Om katten plutselig ble kjempestor. Ville den spist oss?

[AnonymBruker]

Lurer litt på kattens personlighet. Hvis den plutselig hadde blitt kjempesvær, si på størrelse med en tiger eller lignende. Ville den da ha tatt livet av eieren sin, eller har den som hunden en respekt og kjærlighet for sin familie som gjør at den ville spart oss?

Vet at spørsmålet er urealistisk, spør fordi jeg hadde en diskusjon med en venninne om dette og lurer på hva andre tenker

Anonymous poster hash: 3b188...a67

[Gjest Bud]

Ja. Katter er fæle dyr.

[absinthia]

Jeg tror at mange katter ville spist oss.

Dersom katter hadde vært på størrelse med min hund ( ca 87 cm høy og nærmere 70 kg) , ville de nok vært forbudt å eie for vanlige folk, - jeg ville ihvertfall ikke ha tatt sjansen på å eie en, selv om jeg er glad i katter.

[WubWub]

Mest sannsynlig. Katter er egoistiske dyr av natur og de eier ikke lojalitet eller omsorg for sine eiere i motsetning til hunder. Alt de bryr seg om er seg selv og mat

[AnonymBruker]

Neppe. Ikke at jeg tror det viktige ville vært "respekt og kjærlighet", men selv tigeren ser ikke på mennesker som et naturlig bytte. Den tar oss kun hvis den oppfatter at det er helt nødvendig, enten på grunn av fare eller sult. Det er ikke slik at alle kattedyr går rundt og regner på fettprosenten til levende vesener de møter for å se om de duger om mat, akkurat, de foretrekker å slippe å møte oss. Med noen veldig få unntak, og da lages det som regel film om det.

En huskatt er enda mye mindre aggressiv, og den spiser jo ikke alt som er mindre enn seg selv i dag heller. Det er ikke bare størrelse som avgjør dette, det er hvordan det lønner seg å forholde seg til andre dyr som er viktig. Tigre søker seg som sagt vekk fra mennesker, selv om de hadde slått oss i en neve-/potekamp en mot en, fordi vi tross alt er farligere enn armstyrken tilsier. Det er nesten bare isbjørnen som virker å synes at vi er snadder, og det er neppe tilfeldig at det er et dyr som har hatt relativt lite med mennesker å gjøre som er minst redd for oss.

Jeg tror ikke nødvendigvis den hadde spart deg fordi du var et snilt menneske, men katten din hadde ikke begynt å spise mennesker bare fordi den en morgen hadde muligheten til det.

Anonymous poster hash: c64dd...6d9

[AnonymBruker]

Det er jo eksempler på tamme løver. Faren er at de vil leke og biter/klorer for hardt. Det har også skjedd i fangenskap. Så det ville vært en risikosport.

Anonymous poster hash: c720b...9ca

[melly666]

Jeg tror ikke den ville spist oss fordi den så på oss som mat. Men jeg tror sjansen er svært stor for at vi ville blitt alvorlig skadet i lek/kommunikasjon.

[AnonymBruker]

Nei. Dersom du har et bra forhold til katten din, så hadde den ikke spist deg. I motsetning til hva mange tror, så knytter katten seg til eieren.

While cats have plenty of male admirers, and vice versa, this study and others reveal that women tend to interact with their cats — be they male or female felines — more than men do.

"In response, the cats approach female owners more frequently, and initiate contact more frequently (such as jumping on laps) than they do with male owners,"

Cats also seem to remember kindness and return the favors later. If owners comply with their feline's wishes to interact, then the cat will often comply with the owner's wishes at other times.

http://www.nbcnews.com/id/41763121/ns/health-pet_health/t/science-cat-ladies-felines-bond-females-study-shows/#.VTAApJOZGUk

Anonymous poster hash: 1a2d1...10c

[Gjest Jean Valjean]

Katter er egoistiske dyr av natur

Så katter er som mennesker altså

[Aurora M.]

Pusina mi hadde ikke spist meg samme hvor stor hun hadde vært. Jeg tenker ofte på hvor skjønt det hadde vært om hun var stor som en tiger. Jo mer pus jo bedre! Og så kunne hun jo forsvart meg mot alle mulige farer, for det har jeg nemlig godt håp om at hun hadde gjort.

Puser kan komme til å bli glad i alle slags dyr, uavhengig av størrelse og rase. Da Gamlepusen min levde, passet jeg musa til en venninne ( ) mens hun var bortreist. Det endte med at pus ble så glad i den musa at de ikke kunne skilles ad da hun kom hjem. Pus lå i sofaen mens musa vandret over han og la seg til å sove i "armkroken" hans. Jeg har bilder av at hun sitter på ryggen hans mens han går over gulvet. De var kjempeskjønne sammen!

Dette var en ivrig og meget dreven musejeger. Jeg tenkte at det neste vel ble at han fanget "mat" til henne- altså en artsfrende, men det kom heldigvis- eller dessverre ikke så langt at vi fikk opplevde det. Hun ble ikke gamle musa, siden hun smatt ut verandadøra en dag og ble borte.. Pus lette og lette, men hun ble nok kjapt tatt av en måke og endte sine dager sånn..

Katter har riktignok jaktinstinkt som driver de, men de har også hjerte og hjerne..

[Fireflies]

Tror ikke katten min hadde spist meg, men den kan ut av det blå hoppe frem og angripe benet mitt når jeg går forbi, så jeg hadde nok måtte amputert.

[QueenOfTheSidewalk]

Neppe. Ikke at jeg tror det viktige ville vært "respekt og kjærlighet", men selv tigeren ser ikke på mennesker som et naturlig bytte. Den tar oss kun hvis den oppfatter at det er helt nødvendig, enten på grunn av fare eller sult. Det er ikke slik at alle kattedyr går rundt og regner på fettprosenten til levende vesener de møter for å se om de duger om mat, akkurat, de foretrekker å slippe å møte oss. Med noen veldig få unntak, og da lages det som regel film om det.

En huskatt er enda mye mindre aggressiv, og den spiser jo ikke alt som er mindre enn seg selv i dag heller. Det er ikke bare størrelse som avgjør dette, det er hvordan det lønner seg å forholde seg til andre dyr som er viktig. Tigre søker seg som sagt vekk fra mennesker, selv om de hadde slått oss i en neve-/potekamp en mot en, fordi vi tross alt er farligere enn armstyrken tilsier. Det er nesten bare isbjørnen som virker å synes at vi er snadder, og det er neppe tilfeldig at det er et dyr som har hatt relativt lite med mennesker å gjøre som er minst redd for oss.

Jeg tror ikke nødvendigvis den hadde spart deg fordi du var et snilt menneske, men katten din hadde ikke begynt å spise mennesker bare fordi den en morgen hadde muligheten til det.

Anonymous poster hash: c64dd...6d9

Er det noe reiselederen din har fortalt deg? Den spiser sjeldent oss fordi den ikke har sjansen.

Og joda katten hadde drept deg om du var redd den og sprang, det er det de alltid gjør med andre dyr som løper.

Endret 19. april 2015 av Evilposelos

[AnonymBruker]

Nei, katter dreper ikke alt som løper. Dersom den har en standoff med en rev, så vil den ikke løpe etter den og drepe den om den stikker av. Mange rovdyr trekker seg unna slåsskamper der sjansen for å overleve eller komme fra det uskadet er større. Ikke at de nødvendigvis står og tenker matte og overlevelsesodds i øyeblikket, men de har en ide om at noe er farligere enn annet.

Dersom kattene var så store at vi var mus, så hadde vi nok raskt blitt et naturlig måltid. Hadde den vært på størrelse med en tiger kunne den like lett vært menneskesky som ikke.

Men dersom det er snakk om en katt du har hatt i x antall år, så er det lite sannsynlig den ville spist menneske som hadde foret den om den hadde tilgang på annen mat

Anonymous poster hash: 1a2d1...10c

[Minya]

Katter er opportunister, så om du var forsvarsløs eller skadet, kunne den ha funnet på å gnafse litt på deg om den var sulten og hvis den var på størrelse med en tiger eller større.

[AnonymBruker]

Min katt er så selskapssyk når jeg står opp at den klatrer på kroppen min opp til hodet, må alltid huske på å ta på bukser før jeg går inn i stua. Det hadde vært noe med en kropp på en tigers størrelse!

Anonymous poster hash: 7289b...ca9

[AnonymBruker]

Det store spørsmålet er kanskje ikke om katten ville spist eieren sin som har oppdratt den og tatt vare på den siden den var en kattunge, men om den ville spist fremmede mennesker. Jeg kan i alle fall garantere at en katt på størrelse med en labrador ville vært betraktelig mer farlig enn en hvilken som helst hund.

Anonymous poster hash: 2506e...f07

[Gjest Eiss]

Mest sannsynlig, akkurat som at hunder også ville gjort det samme rovdyr er rovdyr, de lever av å jakte og drepe. Og ete.

Jeg har hørt den før, at katter liksom er verre enn hunder. Stemmer ikke for fem øre, jeg har hatt flere hunder og mange katter, og jaktmessig (selvom mine skulle være såkalte "selskapshunder") er begge arter like oppurtunistiske og morderiske

[Gjest Eiss]

Det store spørsmålet er kanskje ikke om katten ville spist eieren sin som har oppdratt den og tatt vare på den siden den var en kattunge, men om den ville spist fremmede mennesker. Jeg kan i alle fall garantere at en katt på størrelse med en labrador ville vært betraktelig mer farlig enn en hvilken som helst hund. Anonymous poster hash: 2506e...f07

Det er kanskje ikke så rart, mtp at det finnes kattedyr på størrelse med hunder

Men ta f.eks gaupen, den angriper ikke mennesker. De må nok være endel større før de går til angrep, på størrelse med tigere og løver.

[AnonymBruker]

Mest sannsynlig, akkurat som at hunder også ville gjort det samme rovdyr er rovdyr, de lever av å jakte og drepe. Og ete.

Jeg har hørt den før, at katter liksom er verre enn hunder. Stemmer ikke for fem øre, jeg har hatt flere hunder og mange katter, og jaktmessig (selvom mine skulle være såkalte "selskapshunder") er begge arter like oppurtunistiske og morderiske

Vet ikke med deg, men jeg har ikke blitt spist av min tantes leonberger på nesten 80 kg. Jeg veier 46 kg, bare for å skape mer kontrast mellom hunden og meg.

Det jeg derimot har opplevd er katter som prøver seg på kloring og lignende, selv om de er små. Hadde de vært på en størrelse med en rottweiler eller leonberger hadde jeg nok manglet en hånd.

Anonymous poster hash: 71e3b...204

[Shai]

Jeg opplever selv at katter er lojale mot mennesket de bor med, men hvis de føler seg truet eller blir redd vil det jo være mye lettere å spise oss hvis vi er små