Får ikke snakke om mor når de er hos far...

[Lillemeg85]

For to år siden skilte meg og mannen min seg... Det har vært to tøffe år med mange utfordringer...

Her om dagen satt vi å spiste muddag da 9 åringen min plutselig spurte om jeg ble sint om hun snakket om pappa..

Nei så klart ikke svarer jeg. Da forteller hun at pappa'n har sagt at når hun og søstra er hos han så får de ikke snakke om meg...

" Han sa når jeg fortalte noe om deg at han var drittlei av å høre mamma ditt og mamma datt"... Å at pappa hadde kjeftet på henne fordi hun hadde fortalt ting som skjedde hos han til meg...

Syns så synd på jenta mi... Hun har blitt veldig stille og mye innesluttet.... Går til samtaler en gang i uken på skolen... Er det noe mer jeg kan gjøre? Har prøvd å snakke md far men han vil ikke snakke med meg...

[caline]

Faren kjefter på sin 9 år gamle datter fordi hu nevner deg? Ærligtalt, det er han som burde skjerpe seg og ikke la skilsmissen gå utover barna. Fikk vondt av hu nå, det der er ikke greit i det hele tatt

[Tøytigern]

Be dem hun går til samtaler hos en gang i uken om å henvende seg til faren hennes om måten dette han velger å gjøre påvirker hans barn.

[AnonymBruker]

Slik var det for meg også da jeg var mindre. Stemoren min ble kjempe sur om jeg ringte mammaen min når jeg var på besøk hos de. Hvis det var noe fikk jeg snakke med de, mamma kunne jeg jo snakke med når jeg var hos henne. For meg var det veldig vanskelig å plutselig skulle pendle 4 timer hver 3. helg og da i tillegg ikke få snakke med mammaen min de helgene jeg var der..

Jeg skulle ønske mamma hadde spurt litt mer om hvordan det var å være hos pappa. Også skulle jeg ønske hun stod litt mer opp for meg når slike ting skjedde. For jeg trivdes jo overhode ikke og følte vel at ingen så det.

Anonymous poster hash: c2e51...8e3

[AnonymBruker]

Barn generelt kan avogtil bruke "jeg får lov til av mamma/pappa" som forhandlingskort i svært mange situasjoner. Da kan nok endel foreldre med rett si at "nå er det nok", og barnet kan oppleve dette som urettferdig kjeft.

Dersom han generelt ikke vil høre noe snakk om deg generelt, så er tiden moden for en tur til familievernkontor e.l hvor man kan få snakket om hvordan man skal legge tilrette for at barnet skal ha det godt hos begge foreldre.

Anonymous poster hash: 53466...260

[Lillemeg85]

Barn generelt kan avogtil bruke "jeg får lov til av mamma/pappa" som forhandlingskort i svært mange situasjoner. Da kan nok endel foreldre med rett si at "nå er det nok", og barnet kan oppleve dette som urettferdig kjeft.

Dersom han generelt ikke vil høre noe snakk om deg generelt, så er tiden moden for en tur til familievernkontor e.l hvor man kan få snakket om hvordan man skal legge tilrette for at barnet skal ha det godt hos begge foreldre.

Anonymous poster hash: 53466...260

Hun fortalte om en episode hvor far hadde kjøpt seg ny kjøkkenkniv å hun hadde sagt at den har mamma i rosa.. Å han hadde svart at han dreit i hva mamma hadde å at hun ikke trengte å fortelle han ting...

Vi har vært på familiekontoret å alt ble værre etter det...

[AnonymBruker]

Husker pappa sa at han ikke synes det var noe hyggelig at mamma og jeg tekstet mens jeg var hos ham. Tenkte rett og slett at han kunne drite i å diktere over meg, men så var jeg noe eldre enn 9 da dette skjedde.

Anonymous poster hash: 2b9e6...dd5

[Lillemeg85]

Kunne aldri falt meg inn å si at de ikke skal få snakke om pappa'n sin... Han er jo en like stor del av livet deres som det jeg er... Å de er like glad i han...

Hun sier også at pappa'n har sagt at de ikke skal fortelle ting som skjer hos han.. Bare hvis det er positive ting...

[AnonymBruker]

Her må far virkelig ta seg sammen. Jeg er mamma og stemor, hadde aldri falt meg inn og ikke respondere på en hyggelig måte når pappa eller mamma blir nevnt.

Anonymous poster hash: 5715f...360

[AnonymBruker]

Jeg sitter på den andre siden jeg da. Vi har sagt at ungene ikke trenger å fortelle alt av hva som skjer hos oss når de kommer tilbake til mor. Dette er rett og slett mor sin feil fordi hun da legger seg borti alt hva vi har gjort. Selv om ungene forteller mor at de har vært på tur og hatt det kjekt, så manipulerer mor ungene til å tro at dette skulle jo aldri pappa ha gjort! Og så får pappa et helvete. Dette er grunnen hos oss. Vi spør ungene hvordan de har det på skolen og hvordan det går med venner, men hvorfor skal vi være interessert i å høre detaljer om morens liv? Vi blir ikke sure eller noe om de nevner moren, men vi unngår å diskutere noe som har med mor å gjøre. Nå er ungene her litt større så de forstår også mer av hva som foregår. De hører mor på telefonen når hun ringer hysterisk til far... ikke bra det heller.

Anonymous poster hash: 1713e...f1d

[Lillemeg85]

Jeg sitter på den andre siden jeg da. Vi har sagt at ungene ikke trenger å fortelle alt av hva som skjer hos oss når de kommer tilbake til mor. Dette er rett og slett mor sin feil fordi hun da legger seg borti alt hva vi har gjort. Selv om ungene forteller mor at de har vært på tur og hatt det kjekt, så manipulerer mor ungene til å tro at dette skulle jo aldri pappa ha gjort! Og så får pappa et helvete. Dette er grunnen hos oss. Vi spør ungene hvordan de har det på skolen og hvordan det går med venner, men hvorfor skal vi være interessert i å høre detaljer om morens liv? Vi blir ikke sure eller noe om de nevner moren, men vi unngår å diskutere noe som har med mor å gjøre. Nå er ungene her litt større så de forstår også mer av hva som foregår. De hører mor på telefonen når hun ringer hysterisk til far... ikke bra det heller.

Anonymous poster hash: 1713e...f1d

Ser poenget.. Men her er det litt annerledes.. Det skjer veldig mye der borte som ikke er greit... Å det har kommet frem en del å noe har jeg tatt opp med far. Så har han igjen kjeftet på ungene fordi de har "sladret" så han får kjeft...

[Lillemeg85]

På familieverkontoret rett før påske lovet han barna at den nye dama og hennes barn ikke skulle flytte inn, men i dag forteller barna at far har sagt at de må flytte inn hvis ikke må de bo på gata! Bullshit...

[AnonymBruker]

Jeg skjønner jo litt hvorfor han da ikke vil at ungene skal fortelle deg alt. Hva har du med om kjæresten flytter inn eller ikke? Det er hans sak, og bare hans. Hvis han føler at du legger deg borti ting så skjønner jeg godt hvorfor han takler det på denne måten. Nå vet ikke vi alt som har skjedd mellom dere og hjemme hos han som du synes du skal vite alt om. Men det beste er faktisk å bare la far få være far i fred og ro. Stort sett så greier han det veldig godt. Det er mye værre å ha to foreldre som krangler!

Anonymous poster hash: 1713e...f1d

[Lillemeg85]

Jeg skjønner jo litt hvorfor han da ikke vil at ungene skal fortelle deg alt. Hva har du med om kjæresten flytter inn eller ikke? Det er hans sak, og bare hans. Hvis han føler at du legger deg borti ting så skjønner jeg godt hvorfor han takler det på denne måten. Nå vet ikke vi alt som har skjedd mellom dere og hjemme hos han som du synes du skal vite alt om. Men det beste er faktisk å bare la far få være far i fred og ro. Stort sett så greier han det veldig godt. Det er mye værre å ha to foreldre som krangler!

Anonymous poster hash: 1713e...f1d

Når det går utover barnas daglige omsorg så må jeg blande meg... Det var damen på familievernkontoret som ba han love at de ikke skulle flytte inn nå så det er grunner nok...

Jeg blander meg ikke borti deres liv men ting som handler om barna mine må jeg få uttale meg om...

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna?

Jeg forstår jo også fars frustrasjon. Man prøver å gå videre etter brudd, og hver gang barna er på besøk blir alt pratet om deg. Det kan jo også hende at han opplever det litt som om du har all "makten" her? At de forteller det positive som skjer hos deg og ikke det negative, mens for ham er det motsatt. Og at det oppleves som litt irrettesettende, som om du har alle svarene. Hans innkjøp og gjøremål blir "godkjent" ved at du gjør/har likedan, som om du setter dommen. Det kan ofte bli slik da det etter manges syn er mor som er den viktige og gode omsorgspersonen og ikke far, enten det er sant eller ei.

Jeg tar ikke fars side her, jeg bare ser det fra andre siden for å prøve å skape litt forståelse. Det er viktig at barn ikke blir spillebrikker i foreldres maktkamp og det er jo begge parters ansvar. Dersom det er slik at du stiller ham til veggs med ting barna har sagt hos deg, så er det klart at det blir et potensielt problem.

Jeg kan selv si at jeg hadde bekymret meg for dette, selv om jeg selv ikke har noen "svin på skogen". Man har sitt eget syn på oppdragelse, alle kan begå feil og i tillegg vet vi at barn ikke alltid fremlegger ting helt som de er. Så i tillegg til å fokusere på hvordan barna tar det, skal man til enhver tid tenke at du er "til stede" indirekte ved at alt blir viderefortalt.

Bare litt food for thought.

Anonymous poster hash: 017af...91f

[Lillemeg85]

Hvor gamle er barna?

Jeg forstår jo også fars frustrasjon. Man prøver å gå videre etter brudd, og hver gang barna er på besøk blir alt pratet om deg. Det kan jo også hende at han opplever det litt som om du har all "makten" her? At de forteller det positive som skjer hos deg og ikke det negative, mens for ham er det motsatt. Og at det oppleves som litt irrettesettende, som om du har alle svarene. Hans innkjøp og gjøremål blir "godkjent" ved at du gjør/har likedan, som om du setter dommen. Det kan ofte bli slik da det etter manges syn er mor som er den viktige og gode omsorgspersonen og ikke far, enten det er sant eller ei.

Jeg tar ikke fars side her, jeg bare ser det fra andre siden for å prøve å skape litt forståelse. Det er viktig at barn ikke blir spillebrikker i foreldres maktkamp og det er jo begge parters ansvar. Dersom det er slik at du stiller ham til veggs med ting barna har sagt hos deg, så er det klart at det blir et potensielt problem.

Jeg kan selv si at jeg hadde bekymret meg for dette, selv om jeg selv ikke har noen "svin på skogen". Man har sitt eget syn på oppdragelse, alle kan begå feil og i tillegg vet vi at barn ikke alltid fremlegger ting helt som de er. Så i tillegg til å fokusere på hvordan barna tar det, skal man til enhver tid tenke at du er "til stede" indirekte ved at alt blir viderefortalt.

Bare litt food for thought.

Anonymous poster hash: 017af...91f

Veldig enig i det du skriver!

Barna er 6 1/2 og snart 9..

Jeg har ingen intensjoner om å sverte far eller ødelegge for han.. Men i den siste tiden har det kommet frem ganske mange spesielle ting som barna har fortalt.. Både til meg, familie, venner og på skolen. Hun eldste går til samtaler på skolen en gang i uken å vi har to ganger blitt kalt inn pga ting som har blitt sagt at barnet...

Skolen har i tillegg snakket med bv for å vite hvordan de skal forholde seg til ting... (Dette møtet dukket ikke far opp på)

Jeg vet at barna er veldig lojale mot oss begge å det er veeeeldog viktig for meg at jeg aldri vil sette de i en situasjon hvor de føler de ikke kan snakke med meg og far eller fortelle ting som skjer hos meg når de er der. Har fortalt de at jeg overhodet ikke blir lei meg om de forteller far hvis det er noe de føler de ikke kan si til meg...

Jeg skjønner at far føler jeg kjefter mye på han men jeg kjenner ikke denne mannen igjen... Han blåser langt i ungene sine å det merker de

[AnonymBruker]

Kanskje dere ser litt forskjellig på ting? Kanskje han bare vil gjøre ting på sin måte? (jeg skjønner at her ligger det mer bak)

Vi var på telttur en gang, ungene syntes det var kjempekjekt. Etter en stund fikk far en skikkelig kjeftetelefon fra mor om hva hun syntes om dette. Vi måtte da ikke finne på å legge ungene i telt??? (det er store unger på over 10) Derfor jeg ser dette litt fra fars side.

Ene guttungen her hadde fortalt mor (og flere) at han var slave her i huset og jobbet seg ihjel. Da vi snakket om dette kom det frem at han bare hadde brukt en "metafor", han mente det ikke helt sånn, for så mye gjorde han ikke her. Derfor tar jeg veldig med en klype salt hva barn sier...

Anonymous poster hash: 1713e...f1d

[Lillemeg85]

Kanskje dere ser litt forskjellig på ting? Kanskje han bare vil gjøre ting på sin måte? (jeg skjønner at her ligger det mer bak)

Vi var på telttur en gang, ungene syntes det var kjempekjekt. Etter en stund fikk far en skikkelig kjeftetelefon fra mor om hva hun syntes om dette. Vi måtte da ikke finne på å legge ungene i telt??? (det er store unger på over 10) Derfor jeg ser dette litt fra fars side.

Ene guttungen her hadde fortalt mor (og flere) at han var slave her i huset og jobbet seg ihjel. Da vi snakket om dette kom det frem at han bare hadde brukt en "metafor", han mente det ikke helt sånn, for så mye gjorde han ikke her. Derfor tar jeg veldig med en klype salt hva barn sier...

Anonymous poster hash: 1713e...f1d

Vet barn kan si mye rart... Jeg tar mye av det 6 åringen min sier med en klype salt for hun kan si mye rart

Men 9 åringen er en helt annen type... Jeg har aldri tatt henne i å lyve noen gang.. Hun er en smart frøken og er alltid redd for å si noe feil...

Ting jeg har fått høre ser jeg jo noen ganger selv å (som at de ikke har dusjet ila de 5 dagene hos far).. Å andre ting som skolen har sagt (bla at lekser ikke blir gjort når de er hos far, at de har kommet flere ganger i vinter å måttet låne klær på skolen fordi de ikke hadde på seg nok tøy osv)

[AnonymBruker]

Vet barn kan si mye rart... Jeg tar mye av det 6 åringen min sier med en klype salt for hun kan si mye rart

Men 9 åringen er en helt annen type... Jeg har aldri tatt henne i å lyve noen gang.. Hun er en smart frøken og er alltid redd for å si noe feil...

Ting jeg har fått høre ser jeg jo noen ganger selv å (som at de ikke har dusjet ila de 5 dagene hos far).. Å andre ting som skolen har sagt (bla at lekser ikke blir gjort når de er hos far, at de har kommet flere ganger i vinter å måttet låne klær på skolen fordi de ikke hadde på seg nok tøy osv)

Sånn holdt eksen min på også.

Ungen gjorde sjeldent lekser til far, eller; hun prøvde å gjøre, men fikk aldri hjelp eller oppfølging så hun fikk det aldri til (gikk på andre trinn). Dusjet ikke i løpet av den uka hun var der, hadde aldri med klær etter vær, kom forseint på skolen hver dag (pga avstand så kjørte far henne) osv osv.

Skolen reagerte og tok grep, og enden på visa var at far fikk fredag-søndag annenhver helg med samvær siden han ikke klarte å følge opp barnet på et 50/50 samvær.

Anonymous poster hash: 2293d...f7c

[duplexx]

Ser poenget.. Men her er det litt annerledes.. Det skjer veldig mye der borte som ikke er greit... Å det har kommet frem en del å noe har jeg tatt opp med far. Så har han igjen kjeftet på ungene fordi de har "sladret" så han får kjeft...

Hvis det er tilfelle hadde jeg rett og slett vurdert hvor og om mye samvær de skal ha med far.

Ikke undervurder hvor jævli det er å være brikker i et spill mamma og pappa spiller mot hverandre. Det er veldig skadelig.