Mennesker med kontrollerende atferd?

[AnonymBruker]

Tenker ikke på samliv og kjæresteforhold nå, men mer på arbeidsforhold og bofellesskap o.l.

Jeg møter innimellom mennesker jeg opplever som kontrollerende, og til dels herskende. Denne kontrollerende og herskende atferden kommer mest til syne når vedkommende oppfatter at den h*n snakker med er underlegen, og/eller at h*n har en type definisjonsmakt over vedkommende i form av å være en slags autoritetsperson eller at man har høyere utdanning enn vedkommende o.l. Kanskje h*n til og med har lavere utdanning enn vedkommende, men at h*n har mer erfaring på arbeidsplassen eller lignende. Eller rett og slett bare at h*n har et behov for å bevise at h*n har mer peiling og kontroll enn vedkommende.

Typiske handlingsstrategier er at h*n ofte kommenterer overfor vedkommende at h*n gjør ting feil fordi "det er ikke slik vi gjør det her", eller at h*n ofte kan komme og påstå at vedkommende ikke har gjort det ene eller det andre, mens faktum er at vedkommende har gjort det. Og om det kommer nye forslag til måter å gjøre ting på fra vedkommende, så vil h*n sannsynligvis avfeie det med at "nei det funker ikke sånn", selv om vedkommende kanskje kommer inn i situasjonen og ser ting med 'nye øyne'.

Noen som kjenner igjen dette? Hvorfor er disse menneskene slik, er det et kontrollbehov? Eller er det rett og slett ubetenksom atferd? Kanskje det kan være begge deler... Jeg er ihvertfall nysgjerrig, for jeg lurer på hva jeg skal tenke når jeg møter disse og hvordan jeg skal forholde meg til de ettersom det blir fullstendig personlighetskrasj - jeg blir fort den underlegne, selv om jeg ikke har en "svak" personlighet.

Anonymous poster hash: 2d87b...997

[Gjest Klaveret]

Har opplevd det du beskriver i noen situasjoner og jeg tror det er flere mulige årsaker som kan ligge bak, og at de ulike årsakene krever ulike "motsvar".

Den siste jeg opplevde dette hos oppfattet jeg som litt dårlig på sosial omgang rett og slett. At han stadig skulle rette og korrigere tror jeg var av beste mening, men han uttrykte seg så dårlig at det ble som kritikk og stadig masing. I tillegg var han kanskje redd for å miste posisjon om jeg som ny kom og gjorde ting bedre enn han/ på en bedre måte enn det som "alltid" hadde vært. Hos han tror jeg oppførselen egentlig bunnet i usikkerhet, for han er slik jeg i all hovedsak ser han en snill og god type. Å bli godt kjent og trygge han på at er god og at man ikke ønsker å frata han posisjon tror jeg man kan komme langt med her. Samtidig som man må sette grenser for hans innblanding og kreve respekt på at man vet hva man driver med.

Ei annen som oppførte seg svært kontrollerende på en arbeidsplass oppfattet jeg mer som ei som primært så på seg selv som bedre enn oss andre og hele hennes oppførsel og holdning gjenspeilte at hun hadde retten på sin side uansett - også retten til å irettesette og kritisere etter eget velbefinnende. Jeg tror ikke denne dama var en spesiell "god" person, i motsetning til han andre som også drev med "kontrollerende" adferd. Denne dama tror jeg alltid vil være sånn ... med mindre det skjer et under.