Samvær med barna

[AnonymBruker]

Nå er det masse tråder på KG og artikler på VG blant annet, om hvordan samværet skal være for barn med skilte foreldre. Ser i kommentarfeltene at det er en del delte meninger, men at de fleste mener barna bør ha et fast bosted. Eller så får foreldrene selv flytte ut og inn av barnets bosted. Det er heller ingen hemmelighet at far stort sett er den tapende part ved 70/30.

Derfor spør jeg om følgende: Dere mødre som mener barnet har det best med et fast bosted og annen hver helg med far, ville dere ment det samme om det var dere som var kun helgemamma? Svar ærlig!

Anonymous poster hash: cebf7...160

[AnonymBruker]

Noen mødre mener de har enerett på barna etter en skilsmisse, selv om barnet ønsker mer samvær med far. Generelt forstår jeg ikke hvordan noen av partene klarer å leve med tanken på at de vil gå glipp av deler av barnets oppvekst, da på grunn av å måtte dele barnet med en annen i et annet hjem.

All ære til skilte foreldre, som klarer å tenke på barnets beste over seg selv. Det å "miste" deler av barnets oppvekst må være tøft, uansett samværsdeling!

Følger tråden, for kunne gjerne tenke meg å se om det finnes mødre som klarer å se fars side, som den tapende part (hvor de KUN ser barnet annenhver helg).

Anonymous poster hash: 9786c...e2a

[AnonymBruker]

Mitt barn har det best hos meg, dette er noe jeg ser på hans adferd. Mitt barn er ikke så gammel og kan ikke fortelle hva han føler og tenker, så jeg må tolke hva han føler. Jeg prøver så godt jeg kan å få far til å ha ekstra samvær når jeg ser på mitt barn at dette trengs. per dags dato har vi annen hver helg og 1 dag i uka, men far har lov til å komme og gå som han vil her, han er pappaen å bør derfor få lov å se sitt barn hver dag. Jeg syns samarbeid er viktigere en samværsavtaler!

Anonymous poster hash: b2fa5...427

[AnonymBruker]

Jeg vil helle snu på det og spørre fedre som tenker at de skal ha delt omsorg eller hovedomsorgen etter skillsmissen hvor mye de var tilstede før de gikk fra hverandre.

De fleste fedre jeg vet om jobber mye, prioriterer hobbyer og kamerater, finner det mer enn ok at mor passer hus og barn osv. Men etter at skillsmissen er et faktum DA skal de inn å være superpappa.

Jeg mener at den som har tatt hovedansvaret i hjemmet og for barna (da mener jeg fulgt opp lekser, fulgt til lege, passet på tannlegetimer, lagd middager, lest godnatthistorier, vært fysisk og psykisk mest tilstede) skal ha barna. For barna blir det mindre endring.

Anonymous poster hash: 12da2...b87

[hjärterdam]

Jeg er såkalt helgemamma for eldste sønnen min på snart 8.

Ser at for stabiliteten i skole, vennekrets osv var det definitivt best selv om jeg selv selvfølgelig savner hverdag med han.

Min eks eren hengiven og god far som følger opp på alle områder. Jeg er ikke en bedre forelder enn han bare fordi jeg er kvinne.

[AnonymBruker]

Da jeg og min eksmann gikk fra hverandre for etterhvert en del år siden så var det helt naturlig for meg at far fikk mest tid med jentungen. For det første var det jeg som flyttet ut, og i tillegg pendlet jeg til jobb slik at det ville være vanskelig for meg å ha jentungen på full tid. Jeg hadde heller ikke økonomi til å gå ned i stilling. Far har gjort en kjempejobb og fikk etterhvert inn en ny dame som også har vært fantastisk. Der og da så var dette riktig for oss. I ettertid så er det mye jeg skulle gjort annerledes, men jeg må bare gjøre det beste ut av det nå.

Jeg ser den at mange fedre kan være litt fraværende, men jeg ser ikke hvorfor de ikke skal kunne ha ungene f.eks. 50/50 når mor og far har gått fra hverandre. Da må man jo bare forandre litt på livet. Det har kanskje vært en fordel for mor at far har vært ute og tjent penger også? Ofte står en standhaftig mor der og manipulerer ungene til å tro at de trives best hos mor (de gjør hva de vil), det er dessverre bare ungene det går utover.

Anonymous poster hash: 19858...168

[AnonymBruker]

Eksen min kunne helt fint fått hovedansvaret ja...! Han er kjempeflink på å følge opp og de drar på turer og han liker det veldig godt.

Han er likevel i en nedeperiode nå som går ut over barnet, så pr dags dato får jeg daglige spørsmål fra barnet om jeg kan ta selve hovedomsorgen. Det er ikke noe problem det heller, men vet at eksen ville sett litt svart på det og ment at jeg manipulerer barnet.

Vi har 50% omsorg for barnet, og stiller opp for hverandre hvis jeg eller han brått er bortreist eller har lange dager på jobb.

Jeg mener at hverken mor eller far er viktigst når man har barn, jeg tror kombinasjonen av 2 foreldre er viktigst. Kan du som foreldre ikke skjønne at barnet er viktigere enn egne følelser så er det like greit å sterilisere seg - slike mennesker klarer vi oss helst uten i alle jobber og sosiale sammenhenger!

Det er ikke noe problem å samarbeide når man ikke bor sammen, er det et problem bør man gå i seg selv.

Anonymous poster hash: 60238...ee2

[AnonymBruker]

Det må jeg si. I alle slike tråder går debatten hett for seg, her er det så og si stille. Tar meg den friheten å tolke det dithen at mødre som mener barnet har det best med fast bosted, ikke mener det samme om barnet ønsker å bo 70% med far.

Hurra for dere som mener far er en like god omsorgsperson, og som ser behovet for at far og barn også må etablere relasjoner.

Anonymous poster hash: cebf7...160

[oslojente1980]

Barnet vårt bor mest hos meg,og nå sammen med stefar og stesøsken. Far har annenhver helg samvær,men han har aldri ønsket mer

[AnonymBruker]

Det virker som om dette blir mer og mer vanlig med at far har barnet mest selv om mor ikke er helt uegnet. De tilfellene jeg kjenner til har det blitt sånn fordi faren var hjemmeværende til å begynne med mens moren studerte eller jobbet i ett tilfelle. Og da synes jeg det er helt rett at far skal bo med barna, da er det jo han de kjenner til. Men hvis barna er vant til mor og hun gjør alt med dem så blir det jo rart å flytte vekk fra henne.

I mitt tilfelle hadde jeg ikke gått med på det sånn som ting er nå, da vi flyttet fra hverandre under svangerskapet og far ikke har vært på besøk mer enn en gang.

Jeg synes det er trist å høre om alle foreldrene som sier at 50/50 fungerer for oss og vårt barn mens mange voksne barn forteller at de løy om dette til sine foreldre for å ikke såre dem, at de hatet det og ble stresset og mange fortsetter å lyve om det lenge etter at de egentlig kan bestemme selv mens andre kutter ut flyttingen så fort de kan bestemme selv. Men noen få har fortalt meg at de syntes det var helt ok også, så man skal jo ikke utelukke det. Men at alle som sier så fint at det fungerer bra for barnet sitt har rett, det tviser jeg på.

Anonymous poster hash: d8175...c45

[AnonymBruker]

Hos oss har jeg hovedomsorgen, mens far har barna fra annenhver tors til man. Han er en flink pappa, dog litt tivolipappa-det skjer alltid så mye og de er aldri bare hjemme og har vanlige hverdager. Han har ikke vært interessert i mer samvær. På den annen side, ville ikke jeg gått med på det heller, fordi jeg har vært den som "alltid" har vært til stede, bhg, nå skole, treninger og lignende. Og ved et samlivsbrudd mener jeg man skal forsøke å gjøre så mye man kan for å gjøre forandringen for barna minst mulig. Jeg tror hvertfall våre barn har best av å ha en "base" og ikke to hjem de er like mye. Og så tror jeg det er annerledes for andre familier, der de kjenner sine barn best.

Anonymous poster hash: 4a7dc...836

[AnonymBruker]

Hos oss er det jeg som tar meg av barnet 24/7.. Han har hentet barnet i barnehagen tre ganger ila. 2,5 år fordi barnet spurte om det. Han har lagt barnet i sengen sin maks ti ganger ila. 3 år.. Stått opp om natte 0!! ganger!

Han jobber veldig mye og jeg er stort sett "alenemamma". Men allikevel sier han at ved ett evt. samlivsbrudd så vil han ikke gå med på annet enn 50% omsorg.

Hva slags rettighet er det? Da syns jeg han bør begynne å være pappa snart..

Dessuten så blir det jo helomvending for barnet å plutselig være så mye borte fra meg.

Kan tenke meg at det er maaange mødre som tar mesteparten av barneomsorgen mens paret fortsatt bor sammen jeg.

Det var mitt argument!

Anonymous poster hash: 033e2...1c3

[AnonymBruker]

Hos oss er det jeg som tar meg av barnet 24/7.. Han har hentet barnet i barnehagen tre ganger ila. 2,5 år fordi barnet spurte om det. Han har lagt barnet i sengen sin maks ti ganger ila. 3 år.. Stått opp om natte 0!! ganger!

Han jobber veldig mye og jeg er stort sett "alenemamma". Men allikevel sier han at ved ett evt. samlivsbrudd så vil han ikke gå med på annet enn 50% omsorg.

Hva slags rettighet er det? Da syns jeg han bør begynne å være pappa snart..

Dessuten så blir det jo helomvending for barnet å plutselig være så mye borte fra meg.

Kan tenke meg at det er maaange mødre som tar mesteparten av barneomsorgen mens paret fortsatt bor sammen jeg.

Det var mitt argument!

Anonymous poster hash: 033e2...1c3

Men at du har valgt å få barn med en mann som er en dårlig pappa er jo ikke noe argument.

Til nød er dette et eksempel som tydelig viser at du til nå har tatt valg her i livet som er dårlige. Din mann har jo (tross hans mangler) hatt vett til å velge en kvinne som er en god mor for hans barn.

Sånn. Der snudde jeg på flisa. Ubehagelig, ikke sant?

For vi er voksne. Og vi tar valg. Pappaen tar valg. Du tar valg. Og så lever dere med konsekvensene av dem. Desverre for barn så lever også de med konsekvensene.

Til ts: jeg tror nok 50/50 blir mer og mer vanlig. Heldigvis. Fordi de fleste av oss (selv om vi liker å tro noe annet) er mer eller mindre ok foreldre. Ikke bedre, ikke verre. Det samme er våre (ex)partnere. Og da er det ok at mamma sine feil blir rettet opp av pappa sine styrker og omvendt.

Anonymous poster hash: e7d8d...f6d

[AnonymBruker]

Men at du har valgt å få barn med en mann som er en dårlig pappa er jo ikke noe argument.

Til nød er dette et eksempel som tydelig viser at du til nå har tatt valg her i livet som er dårlige. Din mann har jo (tross hans mangler) hatt vett til å velge en kvinne som er en god mor for hans barn.

Sånn. Der snudde jeg på flisa. Ubehagelig, ikke sant?

For vi er voksne. Og vi tar valg. Pappaen tar valg. Du tar valg. Og så lever dere med konsekvensene av dem. Desverre for barn så lever også de med konsekvensene.

Til ts: jeg tror nok 50/50 blir mer og mer vanlig. Heldigvis. Fordi de fleste av oss (selv om vi liker å tro noe annet) er mer eller mindre ok foreldre. Ikke bedre, ikke verre. Det samme er våre (ex)partnere. Og da er det ok at mamma sine feil blir rettet opp av pappa sine styrker og omvendt.

Anonymous poster hash: e7d8d...f6d

Ja.. men hvorfor skal han sitte å tro at han fortjener å få ha barnet, som ikke har noe ansvarsforhold til faren sin, 50%?? Jeg tror det er mange mødre som har hovedansvar for barna .

Anonymous poster hash: 033e2...1c3

[AnonymBruker]

Jeg tenker at veldig mange mødre skaper et familieliv der de har hovedansvar for barna (før brudd) ved å legge til rette for at far skal få delta på andre premisser enn henne selv. Hvis man helt oppriktig ønsker en familie der foreldrene er likestilt, må mor også kreve det av far.

Jeg innrømmer at jeg rent egoistisk, om jeg bare tenker på meg selv, er veldig glad for at faren til sønnen min ønsker så lite samvær som han gjør (han har annenhver helg i teorien, men kanskje 1 helg i mnd. i praksis). Men barnet mitt er viktigere enn meg, og for hans del synes jeg det er ufattelig vondt at faren vil se ham så lite. Jeg hadde gladelig tatt den smerten jeg hadde opplevd ved å se barnet mitt mye mindre i bytte mot den smerten barnet mitt opplever ved å nesten ikke ha tid med sin egen pappa.

Anonymous poster hash: 3ea6a...4b2

[AnonymBruker]

Men at du har valgt å få barn med en mann som er en dårlig pappa er jo ikke noe argument.

Til nød er dette et eksempel som tydelig viser at du til nå har tatt valg her i livet som er dårlige. Din mann har jo (tross hans mangler) hatt vett til å velge en kvinne som er en god mor for hans barn.

Sånn. Der snudde jeg på flisa. Ubehagelig, ikke sant?

For vi er voksne. Og vi tar valg. Pappaen tar valg. Du tar valg. Og så lever dere med konsekvensene av dem. Desverre for barn så lever også de med konsekvensene.

Til ts: jeg tror nok 50/50 blir mer og mer vanlig. Heldigvis. Fordi de fleste av oss (selv om vi liker å tro noe annet) er mer eller mindre ok foreldre. Ikke bedre, ikke verre. Det samme er våre (ex)partnere. Og da er det ok at mamma sine feil blir rettet opp av pappa sine styrker og omvendt.

Anonymous poster hash: e7d8d...f6d

Voksne tar valg ja, gode og dårlige... Er det virkelig greit i dine øyne at barn som i praksis har hatt EN omsorgsperson hele sitt liv ved samlivsbrudd skal få livet sitt snudd opp ned og deles i to? Fordi far finner ut at han skal være far? Og det er ikke sikkert han har et fnugg av innsikt i hva barnet trenger utover mat.

Er det det beste for barn?

Anonymous poster hash: 9a2c5...135

[AnonymBruker]

Jeg mener at man kan ikke stille et spørsmål på den måten, du kan ikke generalisere over tildeling av foreldreansvar ut i fra kjønn.

I vårt tilfelle vil barna uten tvil ha det best med meg. Mannen jobber natt, jeg har tatt alt av sykedager og oppfølging, handler alt av utstyr, tar ansvar for hygiene og stell, går på foreldremøter, organiserer aktiviteter. I tillegg tjener jeg bedre, er mer tålmodig, har mye bedre økonomisk sans. Jeg har lært dem å lese, telle, regne, klokka, knytte sløyfer, sykle, svømme, gå på ski.... I de fleste tilfellene har han ikke en gang vårt til stede.

Selvsagt vil jeg at han skulle få ha samvær, men ikke hovedansvar. Det er synd og si det, men ungene ville ikke hatt det bra. Det er også en av grunnene til at jeg forblir i forholdet, for å passe på dem til de er så store at de klarer seg selv.

Anonymous poster hash: 72945...a10

[Peter007]

Hva som er den beste samværsordningen til slutt for barn og foreldre til slutt er vil variere. Det er som det skrives av andre her flere som velger delt bosted, dette trenger nødvendigvis ikke være absolutt 50/50 som mange tror. Det kan godt være 40/60 eller lignende uten at det har noe å si.

En plikter uansett og bidra med barnebidrag om inntekten er forskjellig. Regelverket ved delt bosted skiller ikke på hvordan delingen er når bidrag regnes ut. Eventuelt bidrag regnes ut annerledes, etter nettobidrag modellen. Det er rart at og bakstreversk at NAV ikke har fått denne kalkulatoren. Det tok utrolig mange å før de fikk med variabelt samvær. Det regnes etter en formel så det burde være lett å få til. Det virker som om noen verker etter en urettferdig modell som oppfordrer til konflikter mellom foreldrene.

Fordelen ved delt bosted er at begge foreldre har like mye å si angående barnets oppvekst og bosted. Den store fordelen er at en ikke kan ta barn med på flyttelasset slik som ved gammeldags samvær. Jeg bruker ordet gammeldags samvær i stedet tradisjonelt samvær. Dette for at den tradisjonelle samværsordningen fører til unødige konflikter hos foreldre som i utgangspunktet kunne samarbeidet utmerket.

Bakgrunnen for dette er at det er skjevdelt med rettigheter og plikter. Barnet vil ha det bedre med mindre konflikt mellom foreldrene.

Overgangsstønad er en "styggedom" for å si det mildt. Den gir grobunn for konflikt da det utbetales til den som har bosted på barnet. Selv om dette skal komme bidragsyter til gode i teorien er dette ikke tilfelle i praksis. Det gir ikke noe mindre bidrag av betydning og dette føles vanskelig for mange. en blir undetrykt av det offentlige systemet

At samværsforelder kan overses med sine meninger om barnet er en sannhet, selv om mange vil nekte for dette. Mor som regel kan bestemme det meste for barnet når hun er bostedsforelder. Slik som bosted og samvær. Samværsforelder føler seg ofte som en reserve. Dette gir ikke noen god følelse og vil i lengden gi følelsen av oppgitthet når en blir motarbeidet.

Dette er to hovedgrunner til at jeg vil ha delt bosted som hovedregel. Dermed får en bort overgangsstønad og muligheten til at bostedsforeldre kan flytte med barn som de vil i Norge. Dagens samværsforeldre vil føle mer tilknytting og dermed yte mer som forelder. Dette hos foreldre som har fortetninger for dette.

Det er 42-43 prosent samlivsbrudd i Norge. Dette har vært stabilt i 25 år nå. Det er derfor på tide å gjøre noe med samværsordningen for barn. Vi lærer utrolig sent angående det å tilpasse oss systemer som er det beste for barn som lever med adskilte foreldre.

En annen gruppe som har øket er barn født av mødre som ikke bor med far. Far og mor har aldri bodd sammen. Det er ca. 10-15 prosent av dagens barn som fødes som har foreldre som dette.

Hvordan er det med samvær for barnet her? De har betydelig mindre samvær enn hos foreldre som har bodd sammen. langt flere har ikke har samvær med far i det hele tatt.

Her kommer det fram at samværet er styrt av mor i stor grad. Fedre er i stor grad prisgitt mors innstilling. De har som regel ikke foreldreansvar. Da er det ikke mye en kan si mot mor i det hele. Jeg tenker at det bør være obligatorisk foreldreansvar når farskapet ble fastsatt og ikke som i dag.

De fleste her får barn ved at de har bekjente som de har sex med uten prevensjon. De har ikke noe i mot å få barn, de kunne tenke seg rett og slett. Mannen er ofte klar over at de ikke bruker prevensjon men tenker at hun kan ikke mene å bli mor.

Et mindretall utnytter menn ved at de blir gravide uten at mannen er klar over dette. Såkalt drop-in sex eller one night standing (ONS). Menn tror det benyttes prevensjon. Det blir hos begge grupper oppgitt ukjent far, hva er hensikten med dette når far er kjent, og ikke en mann som ikke er en fare for noen.

Noen vil ikke ha noen mann og andre gjør det av økonomiske grunner samtidig som de ønsker seg barn.

Får en barn med rett mann kan det være innbringende for kvinner uten eller med lav utdanning om en oppgir far med god økonomi. Ja det er ikke gratis å ha barn men en god bidragssats gir en god inntekt om det ikke er samvær. Motarbeide samvær er kjent blant denne gruppen.

I denne kategorien er samværet langt mindre. Far er veldig tilsidesatt selv om det finnes unntak. Hva gjør at samfunnet tillater dette?

Barnet blir holdt borte fra sin far. Mange fedre her kjemper en forgjeves kamp mot mor og systemet.

Far en økonomisk bidragsyter uten å være far. Dette er veldig håpløst og vanskelig for mange fedre og noen barn som søker kontakt.

Det er totalt 42-43%+10-15% barn som ikke har foreldre som lever sammen.

Flere av de har lite eller ikke noe samvær. Med små endringer kunne dette vært bedre.

At kvinner ikke straffes ved å oppgi ukjent far når det kommer fram senere er ukjent. Dette når mor plikter dette etter barneloven.

[AnonymBruker]

Sett helt bort fra det åpenbare - at de aller fleste foreldre syns det er utrolig vanskelig og sårt å ikke kunne treffe barna sine hver dag, og at det å ikke ha barna 100% sjelden er noe man gjør helt frivillig. For meg, helt egoistisk og spesielt med tanke på jobb/karriere, så hadde det vært helt greit å være "helgemamma" (eller lignende, det finnes jo utallige muligheter).

Jeg og pappaen til mitt barn er enige om at barnet skal ha ett fast hjem, og ha samvær med den andre. Frem til nå, og fremover en stund til, så har hun bodd hos meg - jeg har økonomi, plass og mulighet til å ta vare på henne best av oss (sett bort fra omsorg og kjærlighet, det får hun overflod av begge steder) i det hverdagslige. Hun har blitt såpass stor at hun har begynt å si fra at hun vil til pappa - null problem, om det så er for en dag eller 3. Om hun ønsker å flytte til pappaen når hun blir større - null problem! Det fordrer kun at han har fått orden på økonomi, og har mulighet til å ha henne der. Mest sannsynlig vil jeg også måtte betale et ganske stort bidrag, men det gjør meg ingenting (han betaler ingenting i dag).

Så ja, om det blir slik at det beste for henne er å bo hos pappaen, så blir det sånn. Jeg kommer til å HATE det, savne henne ekstremt, og ikke ha det så greit tross alt. Men det får være mitt "problem".

Anonymous poster hash: aff9d...69d

[AnonymBruker]

Hva som er den beste samværsordningen til slutt for barn og foreldre til slutt er vil variere. Det er som det skrives av andre her flere som velger delt bosted, dette trenger nødvendigvis ikke være absolutt 50/50 som mange tror. Det kan godt være 40/60 eller lignende uten at det har noe å si.

En plikter uansett og bidra med barnebidrag om inntekten er forskjellig. Regelverket ved delt bosted skiller ikke på hvordan delingen er når bidrag regnes ut. Eventuelt bidrag regnes ut annerledes, etter nettobidrag modellen. Det er rart at og bakstreversk at NAV ikke har fått denne kalkulatoren. Det tok utrolig mange å før de fikk med variabelt samvær. Det regnes etter en formel så det burde være lett å få til. Det virker som om noen verker etter en urettferdig modell som oppfordrer til konflikter mellom foreldrene.

Fordelen ved delt bosted er at begge foreldre har like mye å si angående barnets oppvekst og bosted. Den store fordelen er at en ikke kan ta barn med på flyttelasset slik som ved gammeldags samvær. Jeg bruker ordet gammeldags samvær i stedet tradisjonelt samvær. Dette for at den tradisjonelle samværsordningen fører til unødige konflikter hos foreldre som i utgangspunktet kunne samarbeidet utmerket.

Bakgrunnen for dette er at det er skjevdelt med rettigheter og plikter. Barnet vil ha det bedre med mindre konflikt mellom foreldrene.

Overgangsstønad er en "styggedom" for å si det mildt. Den gir grobunn for konflikt da det utbetales til den som har bosted på barnet. Selv om dette skal komme bidragsyter til gode i teorien er dette ikke tilfelle i praksis. Det gir ikke noe mindre bidrag av betydning og dette føles vanskelig for mange. en blir undetrykt av det offentlige systemet

At samværsforelder kan overses med sine meninger om barnet er en sannhet, selv om mange vil nekte for dette. Mor som regel kan bestemme det meste for barnet når hun er bostedsforelder. Slik som bosted og samvær. Samværsforelder føler seg ofte som en reserve. Dette gir ikke noen god følelse og vil i lengden gi følelsen av oppgitthet når en blir motarbeidet.

Dette er to hovedgrunner til at jeg vil ha delt bosted som hovedregel. Dermed får en bort overgangsstønad og muligheten til at bostedsforeldre kan flytte med barn som de vil i Norge. Dagens samværsforeldre vil føle mer tilknytting og dermed yte mer som forelder. Dette hos foreldre som har fortetninger for dette.

Det er 42-43 prosent samlivsbrudd i Norge. Dette har vært stabilt i 25 år nå. Det er derfor på tide å gjøre noe med samværsordningen for barn. Vi lærer utrolig sent angående det å tilpasse oss systemer som er det beste for barn som lever med adskilte foreldre.

En annen gruppe som har øket er barn født av mødre som ikke bor med far. Far og mor har aldri bodd sammen. Det er ca. 10-15 prosent av dagens barn som fødes som har foreldre som dette.

Hvordan er det med samvær for barnet her? De har betydelig mindre samvær enn hos foreldre som har bodd sammen. langt flere har ikke har samvær med far i det hele tatt.

Her kommer det fram at samværet er styrt av mor i stor grad. Fedre er i stor grad prisgitt mors innstilling. De har som regel ikke foreldreansvar. Da er det ikke mye en kan si mot mor i det hele. Jeg tenker at det bør være obligatorisk foreldreansvar når farskapet ble fastsatt og ikke som i dag.

De fleste her får barn ved at de har bekjente som de har sex med uten prevensjon. De har ikke noe i mot å få barn, de kunne tenke seg rett og slett. Mannen er ofte klar over at de ikke bruker prevensjon men tenker at hun kan ikke mene å bli mor.

Et mindretall utnytter menn ved at de blir gravide uten at mannen er klar over dette. Såkalt drop-in sex eller one night standing (ONS). Menn tror det benyttes prevensjon. Det blir hos begge grupper oppgitt ukjent far, hva er hensikten med dette når far er kjent, og ikke en mann som ikke er en fare for noen.

Noen vil ikke ha noen mann og andre gjør det av økonomiske grunner samtidig som de ønsker seg barn.

Får en barn med rett mann kan det være innbringende for kvinner uten eller med lav utdanning om en oppgir far med god økonomi. Ja det er ikke gratis å ha barn men en god bidragssats gir en god inntekt om det ikke er samvær. Motarbeide samvær er kjent blant denne gruppen.

I denne kategorien er samværet langt mindre. Far er veldig tilsidesatt selv om det finnes unntak. Hva gjør at samfunnet tillater dette?

Barnet blir holdt borte fra sin far. Mange fedre her kjemper en forgjeves kamp mot mor og systemet.

Far en økonomisk bidragsyter uten å være far. Dette er veldig håpløst og vanskelig for mange fedre og noen barn som søker kontakt.

Det er totalt 42-43%+10-15% barn som ikke har foreldre som lever sammen.

Flere av de har lite eller ikke noe samvær. Med små endringer kunne dette vært bedre.

At kvinner ikke straffes ved å oppgi ukjent far når det kommer fram senere er ukjent. Dette når mor plikter dette etter barneloven.

Så utrolig bra skrevet!! Dette burde vært etinnlegg i VG, om ikke alle aviser, slik at ALLE kan lese dette og forstå. Mødre har makta og det har de pent forstått!

Jeg er stemor i en familie der far har barnet EN DAG mindre enn ny bidragsklasse, hvor han ville betalt betydelig mindre sum. Mor nekter far siste dagen, selv om barnets beste ville vært 50-50% (eller fast hos far, egentlig...). Mor nektet foran advokater og far, hvorpå det endte opp med den ene dagen mindre, slik at mor kunne få sine ynkelige penger som tydelig går over barnets beste. Far fortalte at han kunne betale samme sum, bare barnet kunne være der en dag til, for å statuere et poeng. Når advokatene var dumme nok til å kommentere hvor dumt det ble, satt mor seg på bakbena, og mor vant. At barnet kommer lavere enn 1000 kroner ekstra i måneden, det er for meg et under. SKJERP DERE MØDRE!! SE BARNET, IKKE LOMMEBOKA!!

Anonymous poster hash: 9786c...e2a