Jeg vireklig hater dating - hvordan vite når man har blitt "friendzoned"?

[AnonymBruker]

Jeg nærmer meg 40, så burde være mer erfaren på dette, men jeg er håpløs på dating og å lese folk riktig.

Jeg har møtt en mann noen ganger (møtes via nett), veldig hyggelig, virker veldig ordentlig, men kul. Kaffe/vin hjemme hos en av oss med litt skravling, ikke skjedd noe fysisk. Han er typen som har mange venninner, og nå lurer jeg på om jeg ikke litt uforvarende har blitt en av dem. Det er greit nok det, men jeg er jo i utgangspunktet ute etter å bli kjent med en potensiell kjæreste. For å være helt ærlig har jeg lite tid som det er til mine eksisterende venner, og da bruker jeg heller tiden på dem, så kan jeg treffe denne nye "vennen" en gang i blant. Slik det er nå er det jo ukentlig, og det gidder jeg ikke for noen andre enn bestevenninner og kjærestepotensialer. Jeg er alene med barn og har sjelden barnefri (han har vært hos meg etter leggetid), så for meg er fritid mangelvare.

Nylig skulle vi treffes, fikk det bekreftet senest dagen i forveien, men han avlyser bare et par timer før med forklaringen "sliten". Han foreslo et par alternativer, men ombestemte seg ikke da jeg sa i fra om at jeg er rimelig opptatt fremover (noe som er sant forøvrig, ikke et forsøk på å få ham til å komme ).

Jeg er av typen som stort sett bare avlyser om jeg er døende eller det er noe med ungene; har gått på date etter å ha vært på jobb i 36 timer i strekk heller enn å avlyse, så for meg er det rød klut å droppe en avtale "bare" fordi man er sliten, da er man i tilfelle ikke interessert i den man avlyser med. Jeg vet at en avtale ikke lenger er en avtale etter at "all denne nymotens teknologien" kom (høres ut som jeg nærmer meg 80, men ok), men for meg er en avtale en avtale, selv om man bare skal møtes hjemme, jeg hadde gledet meg og også avvist et familiemedlem som lurte på overnatting.

Jeg har vel mer eller mindre gitt meg selv svaret, men....jeg bør kutte ham ut, ikke sant? I hvert fall la det vær opp til ham fremover, ganske sikker på at vi ikke dater. Ja ja, hyggelig med nye venner også...

Anonymous poster hash: 0cf89...ce9

[AnonymBruker]

Jeg syntes at du skal være helt tydelig i hva du ønsker når du kontakter og kommuniserer med en mann. Blir du kjent med en mann du får sansen for så fortell han rett ut at du kunne sett for deg å date han og lurer på om det er noe han vil prøve fordi du er på jakt etter kjæreste og ikke venner. Om han fortsatt backer ut gang på gang betyr det at han ikke er interessert - men om han må avslå én gang fordi han er sliten så er det en helt rimelig grunn, alle kan være slitne og man føler seg ikke spesielt presentabel for å imponere en man liker og vil legge innsats i når man er utslitt.

Anonymous poster hash: 1113f...dae

[AnonymBruker]

Jeg har vel litt følelsen av at han har vridd seg unna temaet når jeg har antydet mer enn vennskap. Bare stusser litt på at han fortsatt vil møtes, men da tror jeg jeg trekker meg stille og rolig tilbake, så kan vi treffes som venner når/om han ev. tar initiativ til det. Jeg tror nok han liker meg, bare ikke "på den måten". Jeg vet jo ikke 100% at jeg vil mer enn det jeg heller, men det finner man jo ikke ut når motparten allerede har puttet en i vennebåsen

Anonymous poster hash: 526b6...776

[draug 75]

Menn vennesoner ikke kvinner på samme måte som kvinner gjør.

Så lenge han fremdeles vil treffe deg, er det håp. Så enkelt er det.

Men det kan hende han ikke greier å oppfatte respons, eller ikke synes han får nok respons fra deg, så han begynner å gi deg litt opp.

[AnonymBruker]

Hehe, da er han i tilfelle tidenes dummeste mannfolk (og fyren er mer enn normalt oppegående), for jeg gir jo masse respons, foreslår å treffes, og har sendt et par meldinger som ikke trenger mye tolkning, uten at de er direkte ufine (vi har tross alt ikke kysset en gang, så å sende "vil rive av deg klærne" meldinger ville blitt litt spesielt). Han gjør seg dum når han får dem og vrir seg som sagt litt unna, så da blir det vel heller motsatt, jeg trekker meg unna av mangel på ønsket respons (altså, jeg får respons, men bare av den vennskapelige typen).

Det skal ikke være enkelt, jeg har et annet, mer useriøst prosjekt som jeg har holdt meg unna etter at jeg møtte denne fyren her, men nå tror jeg jeg bare går tilbake til den useriøse, han vet jeg i hvert fall hvor jeg har (eller ikke har rettere sagt) og dropper datingen for en stund, jeg blir bare distrahert av å gå rundt å lure.

Anonymous poster hash: 526b6...776

[Gjest Lille-pus]

Istedet for å spekulere og fundere og lure og tolke, så synes jeg du skal spørre rett ut.

Det er ofte mye smartere enn å spekulere seg grønn og kanskje langt ut på feil jorde.

[AnonymBruker]

Jeg vet, jeg vet, men jeg vet samtidig at å date en som er like tilbakeholden som meg selv ikke fungerer.

Jeg må ha en som er mye mer rett frem ettersom jeg selv ikke er det, en som får meg ut av skallet mitt (tro meg, å sende de litt på kanten meldingene var langt utenfor min komforsone). Jeg klarer å være åpen og tydelig om jeg er sammen med en som er det av natur, er jeg sammen med en som holder alt av følelser inne gjør jeg det samme av frykt for å dumme meg ut og skremme dem vekk.

To litt forsiktige sjeler som bare sitter i hvert sitt sofahjørne og funderer funker ikke; been there, got the divorce to prove it.

Tusen takk for tilbakemeldinger damer, av og til hjelper det bare å få ting ned på "papiret".

Anonymous poster hash: 526b6...776