Vanskelig forhold til min far, føler det ødelegger hele familien

[AnonymBruker]

Jeg har en far med en ganske spesiell personlighet, han er typen "enten er du med meg eller så er du mot meg". Han ser alt i svart/hvitt, og har det med å havne på kant med folk. Opp igjennom årene har jeg hørt han snakke utrolig mye negativt om andre, familien sin, kollegene sine, vennene mine, andre foreldre, you name it. Sin nærmeste familie har han tilnærmet null kontakt med, og det er ikke måte på karakterdrepende karakteristikker han kommer med av dem.

De siste årene har jeg fått hans væremåte mer og mer opp i halsen, og forholdet har blitt litt anstrengt. For en stund siden pusset vi opp her vi bor, og fulgte ikke alle hans anbefalinger i forhold til det. Det ble sett på som en grov fornærmelse, vi respekterte han ikke og gjorde "som det passet oss" (naturlig nok, siden det er vi som bor i huset vårt). Vi fikk noe økonomisk hjelp da vi kjøpte huset, og det var tydelig at det medførte forpliktelser som vi ikke hadde skjønt der og da... Som at han skulle ha siste ordet i saker som gjaldt huset. Det toppet seg for meg da han skjelte meg ut mens jeg var høygravid og utslitt, jeg var helt knust og ringte moren min, mens hun forsvarte han og svarte med at "han ble ganske lei seg han og". Han har aldri unnskyldt seg, for dette eller noe annet. Jeg har sluttet å stole på han, men opprettholder kontakten for familiefredens skyld og fordi jeg ikke vil miste kontakten med moren min.

Dette kan jeg leve med. Men jeg er redd det holder på å ødelegge forholdet mellom meg og søsteren min. Hun har nok et bedre forhold til han enn jeg, sikkert av mange grunner. Jeg og mannen min har hatt et veldig godt forhold til henne og samboeren hennes, men i det siste har jeg merket en kjølighet fra dem som jeg ikke helt forstår, men mistenker at det skyldes at faren vår har snakket dritt om oss til dem. Jeg kjenner han, så jeg vet akkurat hvordan han kan holde på. Er man ikke helt på linje med han, ja da er man en ondsinnet drittsekk.

Jeg har ikke lyst til å synke ned på hans nivå og begynne å snakke dritt om han til søsteren min, og jeg er redd hun skal begynne å forsvare han (i likhet med moren vår) om jeg tar opp problemet med henne. Men det er vanskelig å forsvare seg mot mulig baksnakking.. Jeg vil gjerne ha et godt forhold til søsteren min, men faren min tror jeg ikke at jeg kan få noe veldig godt forhold til igjen.

Jeg spør vel om råd til hvordan jeg kan tenke om dette, eller om det er noe jeg kan gjøre for å slippe å gå og gruble på dette. Det er ikke noe hyggelig å tenke på at foreldrene mine ikke liker meg og mannen min, men det er ikke noen vits i å snakke med dem om det, for de har liten evne til å se ting fra mitt perspektiv. Dette ble litt langt, men blir veldig glad om noen har noen gode råd

Anonymous poster hash: e74a7...f26

[Ambador]

Hei på deg. Jeg forstår at du synes dette er en vanskelig situasjon. Det med søsteren din var viktigst for deg. Hun virket kjøligere den siste tiden men dere har hatt et godt forhold. Kanskje du etter situasjonen med din far frykter at søsteren din skal bli påvirket til å synes negativt om deg og at du rett og slett på grunn av dette ser ting som kanskje ikke er der? Eller du tolker henne I den retning (kjølig) når det kanskje er andre grunner for hennes måte å Være på som ikke direkte har med deg å gjøre. Uansett. Dersom din far har, slik du frykter, klart å få søsteren din mot deg men dere fra før alltid har hatt et bra forhold. Da tror jeg nok at det går over og tilbake til sånn som før etter en stund. Stol på søsteren din. Hun tenker jo selv også ☺