Hvordan bli lykkelig?

[AnonymBruker]

Hei dere.

Nå har jeg surret rundt meg selv det siste året uten mål og mening. Jeg har latt alle livsarenaer gå dårligere og dårligere.

Og har innsett at jeg konstant jager etter øyeblikk der jeg kan være glad, så er jeg glad litt, men rett etterpå er ting som før.

Jeg er rett og slett ikke lykkelig. Og begynner å lure på om jeg er deprimert, men dette vil jeg gjøre noe med. La oss kalle det Prosjekt bli lykkelig!

Så da spør jeg dere, hva bør jeg gjøre for å forandre livet mitt og bli lykkelig?

Anonymous poster hash: bbbf2...8dd

[spektralkatt]

jeg tror det viktigste er å akseptere at ingen mennesker går rundt med en evig lykkefølelse.

slutt å jage.

våg å stå stille.

vær til stede i øyeblikket, selv i de kjedelige øyeblikkene.

lag rom for å ha ro i livet ditt, vær oppmerksom på hvordan du sanser verden.

hvordan det føles.

[AnonymBruker]

jeg tror det viktigste er å akseptere at ingen mennesker går rundt med en evig lykkefølelse.

slutt å jage.

våg å stå stille.

vær til stede i øyeblikket, selv i de kjedelige øyeblikkene.

lag rom for å ha ro i livet ditt, vær oppmerksom på hvordan du sanser verden.

hvordan det føles.

Det høres ut som gode tips, så takk! men det var litt vagt kanskje? Er det ingen konkrete ting jeg kan gjøre.

Mener du at jeg skal akseptere at jeg kjeder meg, og bare være der? Er ikke sikker på om jeg er helt med på hva du tenker.

Anonymous poster hash: bbbf2...8dd

[miaw]

- finn deg noe du interesserer deg for, og bruk mye tid på det. Man blir glad av å Gjøre ting man liker.

- bruk penger på opplevelser fremfor materielle ting.

- ta vare på deg selv. Spis riktig, Vær aktiv og få nok hvile.

- aldri sammenligne ditt liv med andre. Dette kan være vanskelig, mange hadde nok godt av å logga av Facebook og instagram av og til..

[spektralkatt]

Det høres ut som gode tips, så takk! men det var litt vagt kanskje? Er det ingen konkrete ting jeg kan gjøre.

Mener du at jeg skal akseptere at jeg kjeder meg, og bare være der? Er ikke sikker på om jeg er helt med på hva du tenker.

Anonymous poster hash: bbbf2...8dd

Ja, jeg skrev litt vagt. Jeg kommer tilbake og svarer bedre senere i dag! 😊😊

[AnonymBruker]

Ja, jeg skrev litt vagt. Jeg kommer tilbake og svarer bedre senere i dag!

Takk Setter pris på at du tar deg tid til å svare!

Ha en fin dag så lenge

TS

Anonymous poster hash: bbbf2...8dd

[Gjest AnonGangerTo]

Jeg vil minne deg på at livet er for kort til å bruke det uten mål og mening. Nøkkelen er å finne ut selv hva det er som gir deg mening, hvilke ambisjoner du har og hva du kan gjøre annerledes for å unngå å havne i gamle, negative tankespor. For meg høres det ut som du er deprimert og det at du ønsker å være lykkelig er halvparten av "jobben".

Å være deprimert er ikke noe gøy. Been there, done that! For to år siden var jeg psykisk knekt etter et samlivsbrudd. Det eneste som holdt meg opp var ansvaret for mitt barn. Med tid og stunder ble jeg lykkelig og fornøyd med livet. Her er noen av tingene som hjalp meg i overgangsfasen:

- begynte å trene regelmessig. Spinning, roing og svømming er kjempegøy.

- holdt fokuset på jobben

- tok kurs i andre fag

- snakket med familie, venner, kolleger, bekjente, gamle damer på butikken, osv. Å være blant folk er den beste medisin mot depresjon.

- kjente på følelsen av å ha fått en sjanse til til å leve og satt pris på at jeg var frisk

- tenkt positivt. I begynnelsen tvang jeg meg selv til å gjøre det.

Det finnes utrolig mange andre ting du kan gjøre som kan funke for deg. Å mestre noe, jobbe frivillig et sted, ta opp en hobby, komme ut av komfortsonen, reise til et fattig land, meditere, osv. er blant forslagene.

Husk at det er helt greit å være lei seg av og til. Ingen forventer at du skal være lykkelig hele tiden.

Endret 21. april 2015 av AnonGangerTo

[AnonymBruker]

Jeg vil minne deg på at livet er for kort til å bruke det uten mål og mening. Nøkkelen er å finne ut selv hva det er som gir deg mening, hvilke ambisjoner du har og hva du kan gjøre annerledes for å unngå å havne i gamle, negative tankespor. For meg høres det ut som du er deprimert og det at du ønsker å være lykkelig er halvparten av "jobben".

Å være deprimert er ikke noe gøy. Been there, done that! For to år siden var jeg psykisk knekt etter et samlivsbrudd. Det eneste som holdt meg opp var ansvaret for mitt barn. Med tid og stunder ble jeg lykkelig og fornøyd med livet. Her er noen av tingene som hjalp meg i overgangsfasen:

- begynte å trene regelmessig. Spinning, roing og svømming er kjempegøy.

- holdt fokuset på jobben

- tok kurs i andre fag

- snakket med familie, venner, kolleger, bekjente, gamle damer på butikken, osv. Å være blant folk er den beste medisin mot depresjon. I

- kjente på følelsen av å ha fått en sjanse til til å leve og satt pris på at jeg var frisk

- tenkt positivt. I begynnelsen tvang jeg meg selv til å gjøre det.

Det finnes utrolig mange andre ting du kan gjøre som kan funke for deg. Å mestre noe, jobbe frivillig et sted, ta opp en hobby, komme ut av komfortsonen, reise til et fattig land, meditere, osv. er blant forslagene.

Husk at det er helt greit å være lei seg av og til. Ingen forventer at du skal være lykkelig hele tiden.

Hei, takk for svar.

Har nok havnet i en depresjon ja.. Egentlig ikke er så rart med tanke på omstendighetene.

Det siste året har jeg ikke hatt noe mestring, jeg har latt treningen gå dårlig, jeg har sluttet å bruke tid på studier, sluttet å møte opp, stått opp når jeg vil uten egentlig å ha noe formål med dagen.

Jeg har sløst økonomisk. Og egentlig ikke brydd meg om stort. I tillegg til dette er jeg midt oppi noe ganske alvorlig innad i familien. Jeg har bare letet etter Nå-gleder for å rømme fra virkeligheten (som for eksempel fylla i flere dager.) uten å tenke langsiktig, eller på nedturen som kommer etterpå.

Det eneste jeg har mestret er å være ekstremt sosial, har egentlig vært litt redd for å være alene.

Så jeg har vært med folk 24/7, og nå begynner relasjonene rundt meg også å bli påvirket av dette..

Jeg er ikke lenger glad i personen jeg selv har blitt, og tror egentlig jeg kjører meg selv i grøfta med vilje fordi jeg ikke føler jeg fortjener bedre.

Men men nå har det vel bygget seg opp til et slags krisepunkt der jeg kan velge om jeg vil fortsette på dette viset og virkelig møte veggen, eller ta grep.

Når jeg nå leser det jeg selv skriver, så ser jeg jo at jeg nærmest har funnet oppskriften på hvordan man kjører seg selv ned i et sort hull..

Setter uansett pris på tips og at du tok deg tid til å svare.

Skal starte å gjøre som du skriver - trene, begynne å gjøre noe studierelatert igjen, og forsøke å snu tankegangen.

TS

Anonymous poster hash: bbbf2...8dd

[spektralkatt]

hei igjen!

jeg sa jeg skulle komme tilbake..

jeg har faktisk tenkt en del på dette i dag.

hva skal jeg si til et fremmed menneske som er ulykkelig, som ønsker å finne lykken i hverdagen?

jeg har ikke noen oppskrift som vil garantere lykke.

hadde jeg hatt det kunne jeg skrevet en bok, laget et program, tjent meg rik.

det er jo allerede ganske mange som gjør det. jakten på lykken er en hel industri.

men jeg tenker at kanskje jeg kan forsøke litt, likevel.

for jeg har vært et lignende sted, der du er nå.

jeg tror det er veldig vanlig, de fleste finner seg selv i en slik tilstand en eller flere ganger i løpet av livet.

det virker som du rømmer fra noe. fra tanker og følelser som er så vanskelige at du ikke vil ha dem, ikke møte dem.

at du har vært motløs, og at det har hendt ting som er så vonde at du bare vil koble dem ut og glemme dem?

det ser jo ut som om du er bevisst på mange ting som mangler, du ser hvor du må ta tak, begynne å trene, fokusere på studier, få livet på rett kjøl. det er bra.

lykke, det er et vanskelig ord. det jeg skrev sist, ja, det var vagt. men lykke, det kan også være et diffust begrep, hva ligger i ordet lykke for deg?

jeg tenker på følelser som ro, trygghet,balanse, tillit, mestring, glede?

jeg får inntrykk av at du har hatt lite ro og trygghet i livet ditt i det siste.

kanskje har du mange følelser som du har undertrykt i lang tid?

du sier du er redd for å være alene.

jeg tror kanskje det kan være lurt å prøve å føle litt på denne redselen, hva er det som ligger der?

hva skjer med deg om du er alene en kveld?

jeg tror kanskje det kan være en god ide å starte her.

finne en måte å sette ord på dem, redslene.

kanskje skrive, om du liker det. male, om du liker det.

snakke med noen du stoler på, om du har noen du føler tillit til.

om du egentlig ikke har noen du stoler på, tenk over hvem det kan bli, hvem føler du at du kan bygge et tillitsforhold til?

jeg vet, at det høres veldig enkelt ut når noen sier det, men det føles ofte veldig vanskelig.

å gå litt dypere i seg selv, føle på tingene og vise dem frem til noen.

men jeg tror det er veldig viktig og sunt.

når det gjelder de andre tingene, å begynne å trene, ta studier på alvor, så kan det føles mye enklere, i starten i alle fall. at en har motivasjonen, drivet og håpet, at nå skal jeg gjøre alt bedre, og livet mitt skal bli bedre.

og det blir det nok, etter hvert.

men det er veldig fort gjort å gå på for hardt, og bli frustrert og skuffet over seg selv om en har en dårlig dag eller en dårlig periode.

jeg tror det er viktig, når en har hatt det som du, å være litt snill mot seg selv. tålmodig.

det kan være vanskelig det også. lett å tenke at "alle får det til, jeg burde også få det til" eller lignende.

så jeg tror det ligger mye i å gi seg selv kredit for det en faktisk gjør, og klarer, når en har hatt en bra dag og fått gjort det en har planlagt.

det du har skrevet her, du forteller mest om alt som ikke har gått så bra.

jeg tror det kan være greit å tenke på det du faktisk mestrer også.

finn fram til et du mestrer i livet, det du har å bygge på, og arbeid videre med det.

du trenger ikke gjøre alt, sette i gang med alt , på en gang.

det er ok å ta litt små steg også.

ikke sette skyhøye mål, men mål som er innen rekkevidde for deg, slik utgangspunktet ditt er i dag.

det kan være en god ide å ta fram kalenderen og planlegge litt framover.

kanskje se på den neste uka, eller måneden i første omgang.

sett deg mål for ha du ønsker å oppnå.

tenk over hva som er det viktigste for deg å gjennomføre, og start med det.

f eks: denne uka skal jeg møte til forelesninger den og den dagen.

jeg skal velge meg en treningsform som jeg har lyst til å starte med, som jeg liker, og sette opp kanskje en eller to dager. eller hva du nå syns passer.

pass på å ikke fylle dagene så mye at du sliter deg ut.

når en har levd som du i lengre tid, er det ganske sannsynlig at du er litt sliten. sliten av alle tankene om du ikke vil tenke på og sliten av å stresse rundt for å ikke føle.

om du velger å prøve å åpne opp litt for alt du er redd for å føle på, vil du sannsynligvis møte motstand i deg selv, kanskje du opplever at du blir dårligere en periode, får litt mer angst, føler veldig på denne uroen.

det er i tilfelle normalt, og et sunnhetstegn, du er på vei mot et bedre sted, men har ting du må bearbeide på veien.

bare la dem slippe til litt disse følelsene og tankene, men vær bevisst på at det er det de er. følelser, tanker. de er ikke farlige.

men ikke la dem ta hele livet ditt. prøv deg fram og finn en balanse. når de har fått kommet fram og du begynner å bli litt kjent med dem, finn andre fokuspunkt.

noe bra. f eks gå på trening, la kroppen jobbe og hodet hvile en stund.

ellers, er det veldig vanlig å oppleve at en depresjon går utover kostholdet, at en spiser for mye eller for lite, og kanskje ikke de sunneste valgene alltid. Jeg vet jo ikke hvordan dette er for deg, kanskje kostholdet ditt er helt flott, men tenk litt over matvanene dine. om det er ting der du ønsker å endre på.

det er også veldig vanlig når en har hatt det som deg å miste litt grepet på sine egne omgivelser.

løft blikket og se deg rundt hjemme.

trives du i hjemmet ditt, er det et godt sted å være?

kanskje er det ting du ikke liker der?

tenk over om det er noe du kan gjøre for å skape en atmosfære du trives i, små enkle grep i starten.

bare tørk av bordet og tenn et lys, eller kast ut en stol eller et bilde du egentlig hater. slike ting.

tenk over om tingene du omgir deg med er ting som gir deg glede.

tek over søvnvanene dine. en depresjon går vanligvis også utover søvnen på ene eller andre måten, at du enten ikke får sove eller er trøtt og sover hele tida.

vær bevisst på hva du trenger og forsøk å skape rom for hvile når du trenger det.

det er jo ikke sikkert dette er relevant for deg, eller passer for deg og ditt liv, det vet jeg jo ikke, jeg kjenner deg ikke.

alle disse tingene jeg har skrevet om, de virker så enkle og banale.

men jeg tror det ofte kan være en god ide å starte med å reflektere litt over disse små hverdagslige tingene, og ta grep der en føler en kan, der en føler en har noe å vinne på det.

og starte litt sakte med å bygge opp seg selv og sitt eget liv, jobbe inn gode hverdagsvaner.

så blir det etter hvert enklere å finn glede og motivasjon i hverdagen, og ta livet videre, på sikt få til større endringer. kanskje glimt av lykke også?

[AnonymBruker]

Bare slapp av, så blir du lykkelig. Kjøp deg noe fint.

Anonymous poster hash: e7354...073

[AnonymBruker]

Takk for fint og utfyllende svar:)

det virker som du rømmer fra noe. fra tanker og følelser som er så vanskelige at du ikke vil ha dem, ikke møte dem.

at du har vært motløs, og at det har hendt ting som er så vonde at du bare vil koble dem ut og glemme dem?

jeg får inntrykk av at du har hatt lite ro og trygghet i livet ditt i det siste.

kanskje har du mange følelser som du har undertrykt i lang tid?

når en har levd som du i lengre tid, er det ganske sannsynlig at du er litt sliten. sliten av alle tankene om du ikke vil tenke på og sliten av å stresse rundt for å ikke føle.

Det du skriver her er akkurat sånn det føles. Jeg har undertrykt mye veldig lenge, det har vel kommet til et punkt der jeg har distansert meg fra så mye at jeg ikke vet hva jeg føler lenger og jeg blir så vanvittig frusrert og sliten av det. Jeg har ikke kontakt med egne følelser, jeg har glemt hvordan man håndterer følelser. Jeg har sluttet å gråte. Alt føles egentlig bare kaotisk. Som om man føler så mye på en gang at man ikke vet hva man føler eller hvorfor.

Det har gjort at jeg blir veldig sliten av meg selv. Når jeg er alene og tenker å ta tak i ting, så blir det så overveldene at jeg ikke klarer å sortere tanker eller følelser, og heller ikke klarer å få uttrykk for dem. Det ender opp med at jeg blir fysisk kvalm og får vondt i hodet og dermed bare drar på besøk eller gjør noe for å distrahere meg selv. Jeg har jo lyst til å føle noe og gråte, så jeg kan bli ferdig med det..

Jeg føler konstant på et indre kaos eller en indre uro som jeg ikke klarer å bli kvitt. Det har ført til at jeg mistrives med meg selv, og dermed gjør det jeg kan for å distrahere meg selv ved å konstant legge planer, dra på besøk eller stresse etter noe å gjøre så jeg er sikret at jeg ikke må være alene i eget selskap.

Jeg skulle ønske jeg hadde mer ro over meg. At det ikke var så kaotisk.

Jeg tenkte å prøve å gjøre som du skriver, så jeg har holdt av kvelden i dag til å være alene. Men jeg vet liksom ikke hvordan jeg kan få kontakt med tankene og følelsene mine igjen. Skal jeg bare sitte her? Og føle? Og prøve å skrive ned hva det er? For jeg føler så mye at det føles ut som om jeg ikke føler noen ting. Som om jeg er helt bedøvet på et vis og handlingslammet.

Ellers så har jeg allerede begynt med trening igjen - og det mestrer jeg bra. Trening blir som å rømme fra tankene så det er som å dra på ferie. All fysisk aktivitet har vært sånn for meg. Så jeg blir mindre sliten av å slite meg ut fysisk enn av å være i mitt eget selskap en halvtime..

Kostholdet går bra, det er jeg veldig bevisst på.

Skal også gå gjennom leiligheten i dag så jeg får det fint rundt meg Og tenne noen lys til kvelden.

Syntes du kommer med mange bra råd, setter veldig stor pris på det!

TS

Anonymous poster hash: bbbf2...8dd

[spektralkatt]

hei igjen!

jeg har brukt litt tid i dag også, på å tenke på hva jeg skal skrive til deg.

for det er så lett å komme med råd som egentlig er veldig forenklet, som lett kan gjøre ting verre for deg.

jeg bare føler, når jeg leser det du skriver -selv om du er en fremmed person, jeg vet jo ikke hva som har hendt og hvordan ting er for deg, egentlig- at du er inne i en prosess som jeg kjenner igjen, i meg selv.

at jeg har vært der du er nå. selv om selve livet og tingene jeg har gjort sikkert er helt annerledes.

jeg har jobbet mye med å komme meg fra en lignende mental tilstand som du er i nå, til å komme hit jeg er i dag, i en hverdag der jeg faktisk opplever å ha en stor grad av ro, og balanse, og faktisk også lykke. at mitt eget sinn er et okey sted å være.

jeg har hatt perioder i livet mitt der jeg har festet for mye, røkt alt for mye hasj. perioder da jeg har jobbet alt for mye, trent for mye, slitt med mat, sjonglert x antall elskere jeg ikke orket å slippe nær, mye rart, som ikke er så sunt i lengden.

perioder med alvorlig sykdom i familien, mye omsorgsansvar, kort sagt, mange ting som slet meg ut, som gjorde at jeg ikke orket mitt eget hode, mine egne tanker og minner og at jeg mistet totalt kontakten med mitt eget følelsesliv og alt var kaos.

alt dette som har vært i mitt liv har jo egentlig ikke noen relevans for deg, annet en at jeg syns det er litt greit at du vet hvor rådene mine og tankene mine kommer fra- fra mitt eget liv og erfaringer. og fra mine venners erfaringer, mennesker jeg har møtt, og det jeg har lært av dem.

så jeg tenker, utifra det jeg leser av deg, har jeg ikke så veldig lyst til å si at du skal gjøre så mye mer, si at du må forbedre deg, slike ting.

før tenkte jeg at jeg måtte bli bedre, få til mer, så ville jeg finne lykke og ro.

det løste seg litt for meg da jeg innså at jeg ikke må gjøre mer, at jeg ikke må jobbe så intenst for å bli bedre, flinkere.

at jeg tvert imot fikk det bedre av å ikke pushe meg selv så hardt. at jeg måtte sette på bremsene istedet for å fylle opp med mer og mer som skulle "gjøre meg bedre"

og jeg tenker kanskje, at det er litt slik med deg også.

du forteller at du blir kjempestressa av å tenke på alt du burde gjøre og alle følelsene du burde håndtere, og blir kvalm og får vondt i hodet og rømmer fra dem istedet.

men nå, som du har skrevet disse innleggene, det viser jo at du allerede har startet en prosess.

og det er veldig bra.

du skriver at du har glede av trening, at det føles som ferie for tankene dine, det er veldig bra. for det kan du bruke aktivt, når du blir frustrert og ting føles vanskelig.

og du skriver at du har et godt kosthold- du har faktisk allerede mange verktøy på plass!

dette er viktige ressurser som kommer til å bli nyttige for deg videre.

og i kveld, når du sitter hjemme.

jeg tror kanskje at du ikke trenger å prøve så hardt å føle noe, det er sikkert veldig fristende å tenke veldig hardt på hva du skal gjøre for å løse alt- men jeg tror egentlig, at i kveld, kan det være like bra å bare være hjemme og tenke at du trenger faktisk ikke gjøre noe. Du MÅ ikke prøve å føle, du MÅ ikke prøve å skrive ned noe du må ingen ting.

bare være hjemme, og se hva som skjer i deg.

det dukker helt sikkert opp masse tanker, registrer dem. "ok, dette tenker jeg. dette føler jeg nå"

det er bare tanker. de er kanskje ubehagelige og vonde.

men de er ikke farlige.

det høres banalt ut, "sitt hjemme og føl, liksom"

men jeg tror det er et viktig sted på veien.

selv om det sikkert ikke løser så mye, akkurat i kveld.

men det er et lite steg på veien til å bli kjent med det som foregår inne i deg.

et steg på veien til å nøste opp i alt kaoset.

om du føler for det, om du føler det er noe hjelp i, så kan du jo gjerne fortelle litt om hvordan det gikk i kveld.

om du føler det er noe hjelp i, kan jeg gjerne lese, og skrive litt mer til deg senere.

[AnonymBruker]

og i kveld, når du sitter hjemme.

jeg tror kanskje at du ikke trenger å prøve så hardt å føle noe, det er sikkert veldig fristende å tenke veldig hardt på hva du skal gjøre for å løse alt- men jeg tror egentlig, at i kveld, kan det være like bra å bare være hjemme og tenke at du trenger faktisk ikke gjøre noe. Du MÅ ikke prøve å føle, du MÅ ikke prøve å skrive ned noe du må ingen ting.

bare være hjemme, og se hva som skjer i deg.

det dukker helt sikkert opp masse tanker, registrer dem. "ok, dette tenker jeg. dette føler jeg nå"

det er bare tanker. de er kanskje ubehagelige og vonde.

men de er ikke farlige.

det høres banalt ut, "sitt hjemme og føl, liksom"

men jeg tror det er et viktig sted på veien.

selv om det sikkert ikke løser så mye, akkurat i kveld.

men det er et lite steg på veien til å bli kjent med det som foregår inne i deg.

et steg på veien til å nøste opp i alt kaoset.

om du føler for det, om du føler det er noe hjelp i, så kan du jo gjerne fortelle litt om hvordan det gikk i kveld.

om du føler det er noe hjelp i, kan jeg gjerne lese, og skrive litt mer til deg senere.

Høres ut som om du har drevet med litt av de samme tingene som jeg har gjort tidligere. Jeg kunne i alle fall relatere til det du fortalte angående trening, menn o.l.. Så det er egentlig litt interessant å lese.

Ellers prøvde jeg å sette meg ned alene, men jeg skjønte virkelig ikke hva jeg skulle gjøre. Satt der litt og prøvde å "se" på hva som foregår i hodet, men det føles så fult ut som om det skal eksplodere, samtidig som hodet er helt tomt. Jeg kan ikke sette ord på en eneste tanke eller følelse på et vis..

Til slutt endte jeg opp med å se på tvserier. For jeg aner ikke hvordan jeg skal dra fram følelsene. De er så undertrykt og helt distansert fra meg. Har ingen som helst kontroll på dem føles det ut som.

Tidligere kunne jeg kjenne på at jeg var lei meg, eller sint, forstå hvorfor og gråte for deretter å bli glad igjen. Nå er det som om jeg ikke klarer å registrere en eneste følelse, det er helt rart.

Så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få til å få ordnet opp i hodet mitt. Føler jeg er så sliten om dagen, at jeg når som helst bare kan knekke sammen ute blant folk eller i en annen upassende situasjon, men samtidig så klarer jeg ikke å få utløp for noe som helst når jeg sitter hjemme.

Hvordan får jeg fram følelsene? Jeg har lyst til å bli sint, jeg har lyst til å gråte, jeg har lyst til å få nøstet opp i kaoset. Føler snart hodet skal eksplodere, men når jeg "leter" etter tanker eller å sette ord på hva som skjer i hodet. Så er det helt tomt.

Var sikkert veldig dårlig forklart her, men jeg vet ikke hvordan jeg skal få skrevet det bedre.

TS

Anonymous poster hash: bbbf2...8dd

[spektralkatt]

jeg syns ikke det var dårlig forklart. jeg tror i alle fall jeg kjenner igjen det du beskriver og kan relatere meg til det.

jeg må innrømme at jeg tenkte meg egentlig kvelden ville arte seg omtrent slik.

så jeg fik nesten dårlig samvittghet for det, eller tenkte at uff. det kommer kanskje til å bli frustrerende eller føles meningsløst.

men jeg tror kanskje ikke det er så meningsløst likevel.

jeg tenker at akkurat nå strever du med å få tak i og organisere følelsene i hodet ditt, og du er et sted, mentalt, der alle disse klare følelsene ikke er tilgjengelig for deg, fordi du ikke har hatt kontakt med dem på veldig lenge.

og jeg tror kanskje at det første steget på veien kan være å annerkjenne akkurat det.

at akkurat nå, er det mange følelser som du ikke får tak i, som ikke er tilgjengelige, selv om du prøver, og så gjerne vil.

at det du opplevde, som nummenhet, frustrasjon, forvirring i forhold til hvordan du skal forholde deg til deg selv, det er også følelser. akkurat nå, er det de følelsene som er tilgjengelige for deg, og det du må jobbe utifra.

og så vil disse andre følelsene komme frem med tiden, etter hvert som du skaper rom for dem.

jeg tenker... kanskje det er enklere å forholde seg til dem, forstå prossessen når en snakker litt i bilder, for meg er det i alle fall enklere.

jeg vet ikke om det gir noen mening for deg, men jeg tenkte jeg kunne forsøke, så kan du se om du finner noe fornuft eller mening i det.

jeg tenker, tankene, følelsene, den fysiske kroppen og de fysiske reaksjonene du får, det er sikkert veldig splittet og kaotisk akkurat nå, men der er en helhet likevel. der er sammenheng mellom alt.

hjernen, nervesystemet, kroppen og sinnet, kan sammenlignes med en pc.

for meg er det i alle fall en sammenligning som gjør det enklere å forstå, enklere å sette i system.

om du tenker deg at du har en pc du har hatt ganske lenge, og har kanskje ikke vært så bevisst på å vedlikeholde den. du opplever at den går tregere, får startproblemer, det dukker opp virus og pop ups, den blir etter hvert ganske umulig å arbeide med, den vil ikke gå inn på de programmene du trenger for å jobbe, skjermen blir fylt med reklame og dritt, ganske frustrerende.

så en pc kan en jo kaste og kjøpe en ny om det blir for ille, det kan vi desverre, eller heldigvis, ikke med oss selv, så vi må forsøke å reparere den.

så, om du skulle reparert denne gamle og trege pcen, hva ville du begynt med?

vi kan restarte den.

jeg tror kanskje at det er den prosessen du er inne i nå.

du ser at der er problemer som du vil gjøre noe med, og leter etter en ny start.

så.. når den har startet på nytt, må en finne problemene, for å finne løsninger.

på en pc kan der ligge virus, i hodene våre ligger der kanskje masse gamle tankemønstre som er så innarbeidede at vi automatisk glir rett inn i dem.

vi kan få ubehagelige tanker som popper opp og står i veien for å kunne se klart, føle, arbeide med det vi vil utrette.

det vi kan gjøre, er å bli bevisst på hvilke tanker som dukker opp, hvordan hjernen fungerer, hvordan tankene får kroppen til å føles akkurat nå.

også trenger vi verktøyer for å endre tankemønstre som er uheldige og skadelige.

når vi begynner å bli kjent med å bevisst på hvordan vi fungerer, blir kjent med vårt eget sinn igjen,

er det mulig å begynne å bevisst styre tankene inn på andre spor.

for hjernen har det med å ta de enkleste veiene, tankene går lett inn i de samme sporene som vi oftest bruker, uten at vi er bevist på det.

tenk på hjernen din som et veinett.

det finnes store firefelts motorveier, det er disse tankene og reaksjonene du er mest vant til, og som du oftest faller inn i .

så finnes det smalere veier, tanker du ikke tenker så ofte, som er mindre tilgjengelige for deg,

og det finnes små nesten gjengrodde stier.

kanskje, akkurat nå, er disse følelsene du vil ha tak i, de klare følelsene, både følelser som sinne, og sorg, og andre, som glede ro og lykke å finne på disse små gjenngrodde stiene som nesten har forsvunnet i det indre landskapet ditt.

det er så mye som står i veien for dem at de er vanskelige å finne igjen.

men de er der, og du kan finne med igjen, å tråkke dem opp, bygge dem ut, til å bli større veier,

veier som hjernen din etter hvert vil foretrekke og automatisk gå inn i, uten at det kreves så mye arbeid.

men akkurat nå, står du fram for et oppbyggingsarbeid som kommer til å kreve både innsats og energi, det kreves at du er bevisst på dem, og gir deg selv tid til å bli kjent med dem,

og arbeide med dem, istedet for å gjøre det du har gjort så lenge, undertrykke og flykte fra dem, ignorere dem.

for meg har det vært det riktige stedet å starte på.

å innse at jeg måtte gi meg selv små lommer med tid, der jeg gradvis øvde meg på å legge merke til disse innarbeidede tankemønstrene og all uroen.

og bli kjemt meg det, og etter hvert lære å bli kjent med meg selv, akkurat sånn jeg er i dag,

akseptere at jeg faktisk har disse tankemønstrene akkurat nå. slik er følelseslivet mitt akkurat nå.

og etter hvert finne måter der jeg aktivt arbeider med dem, endrer dem.

og samtidig lære meg å finne balansen, hvor mye tid kan jeg bruke, hvor mye tid orker jeg å bruke på dette.

og gi meg selv lov til å ta pauser fra det også, å være i situasjoner som f eks trening, andre ting som gir meg ro og avkobling.

for jeg mener ikke at du skal grave deg ned i alle tankene heller, det er viktig å ha pauser og gjøre andre ting, som du gjorde den kvelden, du følte på ting, du prøvde og så fikk du nok og gikk over til å se tvserier.

og det tenker jeg egentlig var bra, da hadde du kansje gått så dypt som du orket den kvelden, og så gjorde du noe annet. akkurat da var det kanskje ikke mer å gjøre med de følelsene.

jeg tror det er viktig å jobbe med å akseptere at du er inne i en tilstand som krever tid til å komme utav.

for du har sikkert brukt veldig lang tid på å komme inn i denne tilstanden, og da er det naturlig at kroppen bruker en god del tid på å komme utav den også.

jeg har funnet fram til hva som fungerer for meg, du er jo en helt anen person og trenger kanskje helt andre metoder.

så mye av arbeidet består jo i å få en følelse av, prøve seg fram, og finne ut av hva som gir mening for akkurat deg.

jeg tror det finnes veldig mange måter å gjøre det på, om du vil, så kan jeg fortelle litt mer om hvilke metoder som har fungert for meg. det er bare å si fra.

jeg tror ikke jeg sier noe mer om det nå, det har vel vært mer nok prat på en gang, og jeg vet jo ikke om du finner noe mening i det jeg har sagt til nå.

[AnonymBruker]

jeg tror det finnes veldig mange måter å gjøre det på, om du vil, så kan jeg fortelle litt mer om hvilke metoder som har fungert for meg. det er bare å si fra.

Gjerne:)

Jeg har lest tingene du har skrevet flere ganger, og prøvd å gjøre som du sier. Vet ikke om jeg får det til eller ei, men setter pris på alle tips og råd du har å komme med. Syntes du skriver på en veldig fin måte.

TS

Anonymous poster hash: bbbf2...8dd

[AnonymBruker]

Jeg syns du har fått gode svar her, og jeg syns også du selv ser ut til å være inne i en god prosess. For eksempel flykter du ikke lengre fra alt, du ønsker å stoppe opp og ta tak i det som er vanskelig. Du legger til rette for deg selv med trening og godt kosthold. Du innhenter tips og råd om hvordan du kan hjelpe deg selv ut av en "tilstand" du ikke lengre vil være i.

Gi deg selv tid. Det har tatt tid å komme dithen at du har mistet kontakt med følelsene dine, og du må gi deg selv tid til å finne tilbake igjen. Ikke vær så streng med deg selv, eller skuffet over deg selv for at alt ikke kommer rausende over deg når du omsider setter deg ned en kveld. Ta små skritt og vær fornøyd med deg selv for det.

Du er i gang med en viktig jobb, og jeg er sikker på at du vil føle lykke etter hvert. Og ingen er lykkelig 24/7, ansett hva sosiale medier kan gi inntrykk av...

Lykke til og sender deg en god klem.

Anonymous poster hash: 21e5e...9dc

[spektralkatt]

Gjerne:)

Jeg har lest tingene du har skrevet flere ganger, og prøvd å gjøre som du sier. Vet ikke om jeg får det til eller ei, men setter pris på alle tips og råd du har å komme med. Syntes du skriver på en veldig fin måte.

TS

Anonymous poster hash: bbbf2...8dd

kanskje det ikke er så farlig om du ikke "får til" ?

jeg tenker, kanskje du har arbeidet veldig hardt veldig lenge, bare for å komme deg gjennom dagene, og du har kommet veldig langt, lengre en du aner, nå, når du er inne i denne prosessen din, at du ser, og ønsker å endre på livet ditt.

og jeg vet ikke hvordan du føler det, du har sikkert tenkt mye og lest alt babbelet mitt her og kanskje det er litt slitsomt å tenke og ta stilling til alt også. det å jobbe med å finne ut om det er noe som kan funke for deg.

for det vet jeg jo ikke, det noe passer kanskje, noe passer sikkert ikke.

det er jo litt jobb bare å finne utav det. så jeg tenker kanskje at du trenger sikkert ikke enda mer å ta stilling til akkurat i kveld.

jeg syns du kan gi deg selv et klapp på skuldra og tommelen opp og si "bra jobba!! " til deg selv i kveld!

også kan jeg se innom tråden i morgen, eller litt senere i uka og skrive litt mer.