Er dette noe for BUP?

[AnonymBruker]

Barn på 4.5 år. Den ene foreldrene har blitt kronisk syk. En fysisk sykdom som kom etter barnet kom til. Denne fysiske sykdommen fører også til psykiske utfordringer for den forelderen. Begge foreldrene bor sammen. Barnet merker godt at den syke forelderen er annerledes enn andre foreldre og syns det er trist at den forelderen må være mye hjemme pga sykdommen. Det er mye den forelderen ikke klarer som andre foreldre gjør. Ofte er det barnet og den friske forelderen som gjør ting, mens andre barna har begge foreldrene med. Den syke forelderen har som følge av sykdommen også kortere lunte og kan raskere enn normalt bli irritert.

Barnet er i utgangspunktet veldig sår av seg og tar seg lett nær av ting og mye går inn på barnet. Vi merker at sykdommen antakelig påvirker barnet negativt.

Er dette noe vi kan kontakte PPT/BUP med? At de kan hjelpe barnet i å forstå sykdommen og samtidig formidle at det er greit for barnet å bli sint over situasjonen. Vi foreldre kunne kanskje også trengt litt veiledning. Forebygge at barnet blir for påvirket av sykdommen. Er dette noe PPT/BUP kan hjelpe med?

Anonymous poster hash: fc30b...1d7

[AnonymBruker]

Uansett hva som er problemet med barn så er det bare å kontakte BUP. Da er det opp til de å avgjøre om de kan hjelpe. Om begge foreldrene vil bruke BUP så er det bedre enn å bare gå å lure på å om de skal ta kontakt.

Anonymous poster hash: 30559...352

[AnonymBruker]

Ville kontakta helsestasjonen, helsesøster skal kunne å snakke om dette. Men barnet er såpass lite så samtaleterapi er ikle så lett. For å få hjelp hos BUP må barnet selv være sykt så det får dere nok dessverre ikke. Men som den over sier er det mulig å prøve.

Anonymous poster hash: c6872...53b

[AnonymBruker]

Ville kontakta helsestasjonen, helsesøster skal kunne å snakke om dette. Men barnet er såpass lite så samtaleterapi er ikle så lett. For å få hjelp hos BUP må barnet selv være sykt så det får dere nok dessverre ikke. Men som den over sier er det mulig å prøve.

Anonymous poster hash: c6872...53b

Helsesøster har ikke vært stort hjelp.

Dersom barnet sliter med vonde tanker rundt dette så håper jeg det er noe vi kan ta lenger enn til helsesøster.

Anonymous poster hash: fc30b...1d7

[AnonymBruker]

Uansett hva som er problemet med barn så er det bare å kontakte BUP. Da er det opp til de å avgjøre om de kan hjelpe. Om begge foreldrene vil bruke BUP så er det bedre enn å bare gå å lure på å om de skal ta kontakt.

Anonymous poster hash: 30559...352

Begge foreldre er åpne for å forsøke.

Anonymous poster hash: fc30b...1d7

[AnonymBruker]

Prøv! Det verste som skjer er at de sier nei. Hvis så skjer kan det hende de har noen råd til andre steder dere kan henvende dere.

Nå sier du ingenting om hvilke sykdom den ene forelderen har, men noen sykdommer finnes det foreninger for, hvis det finnes en forening for den aktuelle sykdommen kan det hende de kan være til hjelp. Kan kanskje være bra både for barn og foreldre å treffe noen i samme situasjon.

Anonymous poster hash: 5b5a7...d3d

[AnonymBruker]

Privat psykolog et par timer kan jo også gå. Mer enn to timer vil jeg neppe tro er nødvendig.

Hadde ikke helsesøster psykologisk førstehjelp for førskolebarn? Det er et godt verktøy for å snakke om tanker og følelser selv hos små barn som helsestasjonen bør kunne. Får dere ikke hjelp noen annen plass ville jeg forsøkt helsestasjonen igjen. Vår helsestasjon hadde lett tatt en slik oppgave på en god måte.

Anonymous poster hash: c6872...53b

[AnonymBruker]

Barn av kronisk syke foreldre skal følges opp, av helsevesenet.

Hvorfor dette ikke blir gjort i denne saken, er derfor en gåte. Snakk med den syke foelderens behandler, eller fastlege. BUP må uansett han en henvisning fra en lege e.l. for å ta i mot.

Anonymous poster hash: 2ea17...a96

[AnonymBruker]

Blir forelderen følgt opp på en sykehusavdelig/poliklinikk? Det skal være en barneansvarlig på hver avdelig som skal ta seg av slike ting.

Anonymous poster hash: 8c776...b23

[AnonymBruker]

Barn av kronisk syke foreldre skal følges opp, av helsevesenet.

Hvorfor dette ikke blir gjort i denne saken, er derfor en gåte. Snakk med den syke foelderens behandler, eller fastlege. BUP må uansett han en henvisning fra en lege e.l. for å ta i mot.

Anonymous poster hash: 2ea17...a96

Jeg trodde også dette skulle gå sin gang i helsevesenet, men det har det ikke gjort.

Anonymous poster hash: fc30b...1d7

[AnonymBruker]

Blir forelderen følgt opp på en sykehusavdelig/poliklinikk? Det skal være en barneansvarlig på hver avdelig som skal ta seg av slike ting.

Anonymous poster hash: 8c776...b23

Har tidligere vært på poliklinikk uten at vi har fått høre noe om en barneansvarlig.

Anonymous poster hash: fc30b...1d7

[Kajal]

Jeg tror jeg ville forhørt meg om dere har kommunepsykolog(er) for barn i deres kommune. Vil si denne problematikken antagelig er for "mild" for BUP. Kanskje også fastlegen kan være til hjelp, muligens?