Frykter fremtidens sosiale setting

[AnonymBruker]

Greit nok, teknologi er kommet for å bli. Men jeg føler den ikke bare er et hjelpemiddel lenger, men er i ferd med å ta over all den sosiale settingen. Tenker da mest på smart-telefon og nettbrett. Man et stadig vekk "på" og alltid tilgjengelig. Jeg tror jeg leste et sted at vi i gjennomsnitt ser på telefonen 150 ganger i døgnet!

Når man treffer venner så virker det til at telefonen er viktigst. Det er virker til å være veldig viktig å stadig sjekke Facebook, eller dokumentere alt på Facebook.

De voksne er like ille som de unge. Jeg frykter for hvordan det hele blir når min treåring kommer i tenårene. Jeg er ikke mer enn 30 selv, men min barndom og ungdomstid føler jeg var helt annerledes enn oppveksten nå. Vi lekte masse ute, hoppet tau, spilte slåball, hoppet strikk, samlet viskelær, lekte boksen går, hoppet paradis,osv osv. Jeg føler nesten ikke barn nå til dags vet hva dette er, og hvordan det er å bruke fantasien og det å kjede seg. Barn nå har ofte tilgang til nettbrett (vår treåring har ikke det, kan ingen apper ennå. Men det er jo nesten galt av oss det også). Og når de ikke har nettbrettet så er dagen organisert i hjel med aktiviteter.

Jeg lurer på hvordan hverdagen og det sosiale livet blir om noen år. Mister man det sosiale fordi alle er så opptatt av den forbaska skjermen? Jeg skulle noen ganger at jeg hadde blitt født for 50 år siden...

Anonymous poster hash: e5431...719

[Teriyaki]

Tror ikke det blir så ille som du frykter. De fleste foreldre er vel opptatt av sunne interesser?

Vår treåring har heller ikke tilgang til nettbrett. Han ser på tv ja, men slettes ikke hele dagen. Vi er ute og sykler, hopper på trampolinen, leker i fjæren som vi er så heldig å ha rett ved siden av tomten vår, vi går turer i skogen osv osv. Når han blir eldre så er det ikke snakk om å ha Tre-fire fritidsaktiviteter. Max to ganger i uken, for barn trenger rolige ettermiddager. Han er dessuten flink til å leke og bruke fantasien.

Slik har jeg inntrykk av at de fleste har det? I alle fall i min omgangskrets.

Før i tiden så fryktet dagens foreldre akkurat det samme med deres barn framtid, for oppvekstvilkårene endrer seg for hver generasjon. Tenk hvor late og lite arbeidsvillig våre besteforeldre må ha tenkt at vi kom til å bli. Vi som fikk vokse opp uten masse arbeid som måtte gjøres, men heller lek og masse fri utfoldelse. Gikk sa bra med oss.

Våre barn vil nok som voksne tenke og frykte det samme. Om det gjelder teknologi eller annet er ikke godt å si.

Endret 11. april 2015 av Teriyaki

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: fd9d4...fc2

[AnonymBruker]

Tror ikke det blir så ille som du frykter. De fleste foreldre er vel opptatt av sunne interesser?

Vår treåring har heller ikke tilgang til nettbrett. Han ser på tv ja, men slettes ikke hele dagen. Vi er ute og sykler, hopper på trampolinen, leker i fjæren som vi er så heldig å ha rett ved siden av tomten vår, vi går turer i skogen osv osv. Når han blir eldre så er det ikke snakk om å ha Tre-fire fritidsaktiviteter. Max to ganger i uken, for barn trenger rolige ettermiddager. Han er dessuten flink til å leke og bruke fantasien.

Slik har jeg inntrykk av at de fleste har det? I alle fall i min omgangskrets.

Før i tiden så fryktet dagens foreldre akkurat det samme med deres barn framtid, for oppvekstvilkårene endrer seg for hver generasjon. Tenk hvor late og lite arbeidsvillig våre besteforeldre må ha tenkt at vi kom til å bli. Vi som fikk vokse opp uten masse arbeid som måtte gjøres, men heller lek og masse fri utfoldelse. Gikk sa bra med oss.

Våre barn vil nok som voksne tenke og frykte det samme. Om det gjelder teknologi eller annet er ikke godt å si.

Håper du har rett Vår jente ser kanskje litt for mye på tv. Hun er tidlig oppe å ser barnetv på morgenen og til kveldsmaten på kvelden. Men på dagen så er tv'en av og vi er masse ute.

Anonymous poster hash: e5431...719

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: fd9d4...fc2

Takk for at du la ut dette bildet! Setter faktisk litt i perspektiv for meg

Anonymous poster hash: e5431...719

[Teriyaki]

Håper du har rett Vår jente ser kanskje litt for mye på tv. Hun er tidlig oppe å ser barnetv på morgenen og til kveldsmaten på kvelden. Men på dagen så er tv'en av og vi er masse ute.

Anonymous poster hash: e5431...719

Det gjør min også. Synes ikke det er så mye jeg, selv om det er de foreldre som mener at en halvtime per dag er absolutt max.

[Jade]

Tror rett og slett dette er en overdrivelse som er veldig in å påpeke for tiden.

"Alle" sitter på mobilen/ipaden "hele tiden"

Nei! Ungene er faktisk ute og sykler, inne og pusler puslespill, leker med lego, er med venner, spiller fotball, har massevis med aktiviteter hele dagen i barnehagen, etc. Og foreldre er med med i leken nå enn tidligere. Ja, de sitter gjerne på Facebook mens ungene leker i sandkassa, men man MÅ faktisk ikke fotfølge ungene hvert sekund døgnet rundt fordi at de kan få varige men om de går glipp av 1 minutts oppmerksomhet Som andre har påpekt; før leste man aviser - eller var hjemme. Nå er de med, og sjekker nyhetene på mobilen, eller knipser bilder så tante i Tromsø får se. Tidligere fikk ikke tante i Tromsø se bilder av lille Trine. Bare av og til, om man hadde med et lite album på juleselskap. Man rant nemlig ikke ned dørene til tante i Tromsø i gamle dager heller - selv om man nå har Facebook. Og, jo, mange er skikkelig usosiale på sammenkomster med å sitte med mobilen hele tiden. Men det er forhåpentligvis bare unntakene. Kanskje de hadde dratt tidlig hjem, eller kanskje de hadde blitt mer sosiale uten mobilen. Det varierer fra person til person, og sikkert fra anledning til anledning. Men det er ikke sånn at nå til dags så er alle usosiale og sitter med nesa i mobilen/nettbrettet. Enkelte er så aktive med 100 aktiviteter etter skolen, at de faktisk kan ha godt av å sette seg ned og koble av på mobilen eller med TV (personlig mening).

[AnonymBruker]

Jeg forstår hvorfor du tenker slik. I familieselskaper og sosiale settinger synes jeg det er en uting at andre sitter med mobilen.

Om det plinger i min mobil, får faktisk andre litt småpanikk på mine vegne, og spør om ikke jeg skal se på meldingen???

Nei, jeg beklager for at jeg ikke har satt den på lydløs og fortsetter samtalen.

I selskapet blir jeg lei meg når noen setter seg med mobilen. Jeg misliker dette fordi det viser lite respekt ovenfor andre.

(Jeg sjekker mobilen min 3-20 ganger daglig, da for å se på innkommende meldinger eller oppring, eller for å se hva klokken er. Sistnevnte er vel oftest...).

Anonymous poster hash: 45f24...92a