Grensesetting i forholdet

[Becka]

Jeg og min kjære begynte å diskutere her om dagen hvilke grenser man har i et forhold, og da selvfølgelig hvor våre grenser går. Vi er ganske ferske, så dette ble egentlig en ganske interessant og viktig diskusjon.

Eks, han syntes det er ok med venner av det motsatte kjønn så lenge man ikke har hatt sex i fortiden. Og det gjør jeg også. Han er venn med sin eks, men sier at han aldri ville funnet på noe med henne nå, av respekt for meg. Men de sender jo snapper til hverandre, og jeg kjenner at jeg ikke liker det, men jeg må jo bare godta det. Jeg får jo også snapper av mannlige venner, og jeg har også en eks som skriver til meg i ny og ne. ( noe han ikke liker igjen, selv om han ikke har sagt det direkte, men jeg merker det på ham. )

Så, hva er dine grenser, og hva er kjærestens? Og er dere helt likestilte, eller nesten, eller ikke i det hele tatt? Da tenker jeg selvfølgelig mest i forhold til det motsatte kjønn.

[Gjest rådyr]

Grensesetting i forhold? Aldri vært borti. Tar heller opp ting etterhvert om jeg lurer eller det er noe jeg ikke er komfortabel med. Visse ting som å være trofast og slikt tar jeg som en selvfølge.

[Becka]

Grensesetting i forhold? Aldri vært borti. Tar heller opp ting etterhvert om jeg lurer eller det er noe jeg ikke er komfortabel med. Visse ting som å være trofast og slikt tar jeg som en selvfølge.

Det er selvfølgelig ikke en kontrakt man setter opp. Bare prat om ens grenser for hva som er greit og ikke så greit, og hvilket syn enn har på ting.

Syntes den er fin den med at man ikke gjør noe mot partneren sin som man ikke vil partneren skal gjøre mot deg.

[Ok2k]

Har ikke så mye erfaring med "grensesetting" på et tidlig stadie av et forhold, men enkelte ting sier seg selv. Hos noen riktig nok, det er jo ikke alle som er på bølgelengde når det gjelder en naturlig oppførsel som er akseptabel for den andre. Når det krasjer her, så er det begrenset hvor mye en kan forvente også.

Utover det er jeg en tilhenger av å ta ting underveis. Make the rules as we go, alt ettersom hva vi føler for å akseptere.

[Becka]

Har ikke så mye erfaring med "grensesetting" på et tidlig stadie av et forhold, men enkelte ting sier seg selv. Hos noen riktig nok, det er jo ikke alle som er på bølgelengde når det gjelder en naturlig oppførsel som er akseptabel for den andre. Når det krasjer her, så er det begrenset hvor mye en kan forvente også.

Utover det er jeg en tilhenger av å ta ting underveis. Make the rules as we go, alt ettersom hva vi føler for å akseptere.

Det som er litt "skummelt" med å make the rules as we go, er jo usikkerheten rundt det når det er ganske nytt iallfall. Nå vet jeg for.eks at han ikke kommer til å treffe sin eks, men før var jeg ikke sikker om det kanskje var noe han kunne gjort, fordi de er venner, og kanskje han fant det ok. Man slipper kanskje en del bekymringer med å ta en slik prat... Men nå er jeg en noe sjalu og bekymret person. Så kanskje det var viktigere for meg enn for andre å ha en slik samtale. I dont know...

[AnonymBruker]

Ehm... han vil ikke gjøre noe med eksen av respekt for deg?

Så han har egentlig lyst til å pule henne, men det at han er sammen med deg setter en stopper for deg liksom??

Anonymous poster hash: 601ff...8e0

[AnonymBruker]

Ehm... han vil ikke gjøre noe med eksen av respekt for deg?

Så han har egentlig lyst til å pule henne, men det at han er sammen med deg setter en stopper for deg liksom??

Anonymous poster hash: 601ff...8e0

Misforstod litt. Funnet på noe med henne ja, som bare å henge sammen?

Skjønner det er ubehagelig at de snapper da, spørs jo om de snapper samtaler, eller om det er mest en fellessnap, som de kanskje svarer på, så ikke noe mer

Anonymous poster hash: 601ff...8e0

[Ok2k]

Det som er litt "skummelt" med å make the rules as we go, er jo usikkerheten rundt det når det er ganske nytt iallfall. Nå vet jeg for.eks at han ikke kommer til å treffe sin eks, men før var jeg ikke sikker om det kanskje var noe han kunne gjort, fordi de er venner, og kanskje han fant det ok. Man slipper kanskje en del bekymringer med å ta en slik prat... Men nå er jeg en noe sjalu og bekymret person. Så kanskje det var viktigere for meg enn for andre å ha en slik samtale. I dont know...

Vel, om en har en normal tillit til et annet menneske, så slipper man den usikkerheten. Et forhold med tillit kan være ganske fint det, da og slipper man mange bekymringer.

Høres kanskje banalt ut, men du burde prøve det en gang.

Endret 13. april 2015 av Ok2k

[Version 2.0]

Dere synes det er ok med venner av det motsatte kjønn så lenge dere ikke har hatt sex med de i fortiden. Han er venn med sin eks. Har han aldri hatt sex med sin eks??

[AnonymBruker]

Jeg reagerer litt på at du ikke kan være venner med noen du har hatt sex med, mens han kan være venner med sin eks.

Anonymous poster hash: 5b70c...cb9

[Gjest Canario]

Vi er ganske like og ingen av oss gjør ting som vi ville mislikt at den andre hadde gjort.

[Becka]

Dere synes det er ok med venner av det motsatte kjønn så lenge dere ikke har hatt sex med de i fortiden. Han er venn med sin eks. Har han aldri hatt sex med sin eks??

Ordla meg litt feil, for venn og venn. De var venner etter at det ble slutt. Og er jo på en måte det ennå. Men egentlig bare på FB og snap. Han sa at han ikke kom til å treffe henne bevisst. For nei, det er jo selvfølgelig ikke greit om de skulle vært venner på den måten at de møttes.

[AnonymBruker]

Jeg mener at det viktigste i et forhold er tillit. Om man ikke kan ha venner lengre, uansett hva man har gjort sammen i fortiden, så blir det for dumt. Man har da blitt sammen med en person fordi det var denman helst ville ha.

Anonymous poster hash: abe0a...90b

[skreppamedleppa]

Dette minner meg litt om slike tråder som "Hva nekter du mannen/damen din"

Vi har ikke hatt noen prat om grensesetting i forholdet, men veldig mye i meg sier meg at han vet at viss han hadde dratt med seg 14 prostituerte hjem og hatt orgie i sengen vår så hadde det vært over min grense med en avstand herifra til månen, selv om jeg aldri har skrevet det ned på en punkt liste til han.

Det jeg mener å si er at vi har vel de samme tankene og verdiene, vi har tillitt til hverandre, kommunikasjon, snakker om ting underveis, har gjensidig respekt og viser det for hverandre selv uten å hatt en prat om grenser og overskriding av de. Venner av begge kjønn har vi begge og begge synes det er helt greit.

[Becka]

Bare så det er sagt; Vi satt oss ikke ned å fant ut, nå skal vi snakke om grensesetting. Det kom ut av at jeg fikk en melding av en gammel flamme og venn. Så begynte det.

Jeg vet han ikke ville gjort noe galt. For jeg vil jo ikke kalle noe av det vi snakket om for rett eller galt. Men mer, hva man føler i forhold til ditt og datt. Hva som er ok, og ikke fullt så ok. Mer disse "småtingene" som ikke er så små, på en måte. Det er jo for.eks ikke noe vits å høre hva hans tanker er om å kysse ei anna mens vi er sammen. For å sette det litt på spissen.

[tussi84]

Vi har ikke grenser i forholdet vårt på en måte. Vi har heller sagt i fra til hverandre om hva vi ikke aksepterer. Feks at sex med andre er noe vi ser på som totalt uakseptabelt. I tillegg kommer en del andre ting som sex talk med andre enn hverandre. Jo da vi kan fint diskutere sex på generellt grunnlag med andre men ikke noe dirty talk.. Ja dere skjønner hva jeg mener. Om han går over en grense kanskje på andre ting så sier jeg fra om at det likte jeg ikke helt og hvorfor. Nå har vi aldri hatt problemer med det foreløbig og vi vet begge godt hvor vi har hverandre. Jeg nekter ikke partneren min noen ting. Han har xen på facebook, har jente venner mens jeg har guttevenner jeg treffer en gang i blandt både med og uten parter. Vi stoler på hverandre. Tillit er alt i et forhold og fram til det motsatte er bevist stoler jeg på han

[Charmander]

Jeg og min kjære begynte å diskutere her om dagen hvilke grenser man har i et forhold, og da selvfølgelig hvor våre grenser går. Vi er ganske ferske, så dette ble egentlig en ganske interessant og viktig diskusjon.

Eks, han syntes det er ok med venner av det motsatte kjønn så lenge man ikke har hatt sex i fortiden. Og det gjør jeg også. Han er venn med sin eks, men sier at han aldri ville funnet på noe med henne nå, av respekt for meg. Men de sender jo snapper til hverandre, og jeg kjenner at jeg ikke liker det, men jeg må jo bare godta det. Jeg får jo også snapper av mannlige venner, og jeg har også en eks som skriver til meg i ny og ne. ( noe han ikke liker igjen, selv om han ikke har sagt det direkte, men jeg merker det på ham. )

Så, hva er dine grenser, og hva er kjærestens? Og er dere helt likestilte, eller nesten, eller ikke i det hele tatt? Da tenker jeg selvfølgelig mest i forhold til det motsatte kjønn.

Det er forskjellige grenser, noen litt mer på det emosjonelle plan, noen når det gjelder sosiale settinger og sosialemedier.

Sosiale Settinger 1#: Om hun f. eks gir en gutt på fest i overkant mye av sin tid, og gir meg ingenting en hel kveld så kan det være litt irriterende. Jeg selv prøver å unngå vise interesse for det motsatte kjønn, av type flørting, nå skal det sies at jeg er ekstremt god til å få folk til å oppfatte meg nøyaktig slik jeg vil at de skal oppfatte meg. Vanligvis jo mindre det ikke er noen grunner til det behandler jeg alle helt likt, utenom de personene som faktisk betyr noe ekstra. Familie, Gode Venner og Kjæreste.

Det vil si at jeg prøver å unngå type nærhet som kan "mistolkes". Nå er det iallefall slik at jeg er mer reflektert på dette feltet enn de jeg har vært med. Jeg er uansett ganske klar på at jeg ikke blir sur særlig i starten av et forhold om jeg ser noen ting jeg ikke liker helt, da snakker vi heller om det. I et tilfelle angrer jeg på at jeg ikke satte en person på plass, men hun har nok med sine egne problemer at det kanskje var like greit for henne.

Sosiale Settinger #2: Når gutter legger an på henne, hvilket er greit. Det som ikke er greit er om hun gjør noe som kan likne en "date" setting med gutten som hun f. eks møter på fest.

Det være seg cafè eller liknende. Selv om jeg digger om gutten inviterer de på cafe får da får han jo aldri dyppe så mye som en finger i hennes blomsterkasse.

Venner av begge kjønn for man jo ha. Jeg har 1001 jentevenner, men med kjæreste så ville jeg definitivt ikke drevet å dratt hjem til de å sett på film regelmessig. Da hadde jeg heller prøvd å samme flere inkludert min bedre halvdel.

Sosiale Medier: Jeg unngår å snappe tidligere flammer, exer, pulevenner og alle jeg har hatt en sexuel relasjon til. Jeg initierer heller ingen samtaler med de, men svarer på meldinger om de skriver. Jeg vil heller ikke møte de. Jeg forventer ikke at en partner vil gjøre det samme fordi det finnes ikke for mange som er villige til å gjøre det.

Det handler vel mer om å bruke hodet å prøve å unngå å skape sjalusi eller teite situasjoner. Kan du ikke si til din kjæreste akkurat som det er så burde man som regel unngå situasjonen. Mest av alt handler det om kommunikasjon og bli enige i parforholdet hvor grensen går.

Jeg har egentlig skutt meg selv i foten litt når det gjelder forhold. De to siste jentene jeg har hatt sex og et slags forhold til har hatt kjæreste samtidig. Hun ene er en pulevenn over noen år og sender meg meldinger i ny og ne som "Savner deg" "Så kjekk du var på bildet du sendte på snap i dag". Det er ting som jeg ikke synes er innafor at en jente i et forhold gjør. Vi var pulevenner før hun traff kjæresten sin.

Hun andre var en troende jente som jeg ville tro jeg kunne bli sammen med fordi hun hadde sex med meg og det var ikke normalt for henne å ha sex utenfor/før forhold. Her ble jeg bare mindfucka.

Hun som var troende snakket også om en tidligere episode der hun hadde vært utro så jeg må ærlig si at jeg sliter litt med tillit til jenter. Litt avsporing, men om noen kan svare meg f. eks på PM hadde jeg blitt glad. For er dette noe jeg burde ta opp med de neste jeg dater? At jeg sliter med tillit nettopp på grunn av dette. Hun siste jeg var med behandlet meg bare bedritent, ikke noe sjokk det i og for seg.

Nå høres jeg litt ut som en sutrekjerring.

Endret 14. april 2015 av Charmander

[AnonymBruker]

For nei, det er jo selvfølgelig ikke greit om de skulle vært venner på den måten at de møttes.

Hvorfor det?

Er man virkelige venner, så møtes man da i ny og ne. Hva slags relasjon har man egentlig til en man ikke skal møte (for det er ikke greit for kjæresten), men sender mld og snapper med..?

Jeg har ikke kontakt med noen av mine ekser, annet enn at jeg sier "hei" og kanskje småsnakker litt hvis vi tilfeldig møtes. Bortsett fra en jeg var sammen med i ca et år for 10 år siden. Vi har vært venner siden, og vi er ordentlige venner. Ser nesten på han som en bror nå. Vi besøker gjerne hverandre en sjelden gang, gjerne nye partnere. Om mannen min ikke hadde akseptert det, ville vi hatt et problem.

Tillit er alfa/omega. Jeg og min mann har ikke snakket om grensesetting, men det har kommet frem i samtaler at vi ser ganske likt på ting, utifra reaksjon på ting vi hører om andres forhold osv.

Anonymous poster hash: 5cfb6...de2

[Nuttery]

Er vi på fest sammen får jeg kline med jentene og han får kline med guttene, så lenge den andre er til stede. Greit med beskjed først, men ikke noe krav.

Ingen ekser. Ingen romantisk/seksuell oppmerksomhet til det andre kjønn. Ingen hemmeligheter. Kjæreste over venner.

[Becka]

Hvorfor det?

Er man virkelige venner, så møtes man da i ny og ne. Hva slags relasjon har man egentlig til en man ikke skal møte (for det er ikke greit for kjæresten), men sender mld og snapper med..?

Anonymous poster hash: 5cfb6...de2

Nei du har et poeng. Det er jo noe jeg har tenkt på. Hva er egentlig poenget med å snappe og skrive til hverandre, men møtes kan man aldri. Men nå har man vel en del såkalte " venner" på for.eks FB som man aldri treffer. Så er vel det med at man ikke tar det så seriøst. Og når det er sagt, akkurat tilfelle med eksen hans, så håper jeg jo at det er noe som kanskje dauer litt ut etterhvert. De var venner før jeg begynte å date han, så at de forsatt sender litt til hverandre, er vel ok. Føler liksom ikke det er noe å nekte ham. Men antar at han ikke driver å er den som tar initiativ til det.