Skulle ønske jeg kunne slutte å føle som jeg gjør

[AnonymBruker]

Jeg er snart nyutdannet og er på jakt etter jobb, men kjenner at det er andre ting jeg ønsker meg mer enn en jobb. Jeg eg ønsker meg en kjæreste som jeg virkelig kan vise hvor glad jeg er for at vi er kjærester og motta det samme tilbake. Jeg ønsker meg en kjæreste som jeg kan dele både sorger og gleder, hvor jeg har noen jeg kan motta støtte fra, og som jeg også kan støtte. Jeg ønsker meg en kjæreste som kan vise meg at livet virkelig er verdt å leve.

Når jeg gåt ut i gatene og ser kjærestepar som går forbi meg. Da tenker jeg ikke at den og den person var attraktiv. Jeg tenker helle at det de har sammen er det jeg ønsker meg mest av alt i verden.

Akkurat nå hater jeg at jeg føler gom jeg gjør. Skulle ønske jeg kunne vært noen andre som var mer vellykket på den fronten. Skulle ønske jeg kunne slutte å få de følelsene jeg gjør, fordi hjertet mitt har virkelig ikke godt av det.

Poenget med denne tråden var kunne få skrevet ned de tanker og følelser som en gutt på 25 år kan ha. Kunne skrevet det i en dagbok, men synes enkelte ganger det er bedre å dele sånt med omverdenen.

Anonymous poster hash: 0ee9e...656

[Nettinettet]

Så trist at du har det sånn, men du skal vite at du ikke er alene om å føle det på den måten..

Mitt beste tips:

Fokuser på det som fungerer i livet ditt og gjør de tingene som gir deg gode følelser. Menn som smiler har større sjanse til å finne seg en damen enn andre..

[gjest 321]

Veldig leit å lese at du føler det på den måten.

Jeg er enig med Nettinettet her. Prøv å fokusere på det som fungerer i livet ditt, og gjør mer av det som gjør deg glad!

Ellers kan du jobbe med å få et liv du er lykkelig i, uten kjæreste! Bedre selvbilde/selvtilliten din, få et bedre sosialt nettverk, trene, starte noen nye hobbier, finne deg en jobb du brenner for?

Har du noen drømmer? Kanskje du kan oppfylle noen av dem nå.. Dra ut og reise? Dra på eventyr? Det er jo mange ting man ikke kan gjøre når man etablerer seg med kjæreste og, så kanskje du kan gripe de mulighetene det å være singel fører med seg.

Så tenker jeg at når du er lykkelig i ditt eget liv, så kommer det nok til å ordne seg på kjærlighetsfronten og!

[Gjest PetterPanne]

Kompis, istedet for å gå rundt og føle et kontinuerlig nederlag, vær heller glad for det du har nå.

Se den positive siden av det å være singel. Du kan elske og skjemme bort den viktigste personen i livet ditt. Nemlig deg. Du er fri til å gjøre hva du vil. Du kan leve et godt liv uten en annen person tilstede.

Sex er oppskrytt, armkos er oppskrytt, filmkvelder med dama er oppskrytt. Sier ikke at det er helt bånn i bøtta, men av og til er det viktig å nedjustere verdien av disse for å ikke føle seg helt elendig og tafatt. Husker selv hvordan det var da jeg hadde sex for første gang. Tanken som slo meg var: "Er dette alt?" Alle de årene jeg plaget meg selv, så på andre som hadde intime stunder med det motsatte kjønn, så gikk det opp for meg.

Det er ikke verdt å plage seg selv med noe man ikke har. Jobb heller med deg selv, få fine hobbyer og interesser, gjør det hjertet har lyst til. Fokuser på deg selv og lær deg å gi deg selv egenomsorg og elsk deg selv. Det er uhyre viktig.

Det virker som du er opptatt av å ha en dame som du kan gi noe til. Bytt ut denne personen med deg selv istedet. Sånn seriøst, damer er oppskrytt de og. Vet jeg blir upopulær nå, men dating og det å virkelig lengte etter det motsatte kjønn, er som oftest mer oppskrytt og tidkrevende enn det burde være.

[AnonymBruker]

Innse at andre mennesker er verdiløse, og at parforhold aldri kan tilføre livet ditt noen form for mening. Slutt å plassere kvinner på en pidestall. Slutt å forgude dem. Fetisjering av kvinner gjør deg bare ulykkelig. Begynn heller å løpe eller gå på fjellet. Eller finn deg en annen hobby.

Anonymous poster hash: efeb2...415

[Gjest AnonGangerTo]

Innse at andre mennesker er verdiløse, og at parforhold aldri kan tilføre livet ditt noen form for mening. Slutt å plassere kvinner på en pidestall. Slutt å forgude dem. Fetisjering av kvinner gjør deg bare ulykkelig. Begynn heller å løpe eller gå på fjellet. Eller finn deg en annen hobby. Anonymous poster hash: efeb2...415

Når du blir 40 eller 50, da kan du begynne å få panikk når du plutselig vil ha kjæreste og barn. Jada, en haug av slike menn på datingsider.

Når tiden er inne, så kommer du til å treffe din kommende kjæreste. I mellomtiden, kos deg, bli kjent med folk, reis ut i verden, osv. Hvem vet? Kanskje du treffer henne på en av dine reiser.

[Gjest Lille-pus]

Ikke se så negativt på livet ditt, vær så snill.

Du er snart nyutdannet, du kan søke alle de jobbene du kunne tenke deg, du har full frihet til selv å velge hvor du vil søke...både geografisk og organisatorisk.

Du kommer til å få deg en jobb, om ikke sånn helt med et knips, men det pleier ordne seg for dem som kan flytte på seg og ta sjanser.

Og når du begynner å jobbe så havner du i et miljø hvor du vil møte nye mennesker og deres venner og bekjente.

Du kommer til å møte mange mennesker de nærmeste årene, og noen av disse vil like deg ekstra godt...noen vil du like ekstra godt.

Du kan fokusere på å gjør det beste du klarer på eksamenene du skal ha, du kan bruke den tiden nå.

Og likner du på meg så vet jeg at du begynner å bli litt sliten nå i april. Eksamener står for døren, det er ikke helt vår ennå.

Men, det blir vår, og du blir ferdig med utdannelsen din.

Verden venter på deg. Finn de fine tingene i livet ditt,- og smil til mennesker du møter

[AnonymBruker]

Du må hvert fall ikke basere livslykken din på en partner. Du kan ikke legge et sånt ansvar på en annen person. Da vil den personen antakeligvis føler seg kvalt.

Anonymous poster hash: 9c374...815

[AnonymBruker]

Elsker mennesker som deg. Visste ikke at slike menn finnes i det hele tatt. Jeg er akkurat slik som deg selv, bare en dame. Verden er et ensomt sted for folk som oss.

Anonymous poster hash: 73b2f...9b8

[Okapi]

Er vel litt sånn selv, men var ikke det da jeg var nyutdannet. Følte vel jeg hadde nok av tid, og den gangen var uansett nesten alle jeg kjente single og tilgjengelige, nå er alle pakket vekk i forhold og familie. Savner å kunne gjøre noe med noen uten at det må gis tre ukers varsel eller være i form av et fast arrangement, og det virker tidvis som den eneste måten å få til det på er gjennom en kjæreste. Blir liksom et dobbelt savn, sånn sett.