i stesønnen så kan du ikke tvinge det frem. Da får du si at det forventer jeg at en stefar gjør, vil ikke du det så er det best å gå fra ham da... Eller? Man kan uansett ikke bestemme hva andre skal føle, mene eller gjøre. Sånn er det bare. Og du som mor kan prøve å vinkle det med manglende kontakt med far på en måte som ikke føles så ille for gutten.

Det er jo ikke greit dette her for en liten gutt å forstå.

[Gjest Anonymous]

Da datteren min begynte på skolen var ikke stefaren med, bare pappaen hennes. Stefaren måtte jobbe, og så lenge det krasjer slik så gjør det det. Det er andre viktigere ting å spare fridagene til mener jeg, som sykdom. Da stesønnen min begynte på skolen var det mammaen og pappaen hans som fulgte ham. Hadde selvfølgelig vært kost å kunne vært der sammen, men noe er ok for barnet å ikke dele med så mange også tror jeg.

Om ikke stefaren vil involvere seg i stesønnen så kan du ikke tvinge det frem. Da får du si at det forventer jeg at en stefar gjør, vil ikke du det så er det best å gå fra ham da... Eller? Man kan uansett ikke bestemme hva andre skal føle, mene eller gjøre. Sånn er det bare. Og du som mor kan prøve å vinkle det med manglende kontakt med far på en måte som ikke føles så ille for gutten.

Det er jo ikke greit dette her for en liten gutt å forstå.

Men stefaren var ikke opptatt og han har ingen som helst kontakt med sin pappa. Derfor er jeg og du i helt forskjellige situasjoner! For det andre så har jeg ALDRIG yttret et ord om dette til min sønn!

[millemei]

Jeg synes ikke du er på bærtur i det hele tatt, og skjønner veldig godt din frustrasjon.

Dette ville fått meg også til å revurdere forholdet. Han har valgt å flytte sammen med en liten familie, ikke bare en kjæreste - og da må han også gjøre sitt for å bli en del av HELE familien. Han blir automatisk en farsfigur og et forbilde.

Det er ikke bare bare å finne ny kjærlighet når man har barn, men det finnes menn der ute med nok plass i hjertet sitt til også å gi noe av seg til din sønn også.

Snakk skikkelig med samboeren din, prøv å forklare ham at han faktisk er en pappa når dere lever slik dere gjør - og at han må ta konsekvensen av det.

Så får vi håpe på at han forstår og bedrer seg...

Lykke til...

[Gjest Tabby]

Om det er ganske så forskjellige situasjoner så kan jeg vel allikevel få si hva jeg synes vel?

Du har aldri ytret ett ord om dette til gutten sier du, men det kan jo kanskje hende at han plukker opp ting du ikke regner med at han får med seg? Som din sinnstemning, om du diskterer dette med stefaren osv?

Ellers har vi vel alle forhåpninger til hva den andre voksne i forholdet skal og ikke skal gjøre, og kan man ikke finne seg i det den andre mener så mener jeg at forholdet ikke er liv laga.

Hadde min samboer ikke brydd seg noe om datteren min så hadde han heller ikke vært samboeren min i dag... Brutalt ja, men ungen min kommer først. Nå er jeg heldig med min samboer, men jeg var litt innvolvert i en annen før jeg traff sambo og han viste ingen stor interesse for min datter og jeg fant da ut at han ville ikke jeg ha i livet mitt...

[Gjest Anonymous]

Om det er ganske så forskjellige situasjoner så kan jeg vel allikevel få si hva jeg synes vel?

..

Ja det er klart! Å jeg har å lov å svare deg:)

[Gjest Tabby]

Klart du har. Bare leste svaret ditt litt fort og tolket det dithen at du bare ville ha svar fra andre i samme situasjon.

Uansett føler jeg med sønnen din. Men jeg ville nok vurdert hvordan stefaren var i dagliglivet. Viser han ingen interesse der heller ville jeg avsluttet forholdet. Viser han bra med interesse i det daglige ville jeg tenkt som så at dette går i glemmeboka.

[Nana]

Jeg har selv vært steforelder og jeg ville sett på det som en ære å bli spurt om å være med på en sånn dag! Og som en selvfølge (så lenge det er greit for barnet og biologisk mor/far).

[Twigi]

Jeg er gift med pappan til begge ungene mine. Han har en jobb som gjør at han ikke har hatt muligheten til å være med på første skoledag. Synd, men sånn er det bare. Tror nok du har sett litt syner når du tror at "alle" andre har med seg pappan sin.

Men bortsett fra det, så høres det ut som problemstillingen kanskje er litt videre enn dette, og at manglende oppmøte her bare er et symtom? Da bør du kanskje i såfall ta tak i kjernen i problemet?

[Gjest Embla s]

Selv om mange har med både mamma og pappa første skoledag, er det også mange som kun har med en. Ingen (?) tenker over det eller syns det er rart. Foreldrene er jo ikke i fokus den dagen i det hele tatt, de er jo kun med i bakgrunnen.

[Gjest Chrizzy]

Jeg hadde tenkt på ungen, ikke hva andre syntes. Jeg mener hvordan det vil være for ungen å vokse opp uten at det finnes noen aktiv mannsfigur som er der for han? Men det spørs jo på hvordan han er ellers, det er vel sum sumarium som avgjør.... Men hørtes ut som om han var lite aktiv, det må være kjempe trist, fordi man ønsker jo å legge ting til rette slik at barna får så mye som mulig av det de behøver i støtte osv. Håper alt går bra, men om du forventer deg at han stiller opp på slike ting så må du kanskje komme til en enighet med han om hva han har tenkt å gjøre, å så finne ut deretter hva du vil?

[Gjest Anonymous]

:evil: Ærlig talt. Første skole dag skjer bare en gang, og jeg hadde i høyeste grad forlangt at stefaren skulle vært med, om det hadde vært en stefar i bildet da.

Blir sååååå ergelig fordi de viser at de rett og slett ikke bryr seg. Glemmer helt at barn blir såret av dette her.

Hadde ikke godtatt noen unskyldninger om at han hadde vært trøtt eller skulle jobbe.

Man vet leeeeeeenge i forveien når den dagen er, så da går det an å ta seg fri. F.eks bruke en feriedag til dette om det var arbeidsdag.

Ja, hadde det vært meg ville jeg gitt ham et ultimatum.

[Gjest Gjesta]

Hvis gutten din ønsket å ha stefaren med på første skoledag, og stefar likevel ikke dukker opp, så syns jeg det vitner om lite modenhet og altfor lite interesse for gutten fra stefars side.

Første skoledag er stort - og selvom det ikke er en selvfølge for alle at pappaene skal være med denne dagen, så er det faktisk guttens ønsker som må telle mest!

Hvis dette bare er ett eksempel på samboern dins manglende interesse for sønnen din, så syns jeg faktisk du bør ta dette opp med han - og si som du føler; at du forventer at han stiller opp for gutten din, og hvis ikke, så må du vurdere forholdet deres.

Det er som flere sier her - den dagen du og denne mannen ble samboere, så ble han ikke bare samboer med deg, men også med sønnen din. Skal han være sammen med deg, så blir han automatisk stefar for sønnen din - og det medfører et ansvar!

Jeg håper dere finner ut av dette her snarest!

K

[Gjest Anonymous]

Har sittet og lest det som har blitt skrivd her nå. På en måte er jeg enig og på en måte er jeg uenig....

Jeg har selv en sønn som går på skolen og har en stefar. Riktignok har stefaren hans deltatt på det meste av aktiviteter o.l som gutten er med på. Men jeg har aldri forlangt det av han eller at han skal bruke penger på sønnen min. Dette er noe han selv må avgjøre om han vil være med på.

MEN, da vi ble sammen så gjorde jeg det helt klart for han at sønnen min kom først for meg og at jeg satte pris på at han inn i mellom kunne gjøre ting sammen med oss.

Det jeg skal frem til er vel at du skal ikke være nødt til å forlange av samboeren din at han skal delta på ting i forbindelse med sønnen din, det skal være naturlig for han. Om det ikke er det, så kan du kanskje tenke etter om det er sånn du vil ha det. Om det er dette som er det beste for sønnen din. For ja, sønnen din ønsker seg nok en farsfigur og han trenger det. Om det er som du skriver hjemme hos deg, så skjønner jo gutten at stefaren er totalt uinteresert....og det sårer han...

Må jo også få si at jeg skjønner at det ikke er noen lett situasjon du er i. Var i en noe lignende en for tre år siden.... Det varte ikke lenge, men det har vel også noe med at da jeg var jentunge så hadde jeg en stefar som ikke brydde seg noe om meg og broren min. Og sånn ville ikke jeg at sønnen min skulle ha det.

Ønsker deg lykke til.. dette er ikke lett..

[Gjest Anonymous]

Flott skrevet siste Gjest-

Samboeren min er også stefar og som siste gjest skriver har jeg heller aldri krevd noe som helst men det har blitt sånn naturlig.- og godt er det , eller så tror jeg det aldri hadde fungert.

Det er ekstra vanskelig for stefedere som ønsker og være innvolvert. Ikke har de krav på fridager, ikke får de sykesdager og de ahr ingen rettigheter, men allikevel er det noen som tar fult ansvar - sånn som sambo og det står det respekt av.

Jeg skjønner godt du synes det var sårt og sitte der alene, vi hadde også første skoledag i forige uke og etter og ha snakket med en del av mødrene og fedrene sa de som kom alene at de følte seg ganske små :-? de og ....

Jeg og min sambo hadde aldri fungert hvis han ikke tok ansvar sammen med meg for som andre har skrevet kommer minien først.

[Ulrikke]

Jeg er stemor, og så lenge det er i orden for barnas mor, så er jeg med overalt, jeg "Vi" blir invitert på barnehageavslutninger, skoleavslutninger og fotballkamper - og når mellomstemann starter på skolen neste høst, så tror jeg både han og jeg synes det er en selvfølge at jeg skal være med. Så får han heller ha med seg fire foreldre, det er da ikke SÅ uvanlig nå for tiden det?

Problemet er selvfølgelig de som Gamle Alex nevner... At man tar ansvar, stiller opp på det man kan, men man har ingen rettigheter, ingen krav på fri osv... Det er en vanskelig balansegang.

Til hovedinnlegger: jeg ville reagert kraftig i din situasjon, hvor han ikke var opptatt, men bare ville sove... Særlig siden gutten ikke har kontakt med faren sin, da blir ansvaret på "ste" enda større, ihvertfall i mine øyne... Du må spørre ham om han ikke er interessert i å ta aktivt del i guttens liv - og hvis svaret er nei, så må du vurdere om det er sånn du vil at gutten skal ha det...

[kimmi]

min stesønn hadde med seg både mor og far på første skoledag. han har både stefar og meg som stemor, men vi var altså ikke med. tror dette fungerte godt for alle parter. det har egentlig ikke vært noe tema heller, for det er jo de som er foreldrene og derfor er det naturlig at de følger dersom dette er mulig.

jeg og stefar var på jobb mens mor og far tok seg fri - dersom det var noen som lurte på det....