HAN OPPFØRTE SEG MERKELIG

[AnonymBruker]

For et år siden traff jeg en type som jeg fort fikk følelser for, i februar i år ba jeg om å kutte all kontakt...

Han er nesten 20 år eldre enn meg og bor i Sverige, men jobber i norge.

Han var mye hos meg de ukene han jobbet, og i sommerferien dro jeg til han i Sverige. Han har to barn, det eldste har flyttet hjemmefra og han hadde ikke så mye kontakt med henne, det yngste barnet (9) hadde han i de ukene han hadde fri fra jobb.

Jeg hadde planer om å være hos han en uke, men en uke ble til 24 timer........

Det første jeg reagerte på var hvor mye opmerksomhet den ungen fikk, og at hun ble behandlet som en prinsesse av faren sin. Hu satt i sofaen hele dagen, han serverte henne mat og alt hun ville ha uten at hun måtte løfte en finger. Det var alltid spørsmål om hva hun ville spise, og hva hun ville finne på..Det var akkurat som at jeg bare var luft, og han turte ikke vise følelser ovenfor meg så lenge jentungen var i rommet.

Jeg fikk ikke spørsmål en eneste gang om hva jeg hadde lyst til å finne på.

Når første kvelden hos han kommer, får jeg mildt sagt sjokk.. JENTA SOVER IKKE I SIN EGEN SENG(???), og jeg må ligge i samme seng som han og ungen, og ikke noe spørsmål om jeg ville sove en annen plass. Hadde han enda sagt ifra så jeg visste på forhånd at hu pleier å ligge i senga hennes hver natt..

Jeg sto opp fra senga etter 10 min, og blei bare usikker på hele greia. jeg gråt fordi jeg ikke følte jeg passa inn og at jeg ikke var til "velkommen" i det hele tatt.. Han prøvde å trøste meg, og jeg fortalte hvordan jeg følte det og at jeg ikke visste om jeg orka å bli der en hel uke hvis det skulle være på den måten, og alt jeg fortalte sa han at han hadde full forståelse for. Jeg sto opp dagen etter og tenkte faen heller, jeg må bare heve meg over det.. Men sånn gikk det ikke, følelsene mine gikk i berg og dalbane, mest fordi jeg opplevde han som at han ikke var seg selv, som han pleide å være hos meg.

Det endte med at jeg dro ut for å gå meg en tur, iløpet av turen får jeg melding av han og han sier de skal dra og bade fordi det har jentungen lyst til, og jeg får beskjed om at jeg får være igjen hos han å tenke litt.. Jeg ble ganske forbanna-lei meg-irritert, så da jeg kom inn igjen sa jeg at jeg skulle dra, og tok farvel (kvelden før sa han at han fosto om jeg ville dra)..

Jeg fikk ikke kontakt med han på 2-3 uker, han svarte ikke på facebook, SMS, skype eller om jeg ringte han på mobilen. Jeg følte meg ganske desperat, og var helt ute av meg fordi jeg trodde jeg hadde ødelagt alt (ja jeg burde kutta hele greia fra og med da, men jeg hadde såpass sterke følelser for han)

Da han endelig bestemmer seg for å svare, sier han at han ble veldig usikker på hele greia mellom meg og han siden jeg bare dro.. Jeg poengterte at han hadde selv sagt at han forsto om jeg dro, men tydeligvis ikke...

Det tok lang tid før vi så hverandre igjen, men vi bestemte oss for å begynne på "nytt"... Men alt var ikke som før..

Når han hadde fri og var i Sverige kunne han bruke 24 timer på å svare på en enkel melding, før jeg var på besøk hos han snakket vi flere ganger daglig uansett om ungen var hjemme eller ikke.. Han svarte heller ikke på tlf, og hadde alltid en dum unnskylding. Det var også slutt på koselige sms´er.

Hver uke han var hos meg, lå han i senga/på sofaen og spilte ipad hele dagen frem til han skulle på jobb, til og med hvis vi skulle se film sammen fulgte han heller med på ipaden.

Jeg var følelsesmessig ruinert, fordi han sa ingenting.. Han bare oppførte seg så merkelig, og snakka bare om ting som ikke hadde med oss å gjøre, og jeg fikk ikke et snev oppmerksomhet så lenge det ikke var snakk om sex...

Jeg prøvde å snakke med han om ting flere ganger, men fikk aldri noe ordentlig svar og han bare skiftet samtalemne

I oktober/november sto vi på samme sted som vi gjorde i Juni, ingenting forandret seg, vi bare hang sammen og hadde sex.. Jeg tenkte mye på det, gråt og var sint - jeg ville ikka at det BARE skulle være sex, og ikke noe annet.. Når jeg tok det opp det ang seriøst forhold med han sa han bare at man ikke kunne bestemme seg for hva det skulle bli i fremtiden, og at han var redd og at vi måtte se ann.. (som vanlig)

I november/desember gikk frustrasjon og fortvilelse over til irritasjon og likegyldighet. Oppmerksomheten hans på ipad, mobil og ps3 gjorde meg bare irritert, og jeg kjente at jeg var dritt lei.. Dritt lei av det han priotiterte tiden vi hadde sammen på.. Flere ganger de månedene hadde jeg tenk på å bare avslutte hele dritten pga frustrasjon, men jeg klarte det aldri..

Desember ble han sykemeldt fra jobb pga psykiske belastninger på arbeidsplassen, og tidlig i desember var også siste gangen jeg så han.

Iløpet av julen klarte jeg å tenke mindre og mindre på han, og jeg kjente en lettelse og var overrasket over de gangene jeg kom på at jeg faktisk hadde klart å latt vær å tenke på han i flere dager.

I februar hadde jeg ruga lenge nok på om jeg skulle kutte hele greia vår, og ba pent om at vi skulle kutte kontakten. Jeg sendte det på melding til han, ikke fordi jeg er feig, men av den simple grunn at han aldri svarer når jeg ringer, og det presisterte jeg ovenfor han også. Da blei det plutselig fart på sakene, og han ringte meg. Det blei ikke så mye prat fra hans side,det ble mye stillhet, samtalen endte med et farvel.

Han sendte meldinger til meg hver dag etter det, om hvor mye han savna meg og om hvor mye jeg betød for han, jeg svarte han bare av og til, men bekrefta aldri følelser tilbake. Jeg savnet han, men jeg visste at det bare ville føre tilbake til det samme som før om jeg begynte å gi etter igjen, så jeg lot vær. 2 uker gikk, og plutselig fikk jeg en melding av han om at jeg måtte ha lykke til videre i livet, han blokkerte meg på facebook, så fikk ikke svart han, vet ikke om jeg hadde gjort det heller. Jeg sletta nummeret hans, blokkerte han på skype, facebook.

Nå for et par dager siden fikk jeg mail av han der det sto at han savnet meg.. jeg sletta mailen uten å svare..

Jeg savner han, og jeg har fortsatt følelser for han - men det er ikke slik at jeg har følelser som overstyrer beslutningene mine så lenge jeg ikke har kontakt med han. Hadde det ikke vært følelser i bildet hadde jeg ikke kutta kontakten med han.

Jeg føler at hvis jeg svarer han og sier at jeg savner han, at ballen til slutt ruller tilbake der vi var, og jeg blir et følelsesmessig nervevrak igjen fordi vi ikke kommer lenger enn å henge samme og ha sex.

Jeg føler jeg har tatt riktig beslutning, og endelig klarer å bruke hue fornuftig for å skjerme meg selv..

Anonymous poster hash: bc574...bd9

[AnonymBruker]

Gud bedre så langt innlegg.

Anonymous poster hash: 4d89b...00b

[AnonymBruker]

Min mening:
Det høres ut som at du er rett og slett oppmerksomhetssyk. Og tåler ikke at han gir andre oppmerksomhet, datteren eller ipaden.
Han merker nok hvordan du er, og trekker da seg unna.

synes du overdrev nå inni grader (de første avsnittene). Gråter fordi datteren er bortskjemt, eller fordi hun ligger i samme seng som faren? Det er ikke normalt og reagere slik.

Du fremstår, slik at du vil være midtpunktet i hans liv, du vil bli behandlet som ei lita prinsesse og han skal hoppe når du sier det.
Han er en voksen mann med barn, og har andre prioriteringer enn å gi deg oppmerksomhet 24/7.

Finn deg en på din egen alder som ikke har et liv, for det er tydeligvis det du er ute etter.

Anonymous poster hash: 2671f...b0c

[Gjest gjestvest]

[Gjest Godjente]

Jeg vil tro han endret seg når han så hvordan du og ungen ikke passet så godt sammen? Men jeg skjønner at du reagerer på at en 9 åring sover i samme seng som far og at du dermed på en måte velges vekk.

Jeg tror du har gjort det riktige valget og at du etterhvert vil finne en partner du matcher bedre med

[AnonymBruker]

En 9 åring sover i samme seng som faren? 1-2 år til og han er i rødsonen...

Anonymous poster hash: 276d6...6e0

[AnonymBruker]

Uffda, fikk du ikke være prinsesse?

Det at ungen ikke sover i egen seng hadde jeg også reagert på, bare sånn at det er sagt. Er han alenefar eller har han begrenset tid med ungen?

Anonymous poster hash: 8d48b...a07

[Nettinettet]

Du drar fra han og så får du ikke kontakt med han på 2-3 uker.........

HVORFOR ville du ha kontakt med han når du ikke likte hvordan han var??

Der og da hadde du mulighet til å avslutte en liten greie å gå videre med livet ditt, men nei da.. her lager vi styr og fortsetter å treffe en fyr som man egentlig synes er merkelig...

Eh ja du har tatt rett beslutning, men den beslutningen burde du tatt for leeeeeeenge siden!

[AnonymBruker]

Du drar fra han og så får du ikke kontakt med han på 2-3 uker.........

HVORFOR ville du ha kontakt med han når du ikke likte hvordan han var??

Der og da hadde du mulighet til å avslutte en liten greie å gå videre med livet ditt, men nei da.. her lager vi styr og fortsetter å treffe en fyr som man egentlig synes er merkelig...

Eh ja du har tatt rett beslutning, men den beslutningen burde du tatt for leeeeeeenge siden!

Enig! Her har du jo selv rullet deg rundt i en stor smørje lenge og vel. Vær glad du kom deg ut til slutt!

Anonymous poster hash: 320fc...3f2

[AnonymBruker]

Han hadde a 50%. Annenhver uke.

Prinsesse og prinsesse. Jeg har da vokst opp under strenge foreldre, som aldri har servert meg på gullfat. foreldre kan jo takke seg selv hvordan ungene blir når de blir eldre hvis de skal få alt gjort for de og få alt de vil ha til enhver tid :-p

Anonymous poster hash: bc574...bd9

[Kontormus]

Spesielt at barnet skulle sove i samme seng som en fremmed, altså deg. Men du reagerte ikke mindre merkelig som ikke klarer å være der mer enn én dag fordi han viser datteren for mye oppmerksomhet.

Er sikkert best for alle at dette forholdet bare brenner ut...

[Nettinettet]

Han hadde a 50%. Annenhver uke.

Prinsesse og prinsesse. Jeg har da vokst opp under strenge foreldre, som aldri har servert meg på gullfat. foreldre kan jo takke seg selv hvordan ungene blir når de blir eldre hvis de skal få alt gjort for de og få alt de vil ha til enhver tid :-p

Anonymous poster hash: bc574...bd9

Vel foreldre må få lov til å oppdra ungene sine som de selv vil. Oppmerksomhetsbehovet ditt kommer kanskje på bakgrunn av litt vel streng oppvekst med litt lite kjærlighet? Når du må lage overskriften med store bokstaver sier det sitt, etter min mening.

Gjør deg selv en tjeneste: Prøv å se oppførselen din litt utenfra og sjekk om du har mye drama i livet ditt. Har du det, så gjør noe for å endre deg. Jeg sier det ikke for å være slem, jeg sier det for at du skal kunne slappe av og nyte livet uten stress, mas, og dårlige forhold.

[AnonymBruker]

TLDR; Too Long Didnt Read !


Men siden siste setning du skriver er: "Jeg føler jeg har tatt riktig beslutning, og endelig klarer å bruke hue fornuftig for å skjerme meg selv.." så skjønte jeg heller ikke poenget med å skrive så mye når du selv føler du har tatt riktig beslutning. Ingenting noen andre kan styre deg fra eller til. Følg din egen følelse uansett hva storyen er.

Anonymous poster hash: 6dae1...0f2

[AnonymBruker]

TLDR; Too Long Didnt Read !

Men siden siste setning du skriver er: "Jeg føler jeg har tatt riktig beslutning, og endelig klarer å bruke hue fornuftig for å skjerme meg selv.." så skjønte jeg heller ikke poenget med å skrive så mye når du selv føler du har tatt riktig beslutning. Ingenting noen andre kan styre deg fra eller til. Følg din egen følelse uansett hva storyen er.

Anonymous poster hash: 6dae1...0f2

Ts må da få lov å lette sitt hjerte til tross for dine konsentrasjons problemer! Lykke til videre i livet TS- du vil finne en mann på din alder som vil ta deg med storm når du minst aner det-

Anonymous poster hash: 1c33c...380

[AnonymBruker]

Han hadde a 50%. Annenhver uke.

Prinsesse og prinsesse. Jeg har da vokst opp under strenge foreldre, som aldri har servert meg på gullfat. foreldre kan jo takke seg selv hvordan ungene blir når de blir eldre hvis de skal få alt gjort for de og få alt de vil ha til enhver tid :-p

Anonymous poster hash: bc574...bd9

De kan stort sett takke sin mor!

Anonymous poster hash: 8d48b...a07

[Timza]

Daddy, I am ready!

Greit nok at noen har "daddy-issues" og velger å bli med menn som er 20 år eldre enn dem og reagerer når dem ikke er midtpunktet til den nye "faren" som de har sex med, men noe særlig sunt er det vell ikke. Virker jo som om du ble misunnelig på datteren hans, at hun naturlig nok var og er viktigere enn deg, noe annet ville jo vært merkelig, men det ser du ikke selv og oppførte deg helt på jorde når du erfarte at du ikke var et midtpunkt lengre. Hans reaksjon i ettertid kommer fra avsmak fra deg som reagerte på den måten du gjorde, og du ble nedgradert til et sex-objekt.

[AnonymBruker]

Hvaså med daddy-issues? Det som er saken her er vel at hun syntes han brukte for mye fokus på datteren og for lite på henne, det har ingenting å gjøre med hvor gammel har var i probblemstillingen hennes. Kunne sikkert likegjerne vært en 22 år gammel alenefar som hun følte seg like neglisjert av.

Anonymous poster hash: 6dae1...0f2