Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Har en nær venninne som har prøvd å bli gravid i ett år nå... Merker på henne at dette begynner å bli litt sårt. Før spurte jeg jo alltid, hvordan går det med prøvingen da? eller kanskje ikke så direkte, men spurte for eksempel om vi skulle ha venninnekvelden med eller uten vin. Nå merker jeg at je gikke har lyst å spørre, for hun blir jo bare lei seg. Men egentlig er det kanskje egoistiske grunner til at jeg ikke vil spørre også, for det oppleves ubehagelig for meg også.

Jeg vurderer selv å starte med prøvingen om ikke så alt for mange måneder, og egentlig er jo hun den jeg vil snakke med om dette (vi er nære) men nå syntes jeg det blir vanskelig. Hvis jeg blir gravid på første forsøk så vet jeg ikke om jeg tør si det...



Anonymous poster hash: fbf1c...e90
  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Har en nær venninne som har prøvd å bli gravid i ett år nå... Merker på henne at dette begynner å bli litt sårt. Før spurte jeg jo alltid, hvordan går det med prøvingen da? eller kanskje ikke så direkte, men spurte for eksempel om vi skulle ha venninnekvelden med eller uten vin. Nå merker jeg at je gikke har lyst å spørre, for hun blir jo bare lei seg. Men egentlig er det kanskje egoistiske grunner til at jeg ikke vil spørre også, for det oppleves ubehagelig for meg også.

Jeg vurderer selv å starte med prøvingen om ikke så alt for mange måneder, og egentlig er jo hun den jeg vil snakke med om dette (vi er nære) men nå syntes jeg det blir vanskelig. Hvis jeg blir gravid på første forsøk så vet jeg ikke om jeg tør si det...

Anonymous poster hash: fbf1c...e90

Jeg ville startet prøving uten å involvere henne. Hvis det drar seg over flere mnd og du havner i hennes situasjon, så kan du snakke med henne om det. Kan det være et alternativ?

I hvert fall pass på å ikke ta opp tema ofte hvis du ser at hun blir lei seg.

Anonymous poster hash: ad6c0...237

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Det er jo tydelig at det ikke har gått for dem enda og hvis hun selv ikke nevner noe ville jeg ikke ha spurt.

Anonymous poster hash: 43c2c...b5f

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Det er jo tydelig at det ikke har gått for dem enda og hvis hun selv ikke nevner noe ville jeg ikke ha spurt.

Anonymous poster hash: 43c2c...b5f

jeg er bare litt redd for å virke uinteressert? Men det skal jeg kanskje ikke være?

Anonymous poster hash: fbf1c...e90

AnonymBruker
Skrevet

Jeg ville startet prøving uten å involvere henne. Hvis det drar seg over flere mnd og du havner i hennes situasjon, så kan du snakke med henne om det. Kan det være et alternativ?

I hvert fall pass på å ikke ta opp tema ofte hvis du ser at hun blir lei seg.

Anonymous poster hash: ad6c0...237

Hun har involvert meg MASSE, og jeg vet ikke hvem andre jeg kunne snakket med, men det siste jeg vil er jo at hun skal tro jeg prøver å gni det inn eller noe... Men det er jo ingen som vet noe enda, kanskje som du sier ender jeg også opp der...

Anonymous poster hash: fbf1c...e90

AnonymBruker
Skrevet

Ang din prøving kan jeg ikke komme emd tips. Men jeg tror jeg hadde sagt til henne at du ikke kommer til å spørre mer, men at du er der og hun er alltid hjertelig velkommen til å snakke ut om det er noe. At du bryr deg om henne, men at du er redd for å mase. Bare la henne vite at du er der for henne!



Anonymous poster hash: 3bb3f...c79
  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Vær ærlig!

Si at du er usikker på om du skal snakke med henne om det. Si at dere har tenkt å starte prøvingen. Så lar du henne bestemme om hun vil snakke om det eller ikke.

Jeg satte ihvertfall pris på at folk var ærlige om at de var usikre på hva de kunne si og ikke si til meg, når vi var ufrivillige barnløse.

Det verste jeg visste var folk som fortalte hvem som var gravide - hver gang vi møttes. Sånne mennesker har ikke antenner.

For all del, man er jo glad på andres vegne. Men perifere venner/bekjente behøver man ikke å fortelle om.



Anonymous poster hash: f841f...501
AnonymBruker
Skrevet

Ang din prøving kan jeg ikke komme emd tips. Men jeg tror jeg hadde sagt til henne at du ikke kommer til å spørre mer, men at du er der og hun er alltid hjertelig velkommen til å snakke ut om det er noe. At du bryr deg om henne, men at du er redd for å mase. Bare la henne vite at du er der for henne!

Anonymous poster hash: 3bb3f...c79

Takk! Det var godt tips, hadde liksom vært så rart om jeg plutselig ikke spurte uten å si noe liksom... Det skal jeg definitivt gjøre.

Anonymous poster hash: fbf1c...e90

Skrevet

jeg er bare litt redd for å virke uinteressert? Men det skal jeg kanskje ikke være?

Anonymous poster hash: fbf1c...e90

Hun har involvert meg MASSE, og jeg vet ikke hvem andre jeg kunne snakket med, men det siste jeg vil er jo at hun skal tro jeg prøver å gni det inn eller noe... Men det er jo ingen som vet noe enda, kanskje som du sier ender jeg også opp der...

Anonymous poster hash: fbf1c...e90

Hvis hun har involvert deg masse så kan hun vel fortsette å ta det opp selv. Om du skal ta det opp eller ikke, må nesten være opp til deg og hva du føler for selv. Men hvis hun har involvert deg masse så langt, så kommer hun sikkert til å fortsette å involvere deg. Du kan jo spørre henne selv, om hun synes du maser for mye.

Noen prøver i flere år, mens andre får det til med en gang. Jeg er veldig nysgjerrig på min søster og kommende svoger, om det skjer noe der snart, men jeg spør likevel ikke før hun evt nevner det selv. Det hender imidlertid at jeg prøver å se etter tegnet på tidlig graviditet.. Flere av hennes venninner har både to og tre barn, de er i begynnelsen av 30-årene. Tidligere har min søster gitt uttrykk for at barn ikke står øverst på hennes ønskeliste, men jeg mener å huske det var før det ble seriøst mellom henne og kjæresten. Men hvis du er involvert i din venninnes prøving så er det jo ikke verre enn at du selv spør henne om hun (ikke) vil snakke om det.

AnonymBruker
Skrevet

Vær ærlig!

Si at du er usikker på om du skal snakke med henne om det. Si at dere har tenkt å starte prøvingen. Så lar du henne bestemme om hun vil snakke om det eller ikke.

Jeg satte ihvertfall pris på at folk var ærlige om at de var usikre på hva de kunne si og ikke si til meg, når vi var ufrivillige barnløse.

Det verste jeg visste var folk som fortalte hvem som var gravide - hver gang vi møttes. Sånne mennesker har ikke antenner.

For all del, man er jo glad på andres vegne. Men perifere venner/bekjente behøver man ikke å fortelle om.

Anonymous poster hash: f841f...501

Huff ja, har nok gått i baret der noen ganger jeg også, det er jo bare det at når vi først snakker om graviditet så kommer jeg plutselig på det og lplumper ut :sjenert: skal skjerpe meg. Skal være ærlig med henne.

Anonymous poster hash: fbf1c...e90

AnonymBruker
Skrevet

Hvis hun har involvert deg masse så kan hun vel fortsette å ta det opp selv. Om du skal ta det opp eller ikke, må nesten være opp til deg og hva du føler for selv. Men hvis hun har involvert deg masse så langt, så kommer hun sikkert til å fortsette å involvere deg. Du kan jo spørre henne selv, om hun synes du maser for mye.

Noen prøver i flere år, mens andre får det til med en gang. Jeg er veldig nysgjerrig på min søster og kommende svoger, om det skjer noe der snart, men jeg spør likevel ikke før hun evt nevner det selv. Det hender imidlertid at jeg prøver å se etter tegnet på tidlig graviditet.. Flere av hennes venninner har både to og tre barn, de er i begynnelsen av 30-årene. Tidligere har min søster gitt uttrykk for at barn ikke står øverst på hennes ønskeliste, men jeg mener å huske det var før det ble seriøst mellom henne og kjæresten. Men hvis du er involvert i din venninnes prøving så er det jo ikke verre enn at du selv spør henne om hun (ikke) vil snakke om det.

ja hun har involvert meg mye, og snakker mye om det selv også. Er så vanskelig for jeg vet ikke hva jeg skal si og har ingen gode råd å gi. Ser jo at hun er helt fortvilt og at dette oppleves forferdelig for henne, men det er ingenting jeg kan si eller gjøre for å gjøre det bedre. Det oppleves liksom litt tungt når hun vil snakke om det, for man er jo så maktesløs. Helt frem til nå har jeg gjemt meg bak "det er helt vanlig at det kan ta opp til et år - unskyldningen," men nå har jeg liksom ingen fler trøstende ord igjen :(

Anonymous poster hash: fbf1c...e90

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...