Når forelskelsen går over.. Hva gjør man da?

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med kjæresten/samboeren min i 2 år. I starten var jeg så forelsket at jeg såvidt fikk sove. Det var spenning, intensitet, hjertedunk og sommerfugler i magen. Dette har naturligvis gått over med tiden, og jeg merker at jeg begynner å kjede meg litt. Kjenner virkelig på savnet etter hvordan det var i starten. Vil påstå at jeg elsker han, da jeg ikke kunne sett for meg et liv uten han. Men jeg merker at jeg begynner å irritere meg over småting, henge meg opp i bagateller og ting er ikke lenger så perfekt som de var. Dette er sikkert helt naturlig. Ingen er forelsket for alltid. Men hva gjør man egentlig når forelskelsen går over? Hvordan holde på gnisten og spenningen? Jeg føler at vi på en måte begynner å ta hverandre litt for gitt, og at det å gi av seg selv, ikke er like viktig lenger. I starten var vi gal etter hverandre og ville vise oss fra vår beste side. Nå er vi liksom ikke like mye "tilstede" i hverandres selskap, om dere skjønner. Og det synes jeg er litt kjedelig. Føler også at sexlivet dabber av. Før hadde vi sex over alt og på de mest tilfeldige tidspunkt. Nå har vi sex et par ganger i uken når vi legger oss.

Uff, rotete skrevet. Men jeg blir litt frustrert!

Anonymous poster hash: d5a10...bef

[AnonymBruker]

Slapp av og akseptert det. Slik blir det i alle forhold.

Anonymous poster hash: b0409...0eb

[Ultiva]

Det er helt naturlig og skjer i alle forhold før eller siden. Og da er det på tide å begynne å jobbe med forholdet. Gresset er grønnest der hvor du vanner det.

Vær generøse med hverandre, gi ham massasje eller overrask ham med en gave du vet han vil like. Overrask ham i sexy undertøy. Pass på å gi ham komplimenter og å sette av nok tid til forholdet. Kanskje reise på en spennende ferie sammen for å skape gode minner? ☺

Endret 22. april 2015 av Ultiva

[AnonymBruker]

Jeg har bodd sammen med min mann i 18 år, og jeg synes enda at han er den flotteste mannen på jord.

Vi har vært veldig bevisst på å ta godt vare på hverandre, og han er min beste venn . Når jeg ser han komme mot meg, kjenner jeg alltid at det kribler i meg ved synet av ham. Jeg blir så glad av å være sammen med ham.

Hver dag prøver jeg å gjøre noe som jeg tror vil glede mannen min.

Om vinteren varmer han opp min del i senga før jeg legger meg, siden jeg alltid er så kald.

Jeg kan ikke forestille meg at jeg skulle begynne å kjede meg etter alt det vi har sammen.

Jeg håper virkelig dere tar tak i forholdet, det skal jobbes med et forhold i hver dag om man skal lykkes, tror jeg . Lykke til

Anonymous poster hash: af21a...4e2

[AnonymBruker]

Forelskelse er en psykose som varer i ca 2 år. Etter det er forholdet avhengig av at dere klarer å få et godt forhold til hverandre.

1: Snakk med ham om følelsene dine.

2: Finn på ting sammen. Romantisk middag, gå på kino, ta med god mat og drikke på piknik i parken.

3: Overrask hverandre. Ta på sexy undertøy og gi ham en overraskelses bj. Kom med kaffe på sengen.

4: Få felles interesser. Finn en fritidsaktivitet dere kan gjøre sammen eller en tv-serie begge liker. Gå på et kurs i vegetarisk matlaging eller dyrking av egne grønnsaker.

Anonymous poster hash: 544f4...d7f

[Gjest Gjesp]

Som noen her sier så varer forelskelsen oppimot 2 år - og etter den tiden så bør man ha funnet noe annet som limer forholdet sammen hvis man har ønske om å ha et livslangt forhold.

Vennskap har vært alfa omega for ekteskapet mitt. Etter at jeg mistet mannen min så er det vennskapet vårt jeg savner og sørger over å ha mistet for alltid. Jeg får vondt inni meg hver gang jeg tenker på at jeg aldri skal få dele mine tanker og opplevelser med ham mer ... mangel på sex og sommerfugler i magen har ikke vært i mine tanker etter hans død.

[AnonymBruker]

Som noen her sier så varer forelskelsen oppimot 2 år - og etter den tiden så bør man ha funnet noe annet som limer forholdet sammen hvis man har ønske om å ha et livslangt forhold.

Vennskap har vært alfa omega for ekteskapet mitt. Etter at jeg mistet mannen min så er det vennskapet vårt jeg savner og sørger over å ha mistet for alltid. Jeg får vondt inni meg hver gang jeg tenker på at jeg aldri skal få dele mine tanker og opplevelser med ham mer ... mangel på sex og sommerfugler i magen har ikke vært i mine tanker etter hans død.

. Bare tanken...

Anonymous poster hash: af21a...4e2

[Aleksandraa]

Jeg og samboeren er veldig nøye på at vi går på dater, minst hver fjerde uke Og ikke bare kino, men ordentlige middagsdater hvor vi pynter oss litt, jeg tar på ekstra sexy undertøy, han er litt gentleman og spanderer og vi går på en av de finere restaurantene i byen - og vi legger mobilene ned i vesken min og på lydløs så vi ikke blir distrahert av det. Nå føler jeg vi er mer fokuserte på at vi er et team og en familie - som vi gleder oss til å utvide om noen år. Men jeg får fortsatt sommerfugler i magen når han står i dress, klar til å ta meg med ut, og omtrent ser ut som om han vil spise meg opp når han ser meg i kjole og høye hæler.

[Havbris]

Den kjemiske coctailen som heter forelskelse går over. Det er en periode der en har på seg disse spesielle brillene og alt er flott og alt stemmer. Så går rusen over og ingen av dere kan fremover fremstå som gratispassasjerer i forholdet - nå kan dere ikke lenger bare seile på følelsene men må også koble inn en bevissthet om hva dere kan investere i sammen.

Ja, det kan være kjipt at denne berusende forelskelsen går over, men det betyr jo ikke at forholdet er slutt - men forholdet er i startgropa til å hvile på noe mer enn forelskelsen. Jeg synes ofte at vennskapet man får gjennom et langvarig forhold blir undervurdert. Det er ikke et hvilket som helst vennskap, det er et vennskap som startet med en forelskelse og som har gått over i noe annet som ikke kan anses som "bare vennskap". Det å være sammen og kunne stortrives i hverandres selskap, dele opplevelser, snakke sammen, lese og være hverandres beste venn er kvaliteter det blir viktig å sette pris på. Dessuten skader det ikke å oppdra seg selv til å vise kjærlig omtenksomhet for partneren hver eneste dag. Daglig kjærlig omtenksomhet innebærer i bunn og grunn å holde forbindelsen.

Selvfølgelig oppdager vi sider ved hverandre etterhvert, som ikke var så synlige i starten - og som vi kan mislike eller irritere oss over. Slik er det vel i alle typer relasjoner. Og da bør man velge sine kriger og erkjenne at man er to ulike personer, selv om man følte seg sammensmeltet en lang periode. Hvis dere er enige om at dere har begynt å gå i ett med tapeten for hverandre så tar dere noen grep for å sankeopplevelser sammen og igjen skape et "vi".

Jeg vet det ikke er lett, - vi har prøvd og feilet mange ganger her og neste år feirer vi sølvbryllup og har det veldig, veldig bra sammen. Og sorry for langt innlegg men jeg hadde mye på hjertet