Selvopptatt stedatter

[AnonymBruker]

Jeg er genuint bekymret for stedatteren min. Hun er 10 år og bryr seg altfor mye om hvordan seg selv og folk ser ut. Hun sier at hun ikke er venner med de "stygge" og rynker på nesa om det er snakk om å besøke søskenbarnet som er litt stor for alderen og har rødt hår og fregner.. Hun er også var med å være venner med de som er populære, da hun ikke får nok oppmerksomhet.

En dag var vi hos min mor, og hun ser på bilde av meg som tenåring. Jeg hadde da kort hår, tannregulering og briller og jenta presterer å kommentere: Dette er det latterligste bilde t jeg har sett av deg.

Hun kan kommentere ut av det blå, at hun er den fineste i familien også.. Og at vi andre er stygge..

Faren bryr seg ikke, men jeg ser at han oppfostrer en mobber..

Anonymous poster hash: b1908...e5e

[Shai]

Det kommer kanskje litt an på forholdet ditt til jenten, men jeg foreslår at du nevner det for faren. Selv om du ikke er en biologisk forelder, så er du en del av familien og som et voksent menneske har du en del av ansvaret for at hun ikke blir en mobber. Og det er ikke hyggelig for deg å få slike kommentarer som du får, det synes jeg faren burde ha reagert ganske kraftig på. Så hvis faren ikke er villig til å ta det opp med datteren etter du har snakket med ham, foreslår jeg at du setter deg ned og snakker med henne selv.

[Millimani]

Han oppfostrer en mobber. Sånn skal det ikke være. Kanskje litt merkelig, men jeg kjenner meg delvis igjen, men som et offer og ikke som en mobber. Virker kanskje litt rart... Men jeg ble mobba for lignende ting da jeg skilte meg ut ettersom jeg ikke var "motedronning" eller "sminkedukke". Kanskje jenta har reaksjoner på at hun er skilsmissebarn, men det er dessverre mange andre barn som også oppfører seg sånn.

[Commander]

Barn i den alderen er de mest selvopptatte som finnes generellt sett.

Bittesmå ting blir kjempeproblemer og empati er det dårig med.

Det handler vel om å finne seg selv, egenverdi og egen status.

Mange blir temmelig uspiselig i den alderen.

Men det går som regel gradvis over når de blir eldre, empatien kommer tilbake og de blir tryggere uten at behovet for og hevde seg selv er like sterkt.

Men det betyr ikke at de ikke trenger rettledning når de tråkker utenfor så de veit hva som er akseptabelt.

[AnonymBruker]

Dett er jo på vei til å bli en mobber. Når hun er så direkte mot de som ikke er pene, nekter å leke med de. Holder de sikkert utenfor leken med de andre. Og hun er bare 10 år, det blir jo ikke bedre med årene.

Og dette er da ikke normal oppførsel blant jenter på den alderen. Har selv tenåringsjente, og hun har aldri vært sånn. Bryr seg om alle rundt seg, er sammen med alle, samme hvordan de ser ut. Kan legge til at hun er utrolig pen, dyktig hip hop danser, og veldig populær blant guttene.

Her må du prate med far, og far burde prate med mor. Sånn så de sammen, kan plukke av henne dette.

Anonymous poster hash: c877e...b07

[AnonymBruker]

Jeg tror en skikkelig alvorsprat med henne, hvor man er direkte, og saklig er veien å gå. Selvfølgelig i samarbeid med far. Jeg var empatisk som ungdom, men kunne også være slem og fæl for å styrke min egen selvtillit. Hvis noen andre virkelig tok meg på det ble jeg kjempe flau. Spesielt hvis det var noen på min egen alder som satt meg på plass. Det er ikke greit og oppføre seg sånn, det vil gå utover henne selv senere i livet.

Anonymous poster hash: b6a3f...323