Min mann mener dette ikke er utroskap...

[AnonymBruker]

Han hadde glemt å logge seg ut av mailen sin. Jeg så det var over 50 mail fra samme mail adresse, en adresse som ikke så jobbrelatert ut. jeg pleier ikke snoke, men noe tiltrakk min oppmerksomhet der og jeg klarte ikke la være. Det var mailer fra en kollega av han, en dame. I første mail var det bilde av et kjønnsorgan...dvs hennes... jeg ble helt satt ut og åpnet de andre febrilsk. Det var sexprat og kjønnsorganer, pupper osv. Han hadde sendt av seg. Jeg vil spy og kaste ut hele fyren, men han gråter, angrer, sier det kun har vært disse mailene, de har aldri "rørt" hverandre. Han sier han ikke er tiltrukket av henne, det var bare "spenningen"... Vi har to barn i barneskolealder, jeg trodde vi hadde et fint liv, sex har vi også hatt masse av hele tiden, så det skulle ikke manglet på det. Nå er jeg så såret at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, kan liksom ikke ringe noen å fortelle dette her. Jeg skammer meg på hans vegne, og når jeg ser han blir jeg helt dårlig. Han sier dette ikke kan ses på som utroskap på "ordentlig", som han sier. Han har fortalt den andre kvinnen an jeg har oppdaget dette, og de slettet begge alle mail og bilder, hun er også gift. Det er en uke siden jeg oppdaget dette, og jeg føler det som et vakum. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg trodde vi hadde et fantastisk liv, og tok så feil. jeg er så fortvila, og jeg føler meg så dum. dum og lurt, av en jeg har kjent i 12 år :-(

Anonymous poster hash: 5e349...6ad

[AnonymBruker]

Det du gjør i smug som ikke er åpent for kjæresten, venner, kolleger og familien - er utroskap. Hemmelig kontakt med andre kvinner er ikke greit når man er i et forhold.

Anonymous poster hash: b841c...e31

[Ms.Sommerfugl]

Mange har ulike definisjoner på utroskap. For noen, er ikke dette utroskap, men det er et svik uansett. Han har delt intime bilder med ei dame og pratet på en upassende måte (i mailen). Hun har gjort det samme.

Personlig hadde det vært kroken på døra for min del, men det er veldig vanskelig å skulle sette seg inn i hvordan det egentlig er når man ikke er i samme situasjon. Derfor er det lett å bare si; "dump han, du fortjener noe bedre."

Uansett, jeg håper det ordner seg.

[Gjest Kili]

Kast han på hue og ræva ut!

[AnonymBruker]

Jeg har lyst til det, å kaste han ut. Men samtidig ikke. Jeg tenker, tolv år, to barn, og så skal dette ødelegge alt? men jeg kjenner at mine følelser for han er forandret, er i sjokk enda. Jeg studerer for tiden, han har alt økonomisk ansvar, jeg blir så fortvila. Jeg er avhengig av han økonomisk, og det er pyton. har to år igjen på skolen... Og barna mine, jeg dør innvendig av tanken på å ikke få sett de hver dag. Hadde aldri noen mistanke, hadde aldri trodd dette. Han har kommet hjem hver dag til vanlig tid, vært opptatt av meg, barna som alltid. Og så sender han bilder av hele stasen sin i smug, så nedverdigende for meg. Hun dama er avdelingsleder, det samme er han, på hver sin seksjon. Og de vil se hverandre i fremtiden. Han har ødelagt alt, på tull og faenskap. Aldri følt meg så forbanna skuffet før

Anonymous poster hash: 5e349...6ad

[AnonymBruker]

For meg er det ingen verdens tvil om at dette er utroskap.

Folk har sikkert forskjellige grenser for hva de kaller utroskap, selv om det så lenge grensene er ganske fornuftige bør være den mest restriktive som setter standarden. Folk er litt forskjellige. Men: Hvis noen påstår at grensen deres går etter et femtitalls flørtende e-poster der det blant annet sendes nakenbilder begge veier, da er det åpenbart bare noe de sier for å forsøke å sno seg unna. Det mener de ikke oppriktig, det er bare et desperat forsøk på å flytte grensene fordi han er fortvilet over å ha blitt avslørt.

Jeg er mann, og hadde dama funnet på noe sånt hadde det vært over på minuttet. Enkelt og greit. Det er vanskelig når man først står midt oppi det hele, det forstår jeg. Men dette er langt, langt utenfor, og det å så tvil om hvorvidt dette egentlig er så ille er bare noe man gjør for å ofre enda mer av dine følelser oppi det hele fremfor å ta ansvar selv. Utro drittsekk.

Anonymous poster hash: 1eec8...7e5

[Ms.Sommerfugl]

Jeg har lyst til det, å kaste han ut. Men samtidig ikke. Jeg tenker, tolv år, to barn, og så skal dette ødelegge alt? men jeg kjenner at mine følelser for han er forandret, er i sjokk enda. Jeg studerer for tiden, han har alt økonomisk ansvar, jeg blir så fortvila. Jeg er avhengig av han økonomisk, og det er pyton. har to år igjen på skolen... Og barna mine, jeg dør innvendig av tanken på å ikke få sett de hver dag. Hadde aldri noen mistanke, hadde aldri trodd dette. Han har kommet hjem hver dag til vanlig tid, vært opptatt av meg, barna som alltid. Og så sender han bilder av hele stasen sin i smug, så nedverdigende for meg. Hun dama er avdelingsleder, det samme er han, på hver sin seksjon. Og de vil se hverandre i fremtiden. Han har ødelagt alt, på tull og faenskap. Aldri følt meg så forbanna skuffet før

Anonymous poster hash: 5e349...6ad

Ikke gjør noen irrasjonelle handlinger, uansett hva du føler nå. Jeg vet om mange som har overlevd "verre", altså fysisk og psykisk utroskap som har kommet gjennom det. Mannen din følte kanskje at noe manglet i hverdagen, mange menn føler det sånn uten at det nødvendigvis betyr at det er noe i veien med hans eksisterende forhold (les: jeg legger ingen skyld over på deg her).

Ta tiden til å få orden på hva du føler. Akkurat nå har du nok mistet en del respekt, og du ser annerledes på han. Allikevel er det verdt å gi det tid, for barnas skyld.

[Tibbie]

Det er ingen konkret definasjon på utroskap, så du kan ikke si at han tar feil. Bare at du er uenig.

At han gråter tror jeg ikke gjør at han angrer det som har skjedd, men heller at han angrer på at han ble tatt.

Men så kan det veldig godt hende at han snakker sant. At det bare var for spenningen, og at de ikke er tiltrukket og at han aldri ville vært fysisk utro. Det kan jeg lett skjønne.

Hadde nok sikkert følt meg litt mindre "elsket" om det var meg, men hadde nok egentlig visst at det ikke nødvendigvis er fakta.

Jeg var en gang "den andre kvinnen". Han var i et ok forhold og vi to var ikke glad i hverandre og aldri om vi hadde blitt sammen om han var singel. Det var rett og slett for spenningen.

Var selv singel da, men nå som jeg ikke er det tror jeg ikke at jeg hadde klart å gjøre det samme - uansett hvor lite det betyr.

Men det er ikke så rart. Det er bevist fakta at menn som er utro ikke gjør det fordi det er noe galt i forholdet eller med den de er med, men heller at det kun er for spenningen. Kvinner derimot er utro fordi de ikke føler så mye for mannen sin lenger.

Så bare ha det i bakhodet. Å være utro for han er ikke det samme for deg.

Jeg synes at du skal prøve å fortsette forholdet. For deg, for ham og for barna. Men dersom dette viser seg er noe som plager deg i lengden, at du ikke klarer å legge det til siden, så bør du kanskje gå videre i livet. Trist å si, men det er ikke så deilig å leve mistenksom og med ekle følelser.

Lykke til! Synes i hvert fall at du skal se an på følelsene dine. Ikke ta et forhastet valg

[AnonymBruker]

Jeg har lyst til det, å kaste han ut. Men samtidig ikke. Jeg tenker, tolv år, to barn, og så skal dette ødelegge alt? men jeg kjenner at mine følelser for han er forandret, er i sjokk enda. Jeg studerer for tiden, han har alt økonomisk ansvar, jeg blir så fortvila. Jeg er avhengig av han økonomisk, og det er pyton. har to år igjen på skolen... Og barna mine, jeg dør innvendig av tanken på å ikke få sett de hver dag. Hadde aldri noen mistanke, hadde aldri trodd dette. Han har kommet hjem hver dag til vanlig tid, vært opptatt av meg, barna som alltid. Og så sender han bilder av hele stasen sin i smug, så nedverdigende for meg. Hun dama er avdelingsleder, det samme er han, på hver sin seksjon. Og de vil se hverandre i fremtiden. Han har ødelagt alt, på tull og faenskap. Aldri følt meg så forbanna skuffet før

Anonymous poster hash: 5e349...6ad

Ikke kast han ut, dra han med deg på terapi på familievernkontoret. Og så lager dere planer for samlivet videre og følger planene. Det er utroskap, men det er ikke nødvendig å skilles pga et feiltrinn....

Anonymous poster hash: b841c...e31

[AnonymBruker]

For meg personlig snakker vi utroskap, man svikter sin partner og sender og mottar bilder av kjønnsorganer her. Din reaksjon også sier konkret at det ER utroskap - du føler deg sviktet.

Uansett så får du gå litt i deg selv og se om dette er noe du kan tilgi eller ikke. Bestill time hos en slik samlivsterapaut og ta det derfra for å se om du kan bygge opp tilliten igjen.

Anonymous poster hash: 935fe...cbc

[AnonymBruker]

Jeg vil si at dette er et stort svik, og verst av alt er at du har oppdaget sider av ham som du ikke viste om. Jeg antar at du har mistet tilliten og tryggheten. Jeg tror alt handlet om om du greier å finne tryggheten og tilliten igjen. Hvis ikke du finner den igjen så fortjener ethvert menneske å finne en partner der dette er tilstede. Lykke til!

Anonymous poster hash: eec30...d03

[AnonymBruker]

Jeg skal prøve å gi det tid, har på en måte heller ikke så mye valg. Da må jeg isåfall bo utendørs.. Jeg blir forbanna når han hele tiden skal si at han ikke har vært utro siden han ikke har tatt fysisk på henne. Da holder det på å klikke for meg. Jeg har vært innom alle slags raseri følelser, og samtidig må jeg ta det litt med ro, barna er jo ganske store nå og vil ikke at de skal få det med seg. Men de merker det er noe. Jeg sa til han at vi må gå til familieterapi hvis det skal være noe håp, men han nekter, mener byen er så liten, han vil tape ansikt om noen skulle se han gå inn der. Og jeg vil han skal bytte jobb, om det er mulig. Orker ikke treffe hun dama igjen, og se for meg kjønnsorganet med diverse innhold, på feks julebord og andre sosiale ar. jeg har møtt henne mange ganger, og det gjør meg enda mer forbanna. Før jul hadde han alle seksjonslederne over her på julelunsj hos oss,som jeg hadde laget, de holdt på med disse mailene da også. Føler meg trampet og kjørt over så til de grader :-(

Anonymous poster hash: 5e349...6ad

[Gjest Meeh]

At det ikke har vært noe ut over veksling av bilder har du ingen garanti for, det er vel heller videre usannsynlig at det ikke har vært noe mer når vi snakker 50 mailer frem og tilbake og de har personlig kontakt i hverdagen.

[AnonymBruker]

Jeg skal prøve å gi det tid, har på en måte heller ikke så mye valg. Da må jeg isåfall bo utendørs.. Jeg blir forbanna når han hele tiden skal si at han ikke har vært utro siden han ikke har tatt fysisk på henne. Da holder det på å klikke for meg. Jeg har vært innom alle slags raseri følelser, og samtidig må jeg ta det litt med ro, barna er jo ganske store nå og vil ikke at de skal få det med seg. Men de merker det er noe. Jeg sa til han at vi må gå til familieterapi hvis det skal være noe håp, men han nekter, mener byen er så liten, han vil tape ansikt om noen skulle se han gå inn der. Og jeg vil han skal bytte jobb, om det er mulig. Orker ikke treffe hun dama igjen, og se for meg kjønnsorganet med diverse innhold, på feks julebord og andre sosiale ar. jeg har møtt henne mange ganger, og det gjør meg enda mer forbanna. Før jul hadde han alle seksjonslederne over her på julelunsj hos oss,som jeg hadde laget, de holdt på med disse mailene da også. Føler meg trampet og kjørt over så til de grader :-(

Anonymous poster hash: 5e349...6ad

Han har vært utro. Punktum. Det han har gjort er langt forbi det 99% av folk tolerer i et forhold. Å ikke ville gå på familievernkontoret pga at han skal opprettholde en fasade? For en idiot.

I din/deres situasjon er det klokt å ikke handle for raskt. Ta ting litt som det kommer, pust med magen, tenk, snakk, sov, tren. Snakk med barna at dere har det litt vanskelig i forholdet nå.

Å oppdage slikt som dette kaster forholdet deres inn i en krise. Og den må man ikke løpe vekk fra men gå rett inn i med åpne øyne. Alt dere nå feier under teppet kommer fram senere. Snakk dere gjennom dette nå, ta krisen på alvor. Jobb. Kanskje kan forholdet bli bedre enn noen gang av dette.

Anonymous poster hash: b841c...e31

[AnonymBruker]

At det ikke har vært noe ut over veksling av bilder har du ingen garanti for, det er vel heller videre usannsynlig at det ikke har vært noe mer når vi snakker 50 mailer frem og tilbake og de har personlig kontakt i hverdagen.

Nei,jeg vet. men han påstår det veldig bestemt.hun også. hun har sendt meg mail,skrevet at de aldri har rørt hverandre..jeg ble så sint at jeg ringte hennes mann,angrer litt nå, men han fortjener også å vite.

Anonymous poster hash: 5e349...6ad

[Gjest Saxofon]

Ai. Jeg selv ville ikke stolt på at det kun var kontakt på mail.

[AnonymBruker]

Han vil ikke gå i terspi, han vil ikke tape ansikt.. Dette handler ikke om HAN. Noe må han ville gjøre gor å bidra til å gjennopprette et godt forhold. Hvis han ikke er villig til å gjøre det som skal til for å hjelpe deg til closure, så sier det meg at han ikke er særlig empatisk. Hva med å skru av egne behov og tenke på dine, men oj, det har han jo allerede gjennom sine handlinger vist at han ikke har tenkt på før. Jeg kjenner at jeg blir forbanna!

Anonymous poster hash: eec30...d03

[AnonymBruker]

Han har vært utro. Punktum. Det han har gjort er langt forbi det 99% av folk tolerer i et forhold. Å ikke ville gå på familievernkontoret pga at han skal opprettholde en fasade? For en idiot.

I din/deres situasjon er det klokt å ikke handle for raskt. Ta ting litt som det kommer, pust med magen, tenk, snakk, sov, tren. Snakk med barna at dere har det litt vanskelig i forholdet nå.

Å oppdage slikt som dette kaster forholdet deres inn i en krise. Og den må man ikke løpe vekk fra men gå rett inn i med åpne øyne. Alt dere nå feier under teppet kommer fram senere. Snakk dere gjennom dette nå, ta krisen på alvor. Jobb. Kanskje kan forholdet bli bedre enn noen gang av dette.

Anonymous poster hash: b841c...e31

Støttes. Det faktum at han er så redd for å tape ansikt at han ikke vil forsøke å bøte på TS' usikkerhet sier vel sitt om at han prøver å dytte ubehaget over på TS fremfor å ta ansvar. Han har vært utro, og det med en dame han jobber med. Da får fasade være fasade. Som jeg skrev over her er han bare fortvilet over å bli avslørt, og da er det å få TS til å tvile på hvor ille dette er et beleilig halmstrå han fant. Hvis TS blir usikker på om dette er så ille, og hvis det til og med leder til at TS kan føle at hun har overreagert her (noe hun åpenbart ikke har gjort), jo mer sannsynlig er det at han slipper forholdsvis billig totalt sett. Det vet han godt.

TS trenger ikke nødvendigvis gå, hun må selv finne ut hvordan dette skal takles. Og på sikt, hvis hun (i total motsetning til hva jeg hadde gjort) ønsker å gå videre i dette forholdet, må han selvsagt slippe å stå i gjeld og være underlegen i alle deler av forholdet. Det fungerer ikke over tid. Men når det gjelder brannslukkingen etter hans utroskap kan han selvsagt ikke vise til skader på sitt renommé for å slippe å ta ansvar.

Anonymous poster hash: 1eec8...7e5

[AnonymBruker]

Huff, dette må være fryktelig vondt.

Har du spurt han hva han ville synes hvis det var du som gjorde dette? Om han da ville sett på det som utroskap?

Jeg var sammen med en for noen år siden som jeg ferska i å sitte og flørte på nett. Ikke i nærheten av det du har opplevd, men det var vondt. Han så ikke helt hva som var galt, derfor måtte jeg vise han. Jeg latet som jeg flørtet med noen, kniste og hang på nett, tok med meg telefonen på badet etc.

Da fikk pipen en annen lyd!

Håper det ordner seg på den ene eller andre måte. Om det virker helt umulig, så bruk den tiden det tar på å løsrive seg og gå når du er klar.

Anonymous poster hash: ac711...7b5

[AnonymBruker]

Det er ingen konkret definasjon på utroskap, så du kan ikke si at han tar feil. Bare at du er uenig.

Definisjonen setter man selv. Opplever man en handling som utroskap, så er det utroskap. Nettopp fordi det ikke finnes en generell definisjon på det. Du snur det litt på hodet også. Her er det nettopp han som ikke kan si at dette ikke er utroskap, fordi det ikke er han som har blitt utsatt for det. Han kan ikke bestemme hva hun opplever som utroskap.

De fleste ser på dette tilfellet som et grovt tillitsbrudd i et forhold, og utroskap så det holder. Inkludert meg.

TS, jeg har opplevd nøyaktig det samme. Jeg led meg dessverre gjennom fire år til, før det endelig ble slutt. Jeg mistet all respekt for både han og ikke minst meg selv, og det var et helvete. Spesielt siden det fortsatt foregikk etter at jeg fant ut av det...

Anonymous poster hash: 5f603...32c