Far og datter forhold, trenger råd til forbedring.

[AnonymBruker]

Vi har en datter på akkurat 3 år, som vi elsker over alt.

Hun var litt treg i språket, så hun er ikke like velformulert som andre barn på samme alder, selv om hun snakker mye og kommuniserer etter beste evner. Enkelte ganger kommer hun til kort kommunikasjonsmessig og blir da rasende og hvis ekstra trøtt og sliten blir hun aggressiv og slår. Pappaen har jeg forstått ser på henne som ulydig, og mener at siden hun forstår så mye annet og kan formidle så mye annet- så bør hun forstå og formidle de gangene hun ender opp med å bli sint. Samtidig som han stiller seg forundtende til at hun ikke slutter å slå når han sier nei.

Det er også slik at han blir irritert når hun ikke hører etter, som regel lyder hun hvis man formulerer seg rett. Men korte beskjeder som "kom hit!" Når hun er midt i gøyal lek ignorerer hun. Legger man til kom hit, så skal vi spise- så reagerer hun. Men mannen mener igjen, forstår hun det, bør hun også reagere på et enkelt "kom hit!"

Vurderer å kjøpe et foreldre kurs til han for å forstå smårollingen bedre. Synes han forventer for mye..

Anonymous poster hash: 039df...472

[AnonymBruker]

Denne mannen minner meg veldig om min far og forholdet han hadde til meg. Han ble mye sint og frustrert over at jeg ikke lyttet, og han var virkelig ikke egnet til å bli pappa... De ble skilt når jeg var fem, fordi pappa aldri endret seg og sin oppførsel mot meg. Han kunne reagere på at jeg ville sitte på fanget til mamma når de snakket sammen og nesten jaget meg vekk til å leke alene. Gjett hvem som har et godt forhold til mor, og ingen kontakt med far i dag?

Far i din situasjon burde få noen bøker om barns utvikling, og egen rolle som far. Jeg ville hatt flere samtaler med han om deres lille og at dette er måten barnet reagerer på i ulike situasjoner. Jeg synes mannen forventer veldig så mye av et barn på tre... Her i hus, var vårt barn litt på samme måte. Fremdeles artikulasjonsutfordringer, og ikke lært R som seksåring (veldig overbitt), men det er noe som kommer etterhvert og jeg skjønner at barnet blir sint når tunga krøller seg, særlig under språk-øvelser med oss og logoped.

Om det er mulig å sende han på foreldrekurs, do it!

Anonymous poster hash: 5f884...590