hva burde jeg tenke på før vi bestemmer oss for å få nr 3?

[AnonymBruker]

Ja hva burde man tenke på?

Anonymous poster hash: b68b8...afc

[AnonymBruker]

Oppfølgingsevne, at begge ønsker det sterkt, økonomi, plass, familien

Anonymous poster hash: 1eb5d...a83

[AnonymBruker]

Behov for alenetid og energinivået ditt samt forholdet til mannen:-)

Anonymous poster hash: 46527...c76

[AnonymBruker]

Er det stor forskjell fra to til tre da? Er i tenkeboksen selv. Har ikke mye overskudd, men føler jeg mangler en...

Anonymous poster hash: 9c4b5...a64

[AnonymBruker]

Du bør i hvert fall tenke over muligheten for at det kan bli tvillinger, og om dere lett kan takle det, eller om det i såfall vil kreve betydelige endringer i livet deres med fire kontra tre barn (ny bil, kanskje nytt hus osv).

Jeg tenker også at det er lurt å tenke over risikoen for at barnet får en eller annen diagnose (dersom de barna dere allerede har er helt friske). Blant de jeg kjenner som har tre barn, har faktisk absolutt alle ett barn med én eller flere diagnoser, og for veldig mange gjelder det nettopp det tredje barnet. (Disse barna har diagnoser fra Crohns til epilepsi til ADHD til autisme, og andre ting. Altså ikke alt like alvorlig) Det er selvsagt ikke sånn at det å få et tredje barn i seg selv øker sannsynligheten for at dette barnet skal få en diagnose, men statistisk sett vil det jo være sånn at jo flere barn man får, jo større er sannsynligheten for at barnet vil "feile" noe. Og da bør man ha tenkt gjennom hvordan dette vil påvirke parforholdet, og også de to andre barna, dersom det skulle skje.

Anonymous poster hash: 1b8fc...e1b

[AnonymBruker]

Du bør i hvert fall tenke over muligheten for at det kan bli tvillinger, og om dere lett kan takle det, eller om det i såfall vil kreve betydelige endringer i livet deres med fire kontra tre barn (ny bil, kanskje nytt hus osv).

Jeg tenker også at det er lurt å tenke over risikoen for at barnet får en eller annen diagnose (dersom de barna dere allerede har er helt friske). Blant de jeg kjenner som har tre barn, har faktisk absolutt alle ett barn med én eller flere diagnoser, og for veldig mange gjelder det nettopp det tredje barnet. (Disse barna har diagnoser fra Crohns til epilepsi til ADHD til autisme, og andre ting. Altså ikke alt like alvorlig) Det er selvsagt ikke sånn at det å få et tredje barn i seg selv øker sannsynligheten for at dette barnet skal få en diagnose, men statistisk sett vil det jo være sånn at jo flere barn man får, jo større er sannsynligheten for at barnet vil "feile" noe. Og da bør man ha tenkt gjennom hvordan dette vil påvirke parforholdet, og også de to andre barna, dersom det skulle skje.

Anonymous poster hash: 1b8fc...e1b

Kan like gjerne være første barn som får schizofreni i tenårene, eller nummer to som er syk.

Slik kan man ikke tenke.

Anonymous poster hash: 8d844...de2

[AnonymBruker]

Kan like gjerne være første barn som får schizofreni i tenårene, eller nummer to som er syk. Slik kan man ikke tenke. Anonymous poster hash: 8d844...de2

Selvfølgelig kan man tenke sånn (og bør, strengt tatt, også). Statistisk sett ER det større risiko for å få et barn med en diagnose jo flere barn man får, så selvsagt bør man tenke gjennom tanken på at det skal skje (og hvilke konsekvenser og implikasjoner det vil innebære for de andre i familien).

Anonymous poster hash: 1b8fc...e1b

[Ciara]

Selvfølgelig kan man tenke sånn (og bør, strengt tatt, også). Statistisk sett ER det større risiko for å få et barn med en diagnose jo flere barn man får, så selvsagt bør man tenke gjennom tanken på at det skal skje (og hvilke konsekvenser og implikasjoner det vil innebære for de andre i familien).

Anonymous poster hash: 1b8fc...e1b

Javisst, men dette bør man tenke for hvert eneste barn man får, inkludert det første. Dette har med å få barn generelt å gjøre, ikke med å få akkurat det tredje.

[AnonymBruker]

Som nevnt må dere tenke gjennom økonomi og om dere har tid til å følge opp tre barn i skolealder, med lekser, fritidsaktiviteter osv.

Dere bør også vurdere om dere klarer å håndtere alt dette på egenhånd. Det er 50/50 sjanse for at dere flytter fra hverandre, evt kan en av dere falle fra. Det er neste umulig å følge opp tre unger alene tidsmessig, selv med bare en fritidsaktivitet på hver unge når de begynner å trene flere dager i uka (mine må kjøres kjøres), middager skal lages og lekser skal gjøres. Selv om pappaen til ungene mine og jeg samarbeider bra, er det ikke ofte vi kan hjelpe hverandre på den andres dager, rett og slett fordi man må jobbe inn igjen timer man avspasserer på barnedager for å få kabalen til å gå opp. Her har jeg hovedomsorgen/mest samvær/ungene bor hos meg og jeg må planlegge alt ut fra at jeg skal klare meg selv i hverdagen, siden eksen har en jobb han reiser i.

Anonymous poster hash: a99bb...660

[AnonymBruker]

Jeg har to barn med 14.5 måneder mellomrom. Hvor vanskeligere kan det være kontra to tette?

Anonymous poster hash: 66bf6...79f

[bush babe]

Som nevnt må dere tenke gjennom økonomi og om dere har tid til å følge opp tre barn i skolealder, med lekser, fritidsaktiviteter osv.

Dere bør også vurdere om dere klarer å håndtere alt dette på egenhånd. Det er 50/50 sjanse for at dere flytter fra hverandre, evt kan en av dere falle fra. Det er neste umulig å følge opp tre unger alene tidsmessig, selv med bare en fritidsaktivitet på hver unge når de begynner å trene flere dager i uka (mine må kjøres kjøres), middager skal lages og lekser skal gjøres. Selv om pappaen til ungene mine og jeg samarbeider bra, er det ikke ofte vi kan hjelpe hverandre på den andres dager, rett og slett fordi man må jobbe inn igjen timer man avspasserer på barnedager for å få kabalen til å gå opp. Her har jeg hovedomsorgen/mest samvær/ungene bor hos meg og jeg må planlegge alt ut fra at jeg skal klare meg selv i hverdagen, siden eksen har en jobb han reiser i.

Anonymous poster hash: a99bb...660

Herlighet, man kan da ikke planlegge utifra at man skal skilles eller miste partneren

[AnonymBruker]

Jeg har to barn med 14.5 måneder mellomrom. Hvor vanskeligere kan det være kontra to tette?

Anonymous poster hash: 66bf6...79f

Et barn er en ting, det skal bli en ungdom og voksen. De første årene er noe, oki du hsr to tette, hva enn det skal bety i denne sammenheng. De skal oppdras, følges opp på skolen, på fritidsaktiviteter, sosialt og emosjonelt. Og dere skal ha plass til de, både i huset og i timeplanen. Det er ikke bare "en til".

For å ikke snakke om hvor mye dyrere det er. Bil, ferier, hus, sfo, fritidsaktiviteter, klær og utstyr, konfirmasjon, sparing, regulering, førerkort. Nei, det er et menneske du er ansvarlig for at blir voksen og oppdragen, ikke en til.

En gjenganger blant de av mine venner som har 3 barn er at 2 er 2, mens 3 er 10.

Anonymous poster hash: 1eb5d...a83

[AnonymBruker]

Et barn er en ting, det skal bli en ungdom og voksen. De første årene er noe, oki du hsr to tette, hva enn det skal bety i denne sammenheng. De skal oppdras, følges opp på skolen, på fritidsaktiviteter, sosialt og emosjonelt. Og dere skal ha plass til de, både i huset og i timeplanen. Det er ikke bare "en til".

For å ikke snakke om hvor mye dyrere det er. Bil, ferier, hus, sfo, fritidsaktiviteter, klær og utstyr, konfirmasjon, sparing, regulering, førerkort. Nei, det er et menneske du er ansvarlig for at blir voksen og oppdragen, ikke en til.

En gjenganger blant de av mine venner som har 3 barn er at 2 er 2, mens 3 er 10.

Anonymous poster hash: 1eb5d...a83

To tette var veldig veldig mye arbeid de første årene. Nå er de 4og5 og jeg synes at livet nå er så mye enklere enn da de trengte hjelp med alt. De er ikke på skolen ennå,vi får se hvordan det ser ut.

Anonymous poster hash: 66bf6...79f

[AnonymBruker]

Hvordan skal dere kompensere for at mellomstemann blir oversett og får mindre oppfølging enn det første stjernebarnet og den lille søte?

Anonymous poster hash: a800e...36c

[bush babe]

Etter min mening så tror jeg alle barn har godt av flere søsken, så slipper de å bli så bortskjemte på oppmerksomhet som de fleste barn er nå til dags. Fint å lære og dele og at ikke alt dreier seg om de.

Og selvfølgelig klarer man fint tre barn hvis man ønsker det, skulle tro det var snakk om en hel barnehage slik mange svarer her

[AnonymBruker]

Ja, det var voldsomt mange pessimistiske svar her.

Anonymous poster hash: 9c4b5...a64

[AnonymBruker]

Det som ofte blir et problem er antall soverom når ungene vokser opp. Har dere 4 soverom nå så er ikke det mer å tenke på. Bil med plass til 3 i baksetet er noe som da trengs.

Utover det, så er det vel ikke noe annet jeg kan tenke meg har noen betydning som ikke er nevnt tidligere.

Anonymous poster hash: 9491b...da8

[AnonymBruker]

For hvert nytt barn må man jo vurdere om man har økonomi og energi til å følge dem opp, det er ikke spesielt for nummer tre.

Men når du har to fra før, er større andeler av økonomi og energi allerede "beslaglagt" enn da dere vurderte barn 1 og 2. Derfor blir det faktisk desto viktigere å ta høyde for noe uventet, slik som tvillinger eller et barn med utfordringer som har store økonomiske konsekvenser i form av tilpasninger i huset eller at en av dere må jobbe mindre for å ta vare på barnet.

Selvsagt er sannsynligheten størst for at alt går som planlagt, men man må i det minste vurdere hvilke muligheter man har om det ikke gjør det.

Her blir det feks ikke flere enn to barn fordi vi føler at vi vil ha litt bedre marginer økonomisk og energimessig. Da har vi ork og penger nok til å leve omtrent som før (hvor ork teller definitivt mest).

Anonymous poster hash: 3cb9f...cc2

[AnonymBruker]

Ja, det var voldsomt mange pessimistiske svar her. Anonymous poster hash: 9c4b5...a64

Og som alltid har jeg inntrykk av at de som er mest ivrige på å fortelle hvor fælt og vanskelig det er med tre barn, ikke har erfaring med det selv. En gjenganger i slike tråder, lurer på om det handler litt om å rettferdiggjøre egne valg?

Selv har jeg fire og synes det er veldig greit. Ser overhodet ikke problemet med tre

Anonymous poster hash: 3972a...586

[AnonymBruker]

Du må tenke på at tre like gjerne kan bli fire . Det ble det her!

Etter å ha vurdert et par år om vi skulle ha en til eller ikke så hoppet vi i det og sjokket var ganske stort når jordmor sa det ble to...!

Vi måtte bytte ut bilene til to syvsetere, men utover det så har det ikke vært så mange praktiske utfordringer. Mer det at man føler at man ikke strekker helt til noen gang.

Anonymous poster hash: 24778...6b3