Barnets beste? "Kjemper for å se sin sønn"

[AnonymBruker]

http://m.db.no/2015/04/16/magasinet/innenriks/partnerdrap/barn/barna_som_ble_igjen/38719482/

Hva tenker dere når dere leser dette? Jeg ser en far som har veldig fokus på seg selv og sine behov, trodde han virkelig at den delen av livet (altså forholdet mellom far og sønn) skulle være helt som før etter at han drepte guttens mor? Mens gutten var i huset?

Anonymous poster hash: f6732...adb

[AnonymBruker]

"Jeg mener avgjørelsen om samvær bør gjøres ut fra en selvstendig vurdering i hver enkelt sak, i forhold til hva slags rolle pappa har spilt i hjemmet tidligere. I vårt tilfelle kjenner barnevernet meg godt og vet at jeg er en bra kar"

Sånn ok, bortsett fra at han drepte barnets mor.... Herregud! NULL innsikt på den fyren. Han skylder på lle andre og ser ikke at det at han drepte barnets mor er den hele og fulle årsaken til at han sitter i fengsel og ikke får treffe barnet sitt.

Anonymous poster hash: b4854...7b7

[Ciara]

Jeg synes ikke denne faren har noen rett til å treffe sønnen. Jeg tror far mangler vesentlig innsikt her. Han har drept barnets mor, og samme hvor god far han har vært før dette MÅ jo barnet ha et konfliktfylt forhold til samvær. Gutten har skyldfølelse, mens far ikke engang vet om han kommer til å be om unnskyldning.

Så nei. Her er det barnets behov som må tas hensyn til, ikke fars.

[Silfen]

Det er ikke utenkelig at det vil være positivt for barnet å i det minste få en avslutning med far.

[AnonymBruker]

Jeg synes far og sønn bør få en avslutning, men kun for sønnens del.

Anonymous poster hash: b2068...3c5

[AnonymBruker]

Tviler sterkt på at far vil gi barnet den avslutningen barnet trenger. Slik jeg leser far så tar han ikke ansvar for det han har gjort og når sønnen spurte så var han unnvikende.

Tipper han er troende til å gi barnets mor, eller noen andre, skylda og hva sitter barnet igjen med da?

Anonymous poster hash: b4854...7b7

[AnonymBruker]

Tviler sterkt på at far vil gi barnet den avslutningen barnet trenger. Slik jeg leser far så tar han ikke ansvar for det han har gjort og når sønnen spurte så var han unnvikende.

Tipper han er troende til å gi barnets mor, eller noen andre, skylda og hva sitter barnet igjen med da?

Anonymous poster hash: b4854...7b7

Svarte han ikke dette pga etterforskningen?

Anonymous poster hash: b2068...3c5

[AnonymBruker]

Svarte han ikke dette pga etterforskningen?

Anonymous poster hash: b2068...3c5

Han sier at han ønsker å si at det ikke var barnets skyld. Det kunne han fint sagt til barnet. Han kunne også sagt at det ikke var mors skyld eller noen andre sin skyld.

Han kunne svart på barnets spørsmål og møtt barnet med noe annet enn unnvikenhet.

Jeg tviler på hans motiver for å ville treffe barnet og da bør barnet skjermes.

Anonymous poster hash: b4854...7b7

[QueenOfTheSidewalk]

Små barn vil alltid være glad i foreldrene sine, samme hva foreldrene gjør

[AnonymBruker]

Små barn vil alltid være glad i foreldrene sine, samme hva foreldrene gjør

Nemlig, derfor mener jeg de burde ha en avslutning. BV/fosterhjem bør gjerne være tilstede.

Anonymous poster hash: b2068...3c5

[palamina]

Små barn vil alltid være glad i foreldrene sine, samme hva foreldrene gjør

Ja, det er grusomt.

Og barnet bør ha rett til å ha kontakt med faren sin, det er min mening. Hva faren selv har behov for er selvfølgelig fullstendig irrelevant. Men jeg syns man straffer barnet hvis man tar fra han faren også.

[AnonymBruker]

Tviler sterkt på at far vil gi barnet den avslutningen barnet trenger. Slik jeg leser far så tar han ikke ansvar for det han har gjort og når sønnen spurte så var han unnvikende.

Tipper han er troende til å gi barnets mor, eller noen andre, skylda og hva sitter barnet igjen med da?

Anonymous poster hash: b4854...7b7

Jeg tviler også på det. Sånn jeg leser det fokuserer far mest på sine egne følelser og hva han selv får ut av samværene (feks at han føler seg normal) og lite på hvilken påkjenning det må være for sønnen, spesielt når gutten blir eldre og forstår det fulle omfanget av hva far har gjort. Dessuten må det være en slags lojalitetskonflikt for gutten at far på sett og vis ikke anerkjenner fosterfamilien til gutten som hans familie, ved at han ikke ønsker å se bilder av dem sammen. Da har han ikke barnets beste i tankene, gutten trenger en familie som han føler seg hjemme i, han trenger tilhørighet.

Anonymous poster hash: acf9a...60c

[AnonymBruker]

Jeg ser på linken i første innlegg, og sammenligner med denne.

To ulike historier, men jeg føler at den første tenker mest på seg selv, mens den andre tenker mest på barnet.

Anonymous poster hash: d48dd...911

[AnonymBruker]

Nemlig, derfor mener jeg de burde ha en avslutning. BV/fosterhjem bør gjerne være tilstede.

Anonymous poster hash: b2068...3c5

Tja. Hadde jeg som voksen måtte møtt faren min som var en drittsekk da jeg var barn, så hadde jeg ikke nødvendigvis takket dem. I verste fall hadde jeg stilt store spørsmål ved deres kompetanse som tillot faren min å se meg igjen etter store svik.

Anonymous poster hash: 8655c...4bd

[AnonymBruker]

Svarte han ikke dette pga etterforskningen?

Anonymous poster hash: b2068...3c5

Nei, det er bare en av hans bortforklaringer. Han er jo tatt, dømt og sitteri fengsel. Det er ingen tvil om at han er skyldig.... Det finnes ingen pågående etterforskning, dream on. Akkurat denne mannen bør ikke treffe barnet sitt, han eier ikke innsikt, tar ikke ansvar, gir andre skylda og kommer aldri til å be sønnen sin om tilgivelse. Og hvorfor skal man tro han når han viser til hva BV sier, om besøkene og hvor "god" far han var? Det er lett å påstå noe når det ikke kan etterprøves..

Barnet har sannsynligvis store problemer i forbindelse med samvær selv om det akkurat under selve samvært fremstår som lykkelig. Jeg sier fremstår, for barn vet når de må spille skuespill og jeg tviler på at noe annet enn "lykkelig" oppførsel ville falt i god jord hos denne faren.

Anonymous poster hash: e01be...383

[Vera Vinge]

Jeg syns også han virker mest opptatt av seg selv, og sitt savn etter gutten. Og jeg syns det er merkelig å ikke forstå det spennet denne gutten må leve i, som helt sikkert er glad i faren sin, samtidig som han vet at han drepte mor, samtidig som gutten selv lurer på om det var hans skyld. Han kan godt vise glede ved samvær med far, samtidig som han har det vanskelig flere uker etterpå. Han kan da ikke tro at gutten helt ukomplisert skal treffe mannen som tok livet av moren? Det er ikke sånn at selv om han har jobbet i barnehage, er han automatisk egnet som far, uavhengig av hva man gjør senere, slik det virker som han tror.

Så jeg forstår at det er vanskelig for denne mannen, for han er nok veldig glad i gutten sin. Men han virker fryktelig naiv og selvsentrert hvis han faktisk ikke forstår mer enn han gir uttrykk for her.

[AnonymBruker]

Det er vel best at gutten får glemme faren fremfor å holde savnet vedlike.

Anonymous poster hash: b66c6...d8f

[AnonymBruker]

Da jeg var liten så var pappa voldelig mot mamma. Også mot meg og søsken i tillegg til overgrep. Mamma fikk han endelig ut av huset for sin egen del, men lot han fortsatt få møte oss. Ja, barn er lojale og jeg var og er glad i han men med den stemmen jeg hadde så skrek jeg om å få slippe å møte han og etter at jeg ble gammel nok så sørget jeg for å holde meg på avstand.

Er overhodet ikke takknemlig for min mors forsøk på å gi oss et forhold! Da mener jeg at barna kan velge å møte forelderen når de selv er voksne.

Å tvinge ett barn (de tør ikke alltid protestere heller) til å møte en forelder som har sviktet barnet sitt så grovt som det denne faren har er jo kun ondskapsfullt. På personligheten til denne faren å dømme er det vel strengt tatt grenser for hvor god far han kan ha vært

Anonymous poster hash: 56dda...fca

[kvinneguide]

Da jeg var liten så var pappa voldelig mot mamma. Også mot meg og søsken i tillegg til overgrep. Mamma fikk han endelig ut av huset for sin egen del, men lot han fortsatt få møte oss. Ja, barn er lojale og jeg var og er glad i han men med den stemmen jeg hadde så skrek jeg om å få slippe å møte han og etter at jeg ble gammel nok så sørget jeg for å holde meg på avstand.

Er overhodet ikke takknemlig for min mors forsøk på å gi oss et forhold! Da mener jeg at barna kan velge å møte forelderen når de selv er voksne.

Å tvinge ett barn (de tør ikke alltid protestere heller) til å møte en forelder som har sviktet barnet sitt så grovt som det denne faren har er jo kun ondskapsfullt. På personligheten til denne faren å dømme er det vel strengt tatt grenser for hvor god far han kan ha vært

Anonymous poster hash: 56dda...fca

Hvordan er det i det hele tatt mulig å være en god far hvis man dreper barnets mor?

[Fru Ibsen]

Jeg synes også at far fremstår som svært selvsentrert med fokus kun på sine egne behov, vage unnskyldninger for hvorfor han ikke har forklart seg for sønnen tidligere, og en mangel på selvinnsikt som er helt hinsides. Sønnen er fortsatt svært ung, og små barn er ofte lojale, men det betyr ikke at deres ønsker (eller det de sier de ønsker) nødvendigvis er til deres beste. Det er det faktisk opp til voksne å vurdere. Denne faren viser ikke evne til å ta en sånn beslutning, men jeg antar at fosterforeldrene og BV har mer innsikt, og derfor mener jeg at deres beslutning er den beste. Den tar først og fremst hensyn til barnet og dets behov, ikke far.

Endret 20. april 2015 av Fru Ibsen