Caralis tankesmie

[Gjest Haaploes]

Jeg vet ikke hvor lenge jeg har tenkt på å lage denne dagboken. Lenge. Jeg la igjen den fysiske dagboken min da jeg flyttet fra Norge, og jeg snakker ikke godt nok fransk til å klare å be om en ny en i bokhandelen.

Bokhandelen i landsbyen min er så liten og gammel at man må be mannen bak skranken om å finne frem det man vil ha. Sånn som man måtte på Vinmonopolet i gamledager. Han nekter å snakke noe annet enn fransk og italiensk - jeg forsøkte å stotre meg frem til at jeg trengte en kalender - skrev det til og med på telefonen min på fransk, gjorde jeg! - men han nektet å forstå.

Så da får dette bli en mellomstasjon enn så lenge. Montro hvordan det er å få kommentarer på sin egen dagbok?

Jeg savner kjæresten min som oppholder seg på et annet kontinent, i en annen tidssone. Samtidig ville jeg ikke vært noe annet sted enn akkurat her, i den lille landsbyen min, der jeg må til bakeren for brød og slakteren for kjøtt. Med ordboken i hånd, selvfølgelig, for fransken min er ikke god nok.

[Gjest Haaploes]

I dag rakk jeg verken slakter eller bakeri, men jeg klarte å knabbe til meg den siste økologiske kyllingfileten på supermarkedet.

Det ble aldri noe av den planlagte løpeturen, i stedet bakte jeg matmuffins - en modifisert utgave av den nederste oppskriften her - som jeg skal overlevere til en kollega i morgen. Hun skal bruke hele helgen på å flytte, stakkar, og mente på at hun og mannen kom til å spise pizza til alle måltider. Forhåpentligvis hjelper det litt på, i hvert fall. Det er kanskje det beste med å jobbe og bo slik jeg gjør nå - nesten alle har reist fra familie og venner, så man må skape nye relasjoner - tette relasjoner - som kan erstatte det man dro fra.

I morgen skal jeg ta den løpeturen jeg ikke tok i dag, og lørdag står storbyen for tur. Alle verdens språk er samlet i én by, føles det som. Lørdag skal jeg bestille lunsjen min på fransk.

[Gjest Haaploes]

Jeg forsøkte å bestille lunsjen min på fransk, men servitøren forstod ikke hva jeg sa

Heldigvis er i morgen en ny dag med nye muligheter, som de så fint sier.

[Gjest Haaploes]

Jeg løp min første mil i dag!

Etter år med for mye livsnyting á la vin og sigaretter, har jeg blitt en av de som synes det er fint å komme seg opp av sofaen, og jeg får dårlig samvittighet om jeg ikke får løpt en tur. Spesielt nå som jeg har flyttet sørover der vinen, bakevarene og ostene flyter. Sigarettene har jeg klart å legge på hyllen, men vinen... C'est la vie!

[Gjest Haaploes]

Søvnløs natt fordi jeg er så bekymret for flyturen i morgen. Det har alltid gått fint, men de siste par gangene jeg har vært i luften har jeg vært skrekkelig nervøs.

RunKeeperen min teller flere og flere kilometer, jeg er veldig stolt av å ha fått inn ordentlige rutiner med 4-5 løpeturer i uken. Det føles litt ekkelt å ha blitt en sånn som utsetter avtaler fordi jeg må løpe en tur først, men jeg kjenner at hodet mitt har så veldig godt av det. Enda bedre ble følelsen da jeg sluttet å løpe med musikk i ørene - nå akkompagneres jeg bare av fuglesang og rennende alpevann.

Så en firfirslelignende sak i dag, litt usikker på om den eller jeg ble mest redd - jeg var den eneste som skrek.

[Gjest Haaploes]

Jeg tror forholdet mitt er i ferd med å gå i stykker. Aldri før har jeg følt meg så trengende eller maktesløs som akkurat nå. Jeg vil så inderlig klare å lappe sammen en bro mellom disse kontinentene vi farter mellom, finne gjødselen romantikken trenger for å klare å overleve når den må gro i to forskjellige tidssoner. Kanskje er vi to altfor store egoister som ingen er villig til å ofre det den andre trenger. Det er fint å si at man må være sin egen lykkes smed og styre sitt eget liv. I blant hadde én av delene holdt.

[Gjest Haaploes]

Stille. Stille. Stille.

Hetebølgen ligger som et glovarmt teppe over hele byen, det er som å gå rundt i en døs. I går målte vi 33 grader på kontoret. Ingen air condition, bare en bråkete vifte som ødelegger mer enn den hjelper. Vi må ha persiennene nede for å stenge ute den aller verste varmen. Det gjør at jeg føler meg fryktelig innestengt.

I kveld skal det festes tropenatten gjennom, jeg håper bare DJ'en er bedre enn sist.

[Gjest Haaploes]

Noen gang hatt den følelsen av å være ensom, samtidig som det er så innmari deilig å være alene?

Mimosaer i sommerregnet, et stikk av hjertesmerte og snart en bittersøt ferie.

Som Pocahontas lurer jeg fælt på hva som er rundt neste sving.