Konfirmasjonsgave til kjærestens datter?

[AnonymBruker]

Dattera til kjæresten min skal konfirmeres nå i mai, jeg og hennes far har vært sammen i 8 måneder. Jeg har kun møtt dattera en gang, så jeg er ikke invitert til konfirmasjonen. Hun er veldig sår etter skilsmissen og har ikke helt akseptert den nye situasjonen.

Det jeg er usikker på er om jeg burde gi henne en konfirmasjonsgave? eller blir dette litt rart siden jeg bare har møtt henne en gang? I så fall hvor mye bør jeg eventuelt gi?

Håper på gode råd!

Anonymous poster hash: 71e9a...53d

[Yzma]

Syntes det var en god idé. Da vet hun at du har lagt merke til henne, kanskje det kan gjøre henne litt mer åpen for deg også.

Hvor mye du skal gi er vel litt opp til deg selv, men kanskje 3-500 kroner?

[AnonymBruker]

Ville gitt en liten ting. Ikke noe veldig dyrt og flott (kan tolkes som om du prøver å "kjøpe" henne), men feks et smykke eller noe? Om hun er interessert i mote, ville jeg gått for er moderne smykke, hvis ikke et mer tradisjonelt.

Anonymous poster hash: 685b9...25c

[AnonymBruker]

Jeg fikk et smykke av min stemor, som ble kastet. Jeg ville ikke akseptere en ny kvinne i fars liv, mye på grunn av hennes personlighet. Om du kjøper et smykke, kan det (i verste fall) være bortkastet. Jeg ville gått for en liten pengesum, som hun (garantert) ikke kaster, med et hyggelig kort til.

Har du hørt med kjæresten din hva han tenker?

Anonymous poster hash: f65c8...7f8

[Millimani]

Klart du skal gi gave Hun skal lære seg å sette pris på deg, akseptere deg og den nye situasjonen. Mange synes sånt er vanskelig, men gi henne en oppmerksomhet. Kanskje helst i form av penger, det vet du at hun tar vare på. Spør kjæresten din da vel

[level_up]

TS her, tusen takk for gode svar! jeg har tenkt å spørre kjæreste min i helgen da skal vi være med hverandre, tenkte å spør om han syns det var en god ide og om han kan hjelpe å velge ut noe med meg som hun ville like. Men tenkte her hva som ville være en grei "størrelse" å gi på gaven, han vil vel mest sannsynlig svare at jeg kan gi det jeg vil:) og det er jo ikke så konkret:)

[AnonymBruker]

Jeg fikk et smykke av min stemor, som ble kastet. Jeg ville ikke akseptere en ny kvinne i fars liv, mye på grunn av hennes personlighet. Om du kjøper et smykke, kan det (i verste fall) være bortkastet. Jeg ville gått for en liten pengesum, som hun (garantert) ikke kaster, med et hyggelig kort til.

Har du hørt med kjæresten din hva han tenker?

Anonymous poster hash: f65c8...7f8

For en utrolig barnslig ting å gjøre. Det er fullstendig tåpelig og ikke for å glemme barsnlig å prøve å gjøre foreldrene ensomme resten av livet fordi du "ikke aksepterer en ny kvinne" i farens liv. Det er faktisk ikke opp til deg å avgjøre.

Anonymous poster hash: 38f0c...d1a

[AnonymBruker]

For en utrolig barnslig ting å gjøre. Det er fullstendig tåpelig og ikke for å glemme barsnlig å prøve å gjøre foreldrene ensomme resten av livet fordi du "ikke aksepterer en ny kvinne" i farens liv. Det er faktisk ikke opp til deg å avgjøre.

Anonymous poster hash: 38f0c...d1a

14-åringer er gjerne barnslige, da de nettopp er barn.

Skjønner godt at en fjortis kan reagere sånn hvis hun har et anstrengt forhold til stemor eller stefar.

Anonymous poster hash: 8c9e7...cc3

[AnonymBruker]

Trenger ikke ha noe med steforeldre å gjøre dette. Jeg ønsket meg IKKE smykker etc til konfirmasjonen da jeg aldri har vært spesielt interessert i å pynte meg med slikt. Likevel fikk jeg smykker både fra foreldrene mine og brødrene mine. Smykket fra foreldrene mine mistet jeg noen år etterpå og det har aldri vært noe savn. De var de eneste som visste at jeg ikke ønsket meg smykker så hvorfor gi meg det? Greit nok at man kanskje setter pris på det i ettertid, men et smykke til en 14-åring passer antagelig ikke til en på 35...

I TS sitt tilfelle hadde jeg nok gitt penger.

Anonymous poster hash: bef11...59a