Mor eller far som omsorgsperson?

[Polly Ester]

Bare sysler med noen tanker her etter å ha lest endel innlegg om stemødre og brutte familiebånd og lusne fedre og teite og sinnsyke mødre...

Så tenker jeg med meg selv. Har aldri hatt noen som helst problemer med eksen og sønnen min og eksens nye samboer. Vi har et bra forhold oss i mellom, og sønnen min er hos sin far så ofte det er mulig ift avstand og skolefri.

Venter barn med nye samboeren min nå, og alt er fint og flott mellom oss, ser for meg et helt liv med han...

Men, ting kan skje...og sånn hypotetisk tenker jeg; om det skulle bli et brudd mellom oss, så har jeg tenkt at far kan beholde den daglige omsorgen for vårt felles barn.

Og det er med begrunnelse at han kommer garantert til å kunne klare å gi den ungen en bedre økonomisk oppvekst enn jeg har muligheten til. Og jeg vet han er en fantastisk far - utifra hvordan han er med sønnen sin som han har fra før.

Men - er det "lov" for en mor å tenke sånn? Kan man bare bestemme det på forhånd, at ved et evt brudd, så overlater mor frivillig omsorgen over til far?

Vet det er stort sett mor som får barnet ved brudd, men det må ikke være slik, eller?

Må bare presisere at dette er fullt og helt funderinger, for vi har det fint sammen nå og har absolutt ikke noen planer om å gå fra hverandre... har bare tenkt som så at "hvis om atte, dersom atte..."

:o

[Polly Ester]

Blir man automatisk stemplet som en dårlig mor hvis man velger å la far ha daglig omsorg for barnet ved et brudd?

[dreamy]

Jeg tror dessverre at mange begynner å "lure"... Er hun ikke skikket etc.. Men det er vel helst den eldre generasjonen. Forhåpentligvis begynner det å bli mere vanlig at far har omsorgen..

[Polly Ester]

Ja, for jeg tenker på det - at mange reagerer på at mor automatisk får omsorgen - det er visst opplest og vedtatt at mor skal ha barna etter et brudd. Og så mener man da at loven er feil og det er mange barn som hadde hatt det bedre hos far.

Og så er man en dårlig far hvis man ikke prøver å få barna så mye som mulig. Og mor setter seg på bakbeina hvis ikke hun strekker seg så langt som mulig ift samvær og slikt...

Men, hvis far er den som best kan ta seg av barna økonomisk, så syns det blir egoistisk av mor å kreve å ha barna...

Er det ikke mest ego å holde på barna bare fordi man er mor? Når barna har det like bra hos far følelsesmessig og. Det er kun økonomien som er bedre hos far...

[Gjest Turi]

Dersom S-mann og jeg skiller lag (noe vi ikke skal ), håper jeg vi kan få til å praktisere delt omsorg. Men det kan ikke skje, for jeg kan ikke se for meg halve tiden uten Vesla - grusomt.

Jeg ville kjempet med nebb og klør for å ha hovedomsorg for vesla om delt omsorg ikke var aktuelt, uavhengig av hvor hun hadde det best økonomisk. Mener økonomien er en av de faktorene man IKKE skal legge veldig stor vekt på i slike situasjoner.

[Polly Ester]

Jeg mener det er best for ungen min å være hos far hvis vi er like bra omsorgspersoner, og han har bedre økonomi.

Jeg hadde følt at jeg kunne gi ungen et bedre liv hvis hun kunne bo et sted med en glad og lykkelig far og en familie der man slipper å snu på hver krone, framfor en mor som virkelig må snu på hver krone og kanskje ikke har råd til et levesett jeg syns ungen fortjener...

Men, så føler jeg at det ikke er riktig å mene det, for da er jeg en dårlig mor...

Vi har heller ikke noen som helst planer om å gå fra hverandre heller, får bare en hel masse tanker om dagen... har masse fri tid å tenke på i og med at jeg ikke har noen jobb akkurat nå...

Men er ikke det egentlig minst ego å da gi slipp på daglig omsorg for ungen sin skyld?

[millemei]

Jeg synes du har en fantastisk fin og uselvisk tankegang jeg

Hvis alle foreldre bare kunne tenkt - barnets beste - så hadde verden vært et mye bedre sted for både store og små... men så skal de voksne krangle om hva som er det beste oxo da, og så er man like langt

[Polly Ester]

Takk.

Tror du folk flest tenker at man er en dårlig mor hvis man frivillig lar barna bo hos faren etter et brudd?

Argumentet for at mor er "viktigst" går jo på at hun har båret barnet i ni mnd, og hun er stort sett den som har vært mest sammen med barnet...

Men, man er vel ikke den beste omsorgspersonen hvis far har bedre muligheter, tenker jeg...

[millemei]

Man tenker vel gjerne - Oi, at en mor kan gi barna fra seg frivillig... det hadde aaaaaaaaaldri jeg gjort... Men når man tenker over det er det jo forferdelig egoistisk.. Men så lenge mor har masse kontakt med barna sine, og barna nyter godt av å bo fast hos en kjærlig far som kan gi de det de trenger, er det den største og beste gaven en mor kan gi barna sine tror jeg.

Kan nevne et eksempel på en mor som sitter hjemme og ikke gidder å jobbe.. hun lever på sosialen.. har en sønn som går på barneskolen og de bor i en liten leilighet som ser ut som et rottereir... Guttungen kommer stadig for sent på skolen eller uteblir fordi mor ikke har hørt begrepet vekkerklokke.. På 17. mai i strålende sol, har de vært inne hele dagen, fordi mor ikke har giddet å gå ut.

Far jobber,har hus og stor hage og elsker sin sønn over alt på jord. Hva burde denne moren gjort???? Riktig.. hadde hun tenkt på barnet sitt, ville hun overlatt omsorgen til faren og fått sitt eget liv på fote igjen. Men hun sier - Hvis jeg gir ham fra meg, hva skal jeg leve for da? Pur egoistisk tankegang.. og det verste er at hun ikke ser det selv en gang. Og far ble frarådet å ta saken til retten fordi mor ikke bruker narkotika og således ikke er uskikket som mor :o

Bare et skremmende eksempel her

[Gjest Anonymous]

Kjærlighet, omsorg og tid er mye viktigere enn god økonomi og materielle goder. Det betyr også mye hvem barnet er mest knyttet til og trives sammen med.

I vårt tilfelle har faren best økonomi, men barna trives best hos meg og ønsker å bo sammen med meg. Om de hadde ønsket å bo hos sin far og han var en oppegående person ville jeg respektert barnas valg. For meg betyr det mest at barna har det bra.

[Gjest Far til 2]

Jeg opplevde felles omsorg før beskrivelsen var oppfunnet for over 30 år siden. Og det er ingen tvil om at min mor fikk mye kritikk for et slikt valg. Å la barna ha like mye omsorg og muligheter til trygt samvær med faren vår var ekstremt kritikkverdig. Selv om han altid har vist fantastiske egenskaper som omsorgsperson.

Men det var bare krikkverdig når min mor ikke var tilstede. Som barn hørte jeg og mine søsken massevis av kritiske holdninger til vår mors valg. Men aldri når min mor var tilstede.

Dette ga oss som barn følelsen at vi hadde en unik mor som bare hadde omtanke for oss som var barn. Hva andre foreldre mente hevet hun seg høyt over. Og vi elsket vår mor høyt for at hun valgte å gi oss en sånn mulighet.

Nå flere år senere har det kommet gamle klassevenner (mest jenter) som har bedt om unskyldning på vegne av egne mødre og den kritikken de i sin tid ga min mor. For disse klassevennene var selv tilstede og hørte kritikken (som vi i utgangspunktet ikke skulle høre). Og de så sikkert at vi ble veldig lei oss når vår mor ble utsatt for så sterk kritikk.

Far til 2

[Gjest mora]

Jeg mener at jeg er en like god omsorgsperson som faren til ungene mine, og dette holdes uavhengig av økonomi. Jeg ville ikke delt ungene mine etter hvem som hadde best økonomi...

Vi har laget en avtale her hjemme om å bo rett ved hverandre hvis skillsmisse. Den er formell og skriftelig. Ingen av oss ville orke å være mange dager borte fra ungene, selv om vi vet de har det bra hos den andre. Forhåpentligvis ville vi klare å holde våre voksne, sårede følelser i vår egen voksenverden og sette barna først.

Hva jeg ville tenkt om en mor som "ga bort" ungen til faren? Ingeting, jeg pleier ikke bry meg om hva andre gjør. Men jeg ville vel ha tenkt at det var trist så mange dager uten ungene etc, men det tenker jeg om fedre som ser ungene sine kun i helger også.

[Gjest Far til 2]

Jeg mener at jeg er en like god omsorgsperson som faren til ungene mine, og dette holdes uavhengig av økonomi. Jeg ville ikke delt ungene mine etter hvem som hadde best økonomi....

"Du har forstått det". Ihvertfall har du langt på vei samme mening som meg :-) .

Økonomi må ikke bli en faktor i omsorgssituasjonen. Vi må ikke komme dithen at far eller mor får omsorgen pga best økonomi. Og vi må av samme grunn passe oss for å få omsorgen for på den måten å bedre økonomien.

Samvær og omsorg bør relatere seg til foreldrenes evner og barnas ønsker. Deretter får vi tilpasse løsningene slik at vi gjør en best mulig jobb med de små.

For barn gir f... i om de ikke får en ny sykkel (selv om det noen ganger ikke høres sånn ut). Hvis de kan velge mellom en sykkel og f.eks. pappas fang ville de aller fleste valgt fanget. Slik bør det også være i fremtiden.

Far til 2

[Gjest Turi]

Jeg mener det er best for ungen min å være hos far hvis vi er like bra omsorgspersoner, og han har bedre økonomi.

Jeg hadde følt at jeg kunne gi ungen et bedre liv hvis hun kunne bo et sted med en glad og lykkelig far og en familie der man slipper å snu på hver krone, framfor en mor som virkelig må snu på hver krone og kanskje ikke har råd til et levesett jeg syns ungen fortjener...

Syns det høres ut som om du kanskje burde bruke denne tiden som du er arbeidsledig på å danne grunnlag for at du selv vil ha en god økonomisk situasjon dersom dere skiller lag jeg... (vet at det ikke var tema altså, men om det er slik at du vet at du må snu på hver krone om du blir alene, og du derfor ikke vil kunne være en "glad og lykkelig mor og en familie der man slipper å snu på hver krone", syns jeg du skal gi deg selv grunnlaget for det levesettet du også fortjener....)

Syns ikke mødre som lar far ha hovedsomsorg er dårlige mødre, men syns økonomi alene er et dårlig grunnlag å ta valget på.

Syns heller ikke det er ego å ønske daglig omsorg for ungen uansett om man er mor eller far......

[Polly Ester]

Joda, der er jeg enig med deg...

Det ligger litt andre ting bak også - enn bare det økonomiske, selv om jeg faktisk syns det er noe av det viktigste...

Jeg har to fra før. Hvis jeg blir alene en gang til, så vil jeg bli alene med tre. Derfor tror jeg også far i utgangspunktet vil være bedre omsorgsperson enn meg uansett... Mer tid, mer omsorg... og så er han mer omsorgsfull enn meg, og bedre tålmodighet...

Tror jeg...

Og presiserer igjen; vi har det veldig bra sammen og har absolutt ikke noen som helst grunn til å tenke på slikt. Men, fremtiden kan ingen spå (selv om jeg prøver stadig vekk) så jeg bare funderer litt... kanskje noe hormongreier fordi jeg er gravid...

[Gjest Turi]

Dersom jeg var din tredjemann.... og du hadde to av mine eldre søsken hos deg, men ikke ville ha meg.... tror jeg kanskje ikke det ville føles særlig godt, uansett hvilken grunn du ga...

...forøvrig er jeg vokst opp med en mor med særs dårlig økonomi, og er ikke i tvil om at jeg har hatt det 1000 ganger bedre der enn om jeg hadde bodd hos min far med bedre økonomi. Så jeg er ikke enig i at økonomi er noe av det viktigste - miljøskadd, kan man si