AnonymBruker Skrevet 24. april 2015 #1 Skrevet 24. april 2015 Er gift med en nederlender og vi er bosatt i Norge, har små barn. Nå har det dukket opp en svært god jobbmulighet for min mann i hjemlandet og spørsmålet om å flytte dukker opp. Jeg har alltid likt landet og kulturen svært godt, og vært åpen for å kunne flytte dit på et tidspunkt. Men nå som det er en reell sjanse for at det kan skje så er jeg/vi betenkte. Økonomien og rettigheter/ordninger er bedre her i Norge, men samtidig føler jeg at kulturen i Nederland er mer sosial, inkluderende og berikende enn det den norske er. Det er bla større aksept for å la folk leve sine egne liv, uten stadige reguleringer og innblanding fra staten. På godt og vondt. Det er mindre hysteri og stigmatisering blant folk, de er mer jordnære og liketil enn det nordmenn er. Jeg skulle selv ønske jeg hadde hatt mulighet til å bo i landet når jeg var yngre, men det ble aldri noe av. Og nå tenker jeg at barna har en unik sjanse til å lære seg landet og kulturen og kjenne. Men så er jo alt veldig trygt og godt her i Norge da, så føler egentlig det er galskap å flytte. Hva tenker dere, hvor ville dere bodd? Er vi gale som vurderer dette i det hele tatt? Kan nevne vi har ganske stort nettverk der (venner og familie), samme som her. Barna er under 2 år.Anonymous poster hash: 3c38c...cb5
AnonymBruker Skrevet 24. april 2015 #2 Skrevet 24. april 2015 Er det overhodet noe å vurdere? Hadde jeg vært deg ville jeg bestemt meg på flekken og sagt vi flytter! Anonymous poster hash: 73063...ff8 7
AnonymBruker Skrevet 24. april 2015 #3 Skrevet 24. april 2015 Er det overhodet noe å vurdere? Hadde jeg vært deg ville jeg bestemt meg på flekken og sagt vi flytter!Anonymous poster hash: 73063...ff8 Hvorfor føler du deg så sikker?Anonymous poster hash: 3c38c...cb5
debattanten Skrevet 24. april 2015 #4 Skrevet 24. april 2015 Jeg kan veldig godt forstå at det frister å flytte i fra Norge. Uten at jeg skal si så veldig mye da jeg ikke helt har grunnlag for å mene så mye, så har jeg i hvert fall en del kollegaer som har flyttet i fra Europa og til Norge. Stort sett tyskere og nederlendere, ofte da pga overbefolkning blant annet. Nå er det jo et godt jobbtilbud på bordet her da, så saken er kanskje litt annerledes...
AnonymBruker Skrevet 24. april 2015 #5 Skrevet 24. april 2015 Jeg har bodd i Nederland, og i din situasjon hadde jeg nok flyttet ned for et par år nå, men ikke permanent. Det er flere grunner til at jeg ikke ville velge å bo permanent i Nederland. Til dels dels er det økonomien, til dels at samfunnet er mye mer konservativt enn det virker (du vet sikkert selv at det for eksempel er veldig mye mer vanlig der enn her at kvinner jobber deltid, og det påvirker en del ting). Hvor skal dere evt. flytte? Hvis det er utenfor Randstad, er det ofte ganske dødt og uinteressant. Samtidig er jo Nederland et flott land, nederlendere er ganske like nordmenn og jeg ville absolutt ha brukt sjansen til å gi familien muligheten til å bo der også. Anonymous poster hash: 83c2c...11f
AnonymBruker Skrevet 24. april 2015 #6 Skrevet 24. april 2015 Selvfølgelig fordeler og ulemper med begge steder Jeg har bodd noen år i Nederland, og tenker at hvis jeg skulle flytte dit med mine barn, ville jeg savnet at de kunne vokse opp med naturen som en integrert del av livet selv midt i Oslo. Ikke så lett å forklare bedre. Ellers er jeg også enig med det du skriver. Den sosiale og mer interasjonale delen de får med seg der er nok også gull verdt.Anonymous poster hash: 6c712...b3a
AnonymBruker Skrevet 25. april 2015 #7 Skrevet 25. april 2015 Jeg har bodd i Nederland, og i din situasjon hadde jeg nok flyttet ned for et par år nå, men ikke permanent. Det er flere grunner til at jeg ikke ville velge å bo permanent i Nederland. Til dels dels er det økonomien, til dels at samfunnet er mye mer konservativt enn det virker (du vet sikkert selv at det for eksempel er veldig mye mer vanlig der enn her at kvinner jobber deltid, og det påvirker en del ting). Hvor skal dere evt. flytte? Hvis det er utenfor Randstad, er det ofte ganske dødt og uinteressant. Samtidig er jo Nederland et flott land, nederlendere er ganske like nordmenn og jeg ville absolutt ha brukt sjansen til å gi familien muligheten til å bo der også. Anonymous poster hash: 83c2c...11f Det med at samfunnet er mer konsevativt enn det ser ut til er jeg enig i. I utgangspunktet har jeg ikke problemer med det, da jeg stort sett har jobbet deltid her i norge. Har en utdannelse som bare gir jobber man sjelden orker å stå 100% i over lang tid. Samtidig trives jeg jo i jobben jeg har nå og er litt redd for å si den fra meg, hadde nok måttet gå hjemme en god stund i nederland (lære språk osv) før det ville blitt mulig for meg å jobbe der.Ellers så synes jeg ofte holdningene der kan være litt sunnere, føler det på mange måter er bedre for kvinner der mtp at ingen forventer at man skal jobbe fullt og ha barn i tillegg. Her skal man klare alt hele tiden som kvinne. Føler på mange måter at kvinner (og menn) behandles mer med respekt der, den store kynismen som man ser mer og mer i norge med at ingen vil binde seg til forhold og at man vil leve singellivet så lenge det går, den har jeg sett mindre til der blant godt voksen folk. Det virker som samfunnet er mer orientert mot familie og fellesskap,enn det man ser i norge. Jeg tenker mer og mer at det er en god verdi.Anonymous poster hash: 3c38c...cb5
AnonymBruker Skrevet 25. april 2015 #8 Skrevet 25. april 2015 Selvfølgelig fordeler og ulemper med begge steder Jeg har bodd noen år i Nederland, og tenker at hvis jeg skulle flytte dit med mine barn, ville jeg savnet at de kunne vokse opp med naturen som en integrert del av livet selv midt i Oslo. Ikke så lett å forklare bedre. Ellers er jeg også enig med det du skriver. Den sosiale og mer interasjonale delen de får med seg der er nok også gull verdt.Anonymous poster hash: 6c712...b3a Det med naturen tenker jeg en god del på. Det ville blitt et stort savn ja..Anonymous poster hash: 3c38c...cb5
AnonymBruker Skrevet 25. april 2015 #9 Skrevet 25. april 2015 Bor selv i Nederland, gift med nederlender og har to barn. Bor her nå 7 år. Trives mye bedre her enn i Norge, og jeg var fra et område med flott natur Raskt helsesystem, personlig synes jeg barnehage ig skolesystem er bedre tilpasset individet, siden hver elev blir evaluert og passet på ang fremgang, bedre vær, mer åpen livsstil og mentalitet.Anonymous poster hash: 2de50...36a
AnonymBruker Skrevet 25. april 2015 #10 Skrevet 25. april 2015 Bor selv i Nederland, gift med nederlender og har to barn. Bor her nå 7 år. Trives mye bedre her enn i Norge, og jeg var fra et område med flott natur Raskt helsesystem, personlig synes jeg barnehage ig skolesystem er bedre tilpasset individet, siden hver elev blir evaluert og passet på ang fremgang, bedre vær, mer åpen livsstil og mentalitet.Anonymous poster hash: 2de50...36a Så spennende! Du beskriver godt det som jeg selv tenker. Kan jeg spørre hva som gjorde at dere bosatte dere i Nederland, og var det en vanskelig avgjørelse? Har det vært vanskelig å lære seg språket og bli kjent med folk der? (Utenom familie og etablerte kontakter)Anonymous poster hash: 3c38c...cb5
AnonymBruker Skrevet 25. april 2015 #11 Skrevet 25. april 2015 Jeg ville absolutt forsøkt å bo i Nederland en periode ja - folk er ofte mer åpne der selv om man også finner mer konservative verdier - hvis barna er små vel og merke slik at man ikke må ta dem ut av skolen (må man det så må man vurdere det i ennå sterkere grad syntes jeg, man kan ikke bare rive opp lokalmiljøet til barna). Er barna små nok så har dere en god mulighet nå, jeg tror det blir verre å få til hvis dere venter til barna blir større med tanke på at barna integrerer seg mer og mer med skole og venner. Men den store elefanten i rommet er dette med jobbmuligheter og ikke minst lønnsnivå, pensjonsordninger o.l. Selv om du får deg jobb i Nederland så må du vurdere lønnsnivået som ofte er betydelig lavere enn i Norge, selv for mange høyt utdannede. Ikke sikkert det gjelder din bransje men dette er noe du bør sjekke ut i forkant. Jeg syntes heller ikke det høres ut som en god ide å bli så avhengig av mannen din, flott at han kan tjene godt der, men om det skulle skje noe mellom dere senere så vil du stå i en dårlig posisjon med tanke på lavt lønnsnivå. Avhengig av hvor lenge du bor der er det heller ikke sikkert du beholder rettigheter til pensjon, arbeidsledighetstrygd o.l. i Norge. Anonymous poster hash: 17832...e98 1
AnonymBruker Skrevet 25. april 2015 #12 Skrevet 25. april 2015 Jeg ville absolutt forsøkt å bo i Nederland en periode ja - folk er ofte mer åpne der selv om man også finner mer konservative verdier - hvis barna er små vel og merke slik at man ikke må ta dem ut av skolen (må man det så må man vurdere det i ennå sterkere grad syntes jeg, man kan ikke bare rive opp lokalmiljøet til barna). Er barna små nok så har dere en god mulighet nå, jeg tror det blir verre å få til hvis dere venter til barna blir større med tanke på at barna integrerer seg mer og mer med skole og venner. Men den store elefanten i rommet er dette med jobbmuligheter og ikke minst lønnsnivå, pensjonsordninger o.l. Selv om du får deg jobb i Nederland så må du vurdere lønnsnivået som ofte er betydelig lavere enn i Norge, selv for mange høyt utdannede. Ikke sikkert det gjelder din bransje men dette er noe du bør sjekke ut i forkant. Jeg syntes heller ikke det høres ut som en god ide å bli så avhengig av mannen din, flott at han kan tjene godt der, men om det skulle skje noe mellom dere senere så vil du stå i en dårlig posisjon med tanke på lavt lønnsnivå. Avhengig av hvor lenge du bor der er det heller ikke sikkert du beholder rettigheter til pensjon, arbeidsledighetstrygd o.l. i Norge. Anonymous poster hash: 17832...e98 Det er ingen stor elefant, det er noe vi snakker åpent om hele tiden. Og ja det vil jo selfølgelig være uheldig om det skulle skjære seg mellom oss, mtp min økonomiske situasjon. Men det gjaldt jo for min mann også, han var helt avhengig av meg for en lang periode her før han selv fikk jobb. Og nå når jobbmarkedet er ustabilt her i landet (Inkl hans jobb), så er jo det en usikkerhet han lever med. Jeg mener nå også at livet er litt for kort til å være så redd for alt som kan skje, og at det å hele tiden skulle forsikre seg på alle bauer og kanter kan virke mot sin hensikt. Det er jo et paradoks at vi i Norge hvor det er så stort fokus på økonomisk trygghet, er et av landene hvor skilsmisseraten er høyest og hvor så mange familier går i oppløsning. Det er et vanvittig stort fokus på individet her og egoet. Det er ikke noe mange nordmenn tenker så mye over tror jeg, man er bare vant til at det er slik. Men jeg merker stor forskjell på holdningene til folk i Nederland, der innordner man seg mer og tar det som det er, får det til å fungere, samtidig som man lar folk leve sitt liv. Det er en mentalitet som jeg ikke ser her i landet. Når det er sagt, om vi flytter så tenker vi at det skal være permanent, at vi ikke flytter tilbake igjen. Men ingen vet hva som skjer i fremtiden, det er jo klart.Anonymous poster hash: 3c38c...cb5
AnonymBruker Skrevet 25. april 2015 #13 Skrevet 25. april 2015 Bor selv i Nederland, gift med nederlender og har to barn. Bor her nå 7 år. Trives mye bedre her enn i Norge, og jeg var fra et område med flott natur Raskt helsesystem, personlig synes jeg barnehage ig skolesystem er bedre tilpasset individet, siden hver elev blir evaluert og passet på ang fremgang, bedre vær, mer åpen livsstil og mentalitet.Anonymous poster hash: 2de50...36a Jeg mente ikke de voksnes savn av natur. Jeg mente at man ved oppvekst i Norge får et annet grunnlag for hva som er natur/ naturlig enn i Nederland. Anonymous poster hash: 6c712...b3a
AnonymBruker Skrevet 25. april 2015 #14 Skrevet 25. april 2015 Det med at samfunnet er mer konsevativt enn det ser ut til er jeg enig i. I utgangspunktet har jeg ikke problemer med det, da jeg stort sett har jobbet deltid her i norge. Har en utdannelse som bare gir jobber man sjelden orker å stå 100% i over lang tid. Samtidig trives jeg jo i jobben jeg har nå og er litt redd for å si den fra meg, hadde nok måttet gå hjemme en god stund i nederland (lære språk osv) før det ville blitt mulig for meg å jobbe der.Ellers så synes jeg ofte holdningene der kan være litt sunnere, føler det på mange måter er bedre for kvinner der mtp at ingen forventer at man skal jobbe fullt og ha barn i tillegg. Her skal man klare alt hele tiden som kvinne. Føler på mange måter at kvinner (og menn) behandles mer med respekt der, den store kynismen som man ser mer og mer i norge med at ingen vil binde seg til forhold og at man vil leve singellivet så lenge det går, den har jeg sett mindre til der blant godt voksen folk. Det virker som samfunnet er mer orientert mot familie og fellesskap,enn det man ser i norge. Jeg tenker mer og mer at det er en god verdi.Anonymous poster hash: 3c38c...cb5 Da er du nok typen som passer bedre der enn det jeg gjorde. Jeg så det helt motsatt selv, at jeg ikke fikk mulighet til å gjøre det jeg ville fordi ingen andre gjorde det og det var en naturlig forventning om at jeg ikke skulle jobbe fulltid. For meg ble det en usunn tvangstrøye og noe jeg syntes var synd for kvinner. Men jeg kunne heller aldri tenke meg å jobbe deltid, jeg ser familie som et felles ansvar og ikke noe kvinnen skal ta mesteparten av jobben med. Jeg kjente forøvrig en del som gikk på språkkurs etter å ha kommet til landet med mannen sin, og lærer man språket, er det greit å gå få jobb. Spesielt som nordmann har man både fordelen av et godt rykte generelt og av at språket kommer veldig raskt. Det er jo ikke til å stikke under en stol at andre folkegrupper kan bli møtt med litt andre holdninger. Anonymous poster hash: 83c2c...11f 1
AnonymBruker Skrevet 25. april 2015 #15 Skrevet 25. april 2015 Da er du nok typen som passer bedre der enn det jeg gjorde. Jeg så det helt motsatt selv, at jeg ikke fikk mulighet til å gjøre det jeg ville fordi ingen andre gjorde det og det var en naturlig forventning om at jeg ikke skulle jobbe fulltid. For meg ble det en usunn tvangstrøye og noe jeg syntes var synd for kvinner. Men jeg kunne heller aldri tenke meg å jobbe deltid, jeg ser familie som et felles ansvar og ikke noe kvinnen skal ta mesteparten av jobben med. Jeg kjente forøvrig en del som gikk på språkkurs etter å ha kommet til landet med mannen sin, og lærer man språket, er det greit å gå få jobb. Spesielt som nordmann har man både fordelen av et godt rykte generelt og av at språket kommer veldig raskt. Det er jo ikke til å stikke under en stol at andre folkegrupper kan bli møtt med litt andre holdninger. Anonymous poster hash: 83c2c...11f Ja jeg skjønner at det kan føles slik når man helst vil jobbe 100%. Jeg føler at den norske modellen blir en tvangstrøye for meg, da jeg ikke ønsker å jobbe mer enn 60-80%. Så det blir jo hva man foretrekker. Godt å høre at det er rimelig greit å få jobb om man kan språket, for jeg ønsker jo å finne meg en jobb der etterhvert. Fikk du jobb innen det du ønsket/var kvalifisert til? Og vet du hvilke områder det er greit å få jobb innen? Jeg er utdannet innen helse, men kunne gjerne omskolert meg.(har hørt at det finnes endel tilbud når det gjelder kveldsskoler/internettbasert utdanning).Anonymous poster hash: 3c38c...cb5
AnonymBruker Skrevet 25. april 2015 #16 Skrevet 25. april 2015 Så spennende! Du beskriver godt det som jeg selv tenker. Kan jeg spørre hva som gjorde at dere bosatte dere i Nederland, og var det en vanskelig avgjørelse? Har det vært vanskelig å lære seg språket og bli kjent med folk der? (Utenom familie og etablerte kontakter)Anonymous poster hash: 3c38c...cb5 Det var ingen vanskelig avgjørelse, jeg har selv bodd både i bygd og i Oslo i Norge og følte etter at jeg hadde vært her at det var noe spesielt jeg ville savne. MIn oppfatning er at folk her er mye mer åpne og ikke så dømmende som jeg opplever i kalde norden, selv om jeg kan kun basere dette etter å ha bodd i Norge og Sverige, så merker jeg stor forskjell. Alt er nært, man kan ofte sykle til jobb, man kan jobbe deltid eller fulltid så det er jo fleksibelt, barnehage blir ikke prakket på, man må ikke føde før 1 september for de som tenker på slikt, og det er generelt lettere å ikke være a4. Mannen har også en god stilling og jeg hadde som sagt ikke så mye å trakte etter i Norge. Språket er ganske likt skriftlig, og jeg synes ikke det har vært vanskelig. F.eks hvis du googler en avis så er jeg sikker på at du vil forstå mye av det som står der hvis du bare ikke tenker altfor avansert Nå jobbet jeg først flere år i internasjonal bedrift hvor alt gikk på engelsk så mista liksom mye tid der og begynte ikke å prate flytende før for et par år siden selv om jeg forstod alt. Folk er som sagt, synes jeg, mer åpne og interesserte enn hva nordmenn er. Nå er ikke jeg en veldig ekstrovert person men mulighetene er mange! Ang jobb så er det også lett å få seg en OK lønn så lenge man er norsk. Mange søker etter norske men da er det jo også innen evt salg, service, IT og drift osv. Jeg har selv erfaring innen IT og service samt en bachelor i Business administration så for meg har det ikke vært vanskelig, men som sagt, om du kan norsk hjelper det deg ofte på vei, selv om det ikke nødvendigvis er innen området du er utdannet i. Til slutt synes jeg mentaliteten er den største forskjellen. Jeg leser her på KG og jeg får vondt av hvor mye dømmende personer som sitter her inne. Ja, man skal ikke basere alt på internett og det gjør jeg heller ikke siden jeg har opplevd begge land både sosialt og på nett, men kan jo nevne ting som f.eks ammepress, ulike tanker om oppdragelse eller spørsmål om når man kan dra bort fra barna og hvordan man kan bli dømt nord og ned pga noe man selv velger utifra egen situasjon er noe jeg ikke har opplevd her.Her er det opp til deg, dine, deres situasjon. Jeg er veldig glad jeg var her da jeg fødte barna mine og ikke i Norge og at de får gå på skole her. Jeg mente ikke de voksnes savn av natur. Jeg mente at man ved oppvekst i Norge får et annet grunnlag for hva som er natur/ naturlig enn i Nederland.Anonymous poster hash: 6c712...b3a Jeg tror ikke jeg svarte til deg men noen hadde skrevet om naturen og TS skrev at hun kanskje hadde savnet det. Anonymous poster hash: 2de50...36a
AnonymBruker Skrevet 26. april 2015 #17 Skrevet 26. april 2015 Det var ingen vanskelig avgjørelse, jeg har selv bodd både i bygd og i Oslo i Norge og følte etter at jeg hadde vært her at det var noe spesielt jeg ville savne. MIn oppfatning er at folk her er mye mer åpne og ikke så dømmende som jeg opplever i kalde norden, selv om jeg kan kun basere dette etter å ha bodd i Norge og Sverige, så merker jeg stor forskjell. Alt er nært, man kan ofte sykle til jobb, man kan jobbe deltid eller fulltid så det er jo fleksibelt, barnehage blir ikke prakket på, man må ikke føde før 1 september for de som tenker på slikt, og det er generelt lettere å ikke være a4. Mannen har også en god stilling og jeg hadde som sagt ikke så mye å trakte etter i Norge. Språket er ganske likt skriftlig, og jeg synes ikke det har vært vanskelig. F.eks hvis du googler en avis så er jeg sikker på at du vil forstå mye av det som står der hvis du bare ikke tenker altfor avansert Nå jobbet jeg først flere år i internasjonal bedrift hvor alt gikk på engelsk så mista liksom mye tid der og begynte ikke å prate flytende før for et par år siden selv om jeg forstod alt. Folk er som sagt, synes jeg, mer åpne og interesserte enn hva nordmenn er. Nå er ikke jeg en veldig ekstrovert person men mulighetene er mange! Ang jobb så er det også lett å få seg en OK lønn så lenge man er norsk. Mange søker etter norske men da er det jo også innen evt salg, service, IT og drift osv. Jeg har selv erfaring innen IT og service samt en bachelor i Business administration så for meg har det ikke vært vanskelig, men som sagt, om du kan norsk hjelper det deg ofte på vei, selv om det ikke nødvendigvis er innen området du er utdannet i. Til slutt synes jeg mentaliteten er den største forskjellen. Jeg leser her på KG og jeg får vondt av hvor mye dømmende personer som sitter her inne. Ja, man skal ikke basere alt på internett og det gjør jeg heller ikke siden jeg har opplevd begge land både sosialt og på nett, men kan jo nevne ting som f.eks ammepress, ulike tanker om oppdragelse eller spørsmål om når man kan dra bort fra barna og hvordan man kan bli dømt nord og ned pga noe man selv velger utifra egen situasjon er noe jeg ikke har opplevd her.Her er det opp til deg, dine, deres situasjon. Jeg er veldig glad jeg var her da jeg fødte barna mine og ikke i Norge og at de får gå på skole her. Jeg tror ikke jeg svarte til deg men noen hadde skrevet om naturen og TS skrev at hun kanskje hadde savnet det.Anonymous poster hash: 2de50...36a Takk for langt og fint svar! Tror jeg har ganske lik oppfatning som deg om hvordan ting fungerer, og hva slags holdninger folk ofte har. Jeg tror det ville blitt en stor utfordring i begynnelsen da barna våre er nokså små og vi ikke vil få like mye hjelp av familie der som i Norge. I tillegg vil min manns jobb medføre endel reiseaktivitet, noe som gjør utfordringen enda større i begynnelsen. Men på sikt er jeg ganske sikker på at hverdagen og trivselen vil bli bedre der, enn i Norge. Likevel er jeg redd for at jeg tar noe fra barna ved å flytte, selv om de er små, klarer ikke helt sette fingeren på det.Anonymous poster hash: 3c38c...cb5
AnonymBruker Skrevet 27. april 2015 #18 Skrevet 27. april 2015 Takk for langt og fint svar! Tror jeg har ganske lik oppfatning som deg om hvordan ting fungerer, og hva slags holdninger folk ofte har. Jeg tror det ville blitt en stor utfordring i begynnelsen da barna våre er nokså små og vi ikke vil få like mye hjelp av familie der som i Norge. I tillegg vil min manns jobb medføre endel reiseaktivitet, noe som gjør utfordringen enda større i begynnelsen. Men på sikt er jeg ganske sikker på at hverdagen og trivselen vil bli bedre der, enn i Norge. Likevel er jeg redd for at jeg tar noe fra barna ved å flytte, selv om de er små, klarer ikke helt sette fingeren på det.Anonymous poster hash: 3c38c...cb5 .Noen ganger er det som du selv sier, vanskelig å sette fingeren på. Kanskje det nettopp er mer følelse. Prøver å tenke hva det evt kan være, siden jeg føler det er flere muligheter her. Ang utdannelse så må man ikke ha poenggrenser men kan gå på studiet man ønsker uten å ha 5.2 i snitt f.eks. Jeg som egentlig alltid gjøre noe innen psykologi men ikke hadde hjerne for matematikk og naturfag f.eks, kunne gjort det her nede. Og mer tilpasset nivået til barnet, mer muligheter for fulltid/deltidsstilling så barna ikke nødvendigvis fulle dager i barnehage. Hobbyer og interesser er mulig overalt, med mindre man bor i en større by i Norge så har man ikke slike muligheter der, men her er alt mulig! Lykke til med avgjørelsen Anonymous poster hash: 2de50...36a
AnonymBruker Skrevet 27. april 2015 #19 Skrevet 27. april 2015 Jeg hadde flyttet ned dit uten å tenke meg om. Vi har snakket om det på hjemmebane også. Jeg er mye i Nederland i jobbsammenheng og håper faktisk å få jobb i de nederlandske kontorene våre. Grunnen er enkel: landet er mer velsmurt enn Norge. Den eneste grunnen til at Norge er et bedre land, er at du her kan finne på en sykdom og leve av å se på Dr. Phil hele dagen (les: Naver). For oss som liker å jobbe, kan man ha det like bra i et hvilket som helst vest-europeisk land. Anonymous poster hash: 7c4e5...88f
AnonymBruker Skrevet 27. april 2015 #20 Skrevet 27. april 2015 .Noen ganger er det som du selv sier, vanskelig å sette fingeren på. Kanskje det nettopp er mer følelse. Prøver å tenke hva det evt kan være, siden jeg føler det er flere muligheter her. Ang utdannelse så må man ikke ha poenggrenser men kan gå på studiet man ønsker uten å ha 5.2 i snitt f.eks. Jeg som egentlig alltid gjøre noe innen psykologi men ikke hadde hjerne for matematikk og naturfag f.eks, kunne gjort det her nede. Og mer tilpasset nivået til barnet, mer muligheter for fulltid/deltidsstilling så barna ikke nødvendigvis fulle dager i barnehage. Hobbyer og interesser er mulig overalt, med mindre man bor i en større by i Norge så har man ikke slike muligheter der, men her er alt mulig! Lykke til med avgjørelsen Anonymous poster hash: 2de50...36a Så koselig å lese svaret ditt😊 Helt enig med det du skriver, er mange flere muligheter der både for store og små. Jeg tror det jeg kjenner på er det nære forholdet jeg har til min familie her, at det er det mine barn på en måte går glipp av ved å flytte. Men jeg vet jo at vi kommer til å holde god kontakt og besøke hverandre masse, så det er nok mer en sentimental følelse. Får mer og mer lyst til å flytte merker jeg. Det blir nok tatt en avgjørelse om ikke så lenge.. Anonymous poster hash: 3c38c...cb5
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå