Psykisk knekt

[Gjest Kone og mamma]

Jeg har for første gang i mitt liv nådd bunnen. Så mye som har hendt tidligere i livet mitt,som jeg har fortrengt, har kommet frem.Nå har det skjedd enda en forferdelig ting. Det var det som fikk begeret til å renne over. Nå kjenner jeg meg tom rett og slett. Jeg har fått henvisning til psykiater, noe jeg undrer litt over. Trodde det var mest vanlig med psykologisk hjelp jeg? Legen sa jeg var flink som søkte hjelp før jeg falt ned i en krise. Er nå blitt sykmeldt.

Hvor mange her har strevd med at psyken spiller deg ut?

Føler meg nemlig ganske så alene nå.

Velger å være anonym da mange kjente er "her"

[Naixin]

Kan bare si at jeg har opplevd mye av det samme og føler med deg!

:tr?

Det er tøft når alt raser sammen, men du kan lett bygges opp igjen.

Det blir som å falle ned i kjelleren og se at grunnmuren har smuldret. Kall inn ekspertise og hjelp dem å bygge den opp igjen.

For det er ikke noe å satse på å skulle klare det selv.

Jeg har fått god hjelp, og står støtt i "stua" mi i dag :-)

Lykke til!

[Gjest Hillary..]

Psykiater er vel ok. Han er lege, og har vel kanskje et ganske helhetlig syn på kropp og sjel...

Skulle du trenge noen piller, så kan han skrive ut det direkte. Det kan ikke en psykolog.

[Gjest inte nu]

Hei!

Vet alt for godt hvordan du har det... Vil bare tipse deg om dr.online.no. Her er det et forum som heter psykiatri. Har vært veldig til hjelp for meg, når det stod på som verst....

Jeg har gått hos to mannlige psykiatere og har vært veldig fornøyd med at de har legeutdannelse. Dette er en stor fordel ifb med en del erklæringer og i tillegg det at du slipper veien om fastlegen hvis medisiner skulle være aktuelt.

Ønsker deg lykke til!

[Gjest Anonymous]

Jeg har gode erfaringer med at hvis man tar tiden til hjelp (er tålmodig), klarer å være alene og ikke ha noe å gjøre, så går det som regel bra til slutt. Men det var bare meg. Jeg bruker masse alenetid hvor man ikke gjør noe (og det er lov..)soloppganger, solnedganger, turer på sjøen, musikk, venner og familie.

Det finnes jo de mennesker som ikke takler ting så bra alene...og for dem er det kanskje best å ty til anti-despressiva og psykiatere? Og familie og venner?

Kanskje det ikke er så lett å bruke "min" metode dersom en har barn i tillegg? Hmm....håper noe eksperter svarer deg også.

Det går nok bra.

[Ella]

Jeg ville sett det som en fordel med en psykiater. Han skal ha kunnskap vedr. behandling av en ev. psykisk lidelse, både gjennom ev. medisinering og samtaleterapi.

[Gjest Lady-M]

Hei du!

Jeg har opplevd mange traumatiske ting gjennom livet og har egentlig aldri hatt mot til å "ta tak" i det før nå. Jeg forsøkte å gå til psykolog, det funket ikke for meg. Jeg går nå til en gestaltterapeut, og det er må være den beste investeringen jeg noen gang har gjort! Selv etter få ganger, har jeg fått en "a-ha" opplevelse! En gestaltterapaut gjør deg mer bevvist på hvem du er, hvorfor du gjør ting osv. De bruker flere forskjellige metoder i tillegg til samtale. Jeg anbefaler dette på det sterkeste!!

Hvis du er interessert kan jeg anbefale to kvinnelige terapeuter som har godt rykte og er meget flinke. Bare send meg en PM. En privat terapeut koster jo selvfølgelig en del, men det er jo tross alt livet ditt det gjelder.

Er i mot absolutt alt som har med medisinering å gjøre i slike tilfeller. Det legger bare et lokk på problemene.. En gang må jo lokket fjernes og da kan man få seg en knyttneve i fjeset.

Håper det ordner seg for deg. Lykke til!

[MorningStar]

Konfronter problemene. Det beste våpenet mot dem er deg selv. Hardt å høre, men sant.

[Gjest meg igjen]

Takk for gode råd...Nå har det gått noen dager, fikk time til psykiater i neste uke, overraskende raskt. er forferdelig sliten. Gråter mye. Arbeidsgiveren min maser allerede om når jeg er tilbake. Det synes jeg faktisk er belastende. Har mer enn nok med å greie hverdagen. Nå er alt oppe og frem, nå har denne prossesen starta, ingen vei tilbake. jobb er det siste jeg tenker jeg på....

[pusla]

Pass på å ta den tiden dette trenger nå som du får hjelp og skal begynne prossessen. Og la deg iallefall ikke presse av en uvitende arbeidsgiver til å begynne for tidlig. Det kommer garantert ikke noe godt ut av.

Er jo fint at du fikk hjelpt raskt da, dette blir garantert en tøff prosess for deg, men så får du det jo mye bedre med deg selv på sikt