Angst, følelse av at man har sveket førstemann

[AnonymBruker]

Venter andremann, får iblant akutt angst og panikk, en følelse av at jeg svikter førstemann. Får ikke like mye tid sammen, får ikke vært der 100%. Men det er fint å ha søsken, ikke sant? Noen som har kjent på det jeg kjenner på? Noen solskinnshistorier?

Anonymous poster hash: c008b...21c

[Pås]

Det tror jeg er veldig vanlig, jeg var i tillegg helt sikker på at jeg ikke kom til å bli like glad i andrebarnet, føltes som at hjertet var fyllt opp av den første... Slet masse med disse tankene i hele svangerskapet! Men, det var ikke noe å bekymre seg for, kjærligheten, gleden og stoltheten var like stor da nr 2 ble født!

[AnonymBruker]

Har kjent mye på samme følelse flere ganger. Spesielt i første halvdelen av svangerskapet hvor jeg slet med alvorlig svangerskapskvalme. Samvittigheten gnagde i meg, og jeg følte jeg gikk glipp av mye.

Jordmor hjalp meg litt med tankene. Hun sa at jeg skulle prøve å tenke at jeg gir barnet mitt søsken. Det er en fantastisk ting å få søsken, og han kommer til å få stor glede av å ha en bror/søster i livet sitt. Hvis man fokuserer sånn, så er det enklere å takle den dårlige samvittigheten når den kommer.

Anonymous poster hash: 4bc0a...f05

[Gjest Blomsterert]

Venter andremann, får iblant akutt angst og panikk, en følelse av at jeg svikter førstemann. Får ikke like mye tid sammen, får ikke vært der 100%. Men det er fint å ha søsken, ikke sant? Noen som har kjent på det jeg kjenner på? Noen solskinnshistorier?

Anonymous poster hash: c008b...21c

Du føler helt normale tanker! :-) Du har et førstefødte,du elsker dette barnet over alt annet. Men,slapp av du! Ditt andre blir ikke mindre elsket :-)

[AnonymBruker]

Jeg kjente på mange av de samme følelsene da vi ventet nummer to i høst. Storebror var bare akkurat fylt 2 da lillesøster kom, så jeg tenkte mye på at han jo fortsatt var veldig liten, og strengt tatt kanskje burde få ha vært alene litt til... Men vi ønsket oss to tette ut fra en tankegang om at de nok kommer til å sette veldig pris på dette etter hvert.

Og det har virkelig gått som en drøm! Allerede da storebror kom for å besøke oss på sykehuset den samme dagen lillesøster var født, har han vært oppriktig stolt over og glad i henne. Nå er hun snart 7 måneder, og storebror forguder henne virkelig (og det er gjensidig også, det er ingen som får lillesøster til å le som storebror ) Storebror nusser og koser på henne mange ganger hver eneste dag, og spør daglig om de snart kan leke sammen. Han "leser" dessuten bøker for henne, trøster henne hvis hun gråter, og er generelt en veldig flink storebror. Han er også veldig stolt over henne og vil vise henne frem til alle når vi henter i bhg. Nå tror jeg heller ikke lenger at han husker den tiden der det kun var han og meg og pappaen her i huset.

Han er dessuten veldig forståelsesfull i forhold til lillesøsters behov, han kan for eksempel finne på å be meg om å gi pupp hvis hun gråter, og han står og forklarer henne at "mamma kommer snart!" hvis hun er utålmodig mens jeg er på do osv Nå vet jeg jo ikke hvor stor aldersforskjell det blir på dine, men her har det i hvert fall som sagt gått over all forventning for toåringen vår å få et søsken.

Anonymous poster hash: 0b3e0...7b5

[Mayami]

Signerer brukeren over, skulle tro det var jeg som hadde skrevet! Her er det nesten 2,5 år mellom, men det går kjempebra. Trodde ikke det gikk an å være SÅ glad i noen andre enn førstefødte, men det viser seg å være feil!

[AnonymBruker]

Ts her

Tusen takk for mange hyggelige svar godt å vite at andre har vært der og at det gikk fint!

Det blir 2 år og 5 mnd mellom mine! Tenker noen ganger at vi skulle ventet til eldste er 4-5, men håper de kan være gode venner..

Anonymous poster hash: c008b...21c

[AnonymBruker]

Det første jeg følte når vannet gikk med nr 2 var forferdelig dårlig samvittighet ovenfor førstemann. Fæl følelse!! Men nå fylte de nettopp 2 og 4 år og de har hatt enorm glede av hverandre hele veien. Stor kjærlighet og mye til felles. Bare pass på å gi nok oppmerksomhet til førstemann når minste blir født. Det er fort gjort å lene seg tilbake og la far ta seg av eldstemann men det skapte fortvilelse, trass og sjalusi her, som gikk over straks pappaen satte seg til rette/trilla tur med baby slik at førstemann og jeg fikk en hellig time med alenetid sammen. For da viste jeg ham jo at jeg fremdeles elsket ham Her gjorde vi endringer sakte men sikkert for at overgangen til lillesøskenet ikke skulle bli for stort. Vi satte opp lekegrinda i stua et par måneder før termin, og passet på at det ikke var noen store endringer for førstemann i tiden når lillebror ble født. F eks ikke ta fra førstemann sprinkelsenga eller koseklutene to uker før termin og si at "nå skal lillesøster få denne for hun er så liten og nå er du stor gutt!" for da vil eldste forbinde babyen med en som tok fra ham noe han var glad i.

Anonymous poster hash: a953a...7af

[AnonymBruker]

Ts her

Tusen takk for mange hyggelige svar godt å vite at andre har vært der og at det gikk fint!

Det blir 2 år og 5 mnd mellom mine! Tenker noen ganger at vi skulle ventet til eldste er 4-5, men håper de kan være gode venner..

Anonymous poster hash: c008b...21c

Det er deilig med to ganske tette for da kommer de fort opp på samme nivå. Enkelt å sette på en film som begge liker, begge trives i sandkassa, begge liker å leke med duplo/togbane/plastdyr osv. Er det 5-6 år i mellom så blir eldstemann mer reserveforelder enn søsken de første 20 årene. Men alle aldersforskjeller har sine fordeler og ulemper selvfølgelig. Her syns vi det var deilig med to små samtidig da vi allerede var godt inne i det med bleiebarn og litt nattevåk osv

Anonymous poster hash: a953a...7af

[AnonymBruker]

Noen som har de enda tettere? Her blir det kun 15 mnd mellom, synes det er vanskelig å forklare hvorfor jeg er så dårlig når han ikke har språk. Sårt også at han vil ha pappaen til legging og alt.

Anonymous poster hash: 43dc1...4b7

[Ciara]

Du sviker ikke den eldste, du gir ham noe

Følte veldig på det samme rett etter at andremann ble født, jeg syntes så synd på min eldste! (Som forøvrig ikke så ut til å lide noen nød.). Spol fram litt, og jeg har nå to gutter som har stor glede av hverandre og som tydeligvis er veldig glade i hverandre.

[AnonymBruker]

Noen som har de enda tettere? Her blir det kun 15 mnd mellom, synes det er vanskelig å forklare hvorfor jeg er så dårlig når han ikke har språk. Sårt også at han vil ha pappaen til legging og alt.

Anonymous poster hash: 43dc1...4b7

Når de er så små så klarer de ikke å forstå at du har baby i magen tror jeg. De klarer hvert fall ikke å skjønne at det snart kommer en baby til i hus. Men det går neppe mer enn en uke før førstemann har glemt at han noensinne var alene, så det blir ikke noe særlig sjalusi Bestevenninna mi har 15 mnd mellom sine to jenter og selv om det var blytungt frem til minste var 2 år (kolikk og, urolige netter og grytidlige morgener) så har de hatt det som plommen i egget siden, jentene er som erteris og leker sammen hele tiden

Anonymous poster hash: a953a...7af

[AnonymBruker]

Her er det nesten to år mellom mine to jenter :-)

Jeg hadde mye dårlig samvittighet, og enda kan jeg få vondt i magen av et spesielt bilde der storesøsteren lå borte mens vi var på sykehuset.. "Sviker!".

Haha. Mine to er venner og uvenner om hverandre, men de har blitt veldig avhengig av hverandre <3

Der er normalt å føle det sånn, men veeldig vondt. Klem

Anonymous poster hash: 280f0...998

[AnonymBruker]

Her skal min få lov å ha mammaen sin alene noen år hvertfall. 5-6 år tror jeg er fin alder å bli storebror/søster. Når det er sagt er det nok vanlig å føle det sånn, har tenkt på det selv også, derfor valget om å vente til sønnen min er større og forstår mere.

Anonymous poster hash: 885dc...051

[AnonymBruker]

Bare å la være å få mer enn en det da så slipper du det problemet og verden blir mindre overbefolket.

Anonymous poster hash: c696c...c98

[AnonymBruker]

2.5 år mellom mine gutter. Hadde de samme tankene og følelsene før minstemann kom, men det gikk fort over etter han kom. De har utrolig stor glede av hverandre i dag, 7 og 9 år gamle. De er der bestandig for hverandre, trives i hverandres selskap

Anonymous poster hash: 1906d...a32

[AnonymBruker]

Bare å la være å få mer enn en det da så slipper du det problemet og verden blir mindre overbefolket. Anonymous poster hash: c696c...c98

Hva er vitsen med å være så ekkel?

Anonymous poster hash: c008b...21c

[AnonymBruker]

Ts her

Førstemann er jente men veeeldig avhengig av meg. Jeg gir henne veldig mye oppmerksomhet og hunner min øyesten. Tror kjærligheten kan deles med én til, men det er mest tiden jeg er redd for. Kanskje greit å bli ferdig med småbarnstiden på én gang da, som andre nevner skal ikke ha flere barn enn disse to, pga helsen min.

Men heldigvis føler ikke faren det samme vonde som meg. Luftet mine tanker i går, og han sa bare "hun har godt av det". Jeg kan ikke amme av medisinske årsaker, så pappaen får jo tatt sin del mating så jeg kan være med storesøster. Men det er trygt at han ikke bekymrer seg over det.

Anonymous poster hash: c008b...21c

[AnonymBruker]

Er det virkelig et mål at et barn skal ha oppmerksomhet 100% av tiden?

Anonymous poster hash: 9d055...6a7

[AnonymBruker]

Er det virkelig et mål at et barn skal ha oppmerksomhet 100% av tiden? Anonymous poster hash: 9d055...6a7

Når barnet går i barnehage og tilbringer mesteparten av dagen der, så ja! Når hun kommer hjem fra barnehagen, gir jeg min tid til henne. Hva er vitsen med barn hvis man skal ha dem i barnehagen og ignorere dem når de er hjemme?

I helgene handler det for min del om at jeg skal være der nok, ift hva hun trenger. Men jeg var hos helsesøster nylig i forbindelse med noe annet, og vi avtalte nesten at vi kunne ha god kontakt etter fødsel, så får nok mange fine tips der da.

Anonymous poster hash: c008b...21c