Angst for å ta intiativ, få avslag, og bli dumpet. Noen som har det samme?

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd en del nederlag i kjærligheten. Og kjenner at jeg har veldig angst for å ta intiativ, og få avslag. Men jeg får vist forsiktig hva jeg føler innimellom, men jeg er veldig distansert og forsiktig med det.

Noen som har det på samme måte? Redd for å vise for mye, med tanke på nederlag?

Anonymous poster hash: e2516...179

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: e48e3...33a

[majalill]

Er du gutt eller jente?

Jeg er også slik ja. Livredd for å ikke få den samme interessen tilbake... Veldig plagsomt, fordi det er slik vi går glipp av ting som egentlig kunne vært fantastisk.

[AnonymBruker]

Er du gutt eller jente?

Jeg er også slik ja. Livredd for å ikke få den samme interessen tilbake... Veldig plagsomt, fordi det er slik vi går glipp av ting som egentlig kunne vært fantastisk.

Er jo ikke sikkert den andre ser på det dere eventuelt kom til å ha som noe fantastisk. Det er vel en grunn til at man blir avvist. Fantastisk for deg kanskje, ikke for den andre. Sånn går det når man sikter over egen liga og har urealistiske forventinger og forhåpninger.

Anonymous poster hash: 2a93c...e96

[Becka]

Jada, kjenner meg godt igjen.

Innbiller meg at jeg har mer kontroll om jeg holder tilbake og ikke viser så mye. Innbiller meg at det er best å ikke "mase" for da kan de gå lei. Innbiller meg at jeg er tryggere med å ikke vise så mye for da blir jeg ikke like såret.

Mao, jeg er et brent barn, som drar med meg mye negativ erfaring og følelser.

Jeg jobber konstant med meg selv. Det er ikke lett. Men jeg har blitt noe bedre. Men det sitter fremdeles i meg ganske dypt.

[AnonymBruker]

Jada, kjenner meg godt igjen.

Innbiller meg at jeg har mer kontroll om jeg holder tilbake og ikke viser så mye. Innbiller meg at det er best å ikke "mase" for da kan de gå lei. Innbiller meg at jeg er tryggere med å ikke vise så mye for da blir jeg ikke like såret.

Mao, jeg er et brent barn, som drar med meg mye negativ erfaring og følelser.

Jeg jobber konstant med meg selv. Det er ikke lett. Men jeg har blitt noe bedre. Men det sitter fremdeles i meg ganske dypt.

Selv om det er en trist, så er det en trøst at vi er flere som føler det samme.

Ja, sånn er det her også. Jeg er livredd for å mase, livredd for å bli såret, livredd for å vise for mye, livredd for å få et nei....... (noe jeg så absolutt ikke burde være redd for, men jeg er redd for det)....

Jeg har opplevd en følelse om at alle andre damer er så mye bedre enn meg ... som om jeg er en reserve inntil videre... derfor blir jeg livredd....

Jeg stiller for lite krav. Men nå har jeg vært sammen med en mann, som ikke vil erklære seg som par på facebook med meg... står fortsatt at han er singel, og samtidig så virker han ikke ferdig med en tidligere eks. Jeg orker det ikke mer, og har bestemt meg for å gjerne spørre og grave litt mer om den saken. Men det skal ikke være lett.

Anonymous poster hash: e2516...179

[Becka]

Selv om det er en trist, så er det en trøst at vi er flere som føler det samme.

Ja, sånn er det her også. Jeg er livredd for å mase, livredd for å bli såret, livredd for å vise for mye, livredd for å få et nei....... (noe jeg så absolutt ikke burde være redd for, men jeg er redd for det)....

Jeg har opplevd en følelse om at alle andre damer er så mye bedre enn meg ... som om jeg er en reserve inntil videre... derfor blir jeg livredd....

Jeg stiller for lite krav. Men nå har jeg vært sammen med en mann, som ikke vil erklære seg som par på facebook med meg... står fortsatt at han er singel, og samtidig så virker han ikke ferdig med en tidligere eks. Jeg orker det ikke mer, og har bestemt meg for å gjerne spørre og grave litt mer om den saken. Men det skal ikke være lett.

Anonymous poster hash: e2516...179

Hei du,

Jeg er også i et forhold nå. Dvs, det er veldig fersk, og vi har ikke sagt det offisielt. Men det er en del som vet. Og, når det kommer til FB, så kommer det aldri til å stå på hans facebook noe om hans status. Og det har faktisk jeg også lagt fra meg. Jeg bryr meg katta om FB. Men vi har heldigvis snakket om det. Ikke akkurat hva vi skal putte der, men mer at vi ikke bryr oss. Og at det viktigste er hva vi føler ikke alle andre. Men skal jo ikke være flau eller skjemmes. Men er FB liksom et bevis? Det finnes absolutt andre måter! Så syntes ikke du skal ta FB status så tungt. Virkelig.

Hva får deg til å tro han ikke er ferdig med eksen?

Jeg er som sagt blitt bedre, men jeg er nok bedre til å se andres situasjoner enn min egen. Men det gjelder å være bevisst. Jeg har noen teknikker for det. Og det kan være fint å ha noen å prate med når disse teite tankene kommer, for å sette det i annet perspektiv.