Nedlatende bestefar

[AnonymBruker]

Jeg har en bestefar som alltid er svært nedlatende, og helt ærlig begynner det å gå litt på frustrasjonen løs.

Han kritiserer alt og alle. Det går mye på vekt. Man kan sitte rundt middagsbordet og kommentere "Skal du virkelig ha 3 poteter? Burde ikke du passe litt på vekta?", "Skal du virkelig spise den desserten, du er jo ganske feit fra før". Altså. Han er rett og slett frekk. Og han kan si uansett hvordan man ser ut. Min tante som er syltynn får høre at "Du blir feit hvis du bruker så mye saus på potetene".

Dette begynner rett og slett å bli slitsomt. Selv har jeg nå gått ned over 20 kg og er stolt av det, men unner meg altså en dessert på besøk hos min mor som har disket opp med middag og dessert.

Joda, han lever sunt og elsker skog og mark, men han er en fyr ingen egentlig orker å ha særlig mye kontakt med. Han klager over at jeg f.eks aldri ringer, men slik han kritiserer gjør at man virkelig ikke vil ha særlig kontakt med ham.

Jeg får også særlig vondt av min mor som blir svært lei seg. Min bestefar kan nemlig sitte der og klage over at "potetene er ikke melne nok" eller "sausen er ikke slik han liker den". Og min mor ER en dyktig kokk, og det merkelige er jo at min bestefar gjerne kommer på middag rett som det er. Samtidig merker jeg at min mor blir såret.

Hvordan forholder man seg til slikt? Jeg har lyst til å bare si at han skal holde kjeft og være takknemlig for at noen gidder å lage mat til han, og jeg er redd for at jeg antagelig kommer til å si det snart også. Hvilket betyr at helvete da bryter løs. Sukk.

Anonymous poster hash: affbd...763

[AnonymBruker]

Jeg har en bestefar som alltid er svært nedlatende, og helt ærlig begynner det å gå litt på frustrasjonen løs. Han kritiserer alt og alle. Det går mye på vekt. Man kan sitte rundt middagsbordet og kommentere "Skal du virkelig ha 3 poteter? Burde ikke du passe litt på vekta?", "Skal du virkelig spise den desserten, du er jo ganske feit fra før". Altså. Han er rett og slett frekk. Og han kan si uansett hvordan man ser ut. Min tante som er syltynn får høre at "Du blir feit hvis du bruker så mye saus på potetene". Dette begynner rett og slett å bli slitsomt. Selv har jeg nå gått ned over 20 kg og er stolt av det, men unner meg altså en dessert på besøk hos min mor som har disket opp med middag og dessert. Joda, han lever sunt og elsker skog og mark, men han er en fyr ingen egentlig orker å ha særlig mye kontakt med. Han klager over at jeg f.eks aldri ringer, men slik han kritiserer gjør at man virkelig ikke vil ha særlig kontakt med ham. Jeg får også særlig vondt av min mor som blir svært lei seg. Min bestefar kan nemlig sitte der og klage over at "potetene er ikke melne nok" eller "sausen er ikke slik han liker den". Og min mor ER en dyktig kokk, og det merkelige er jo at min bestefar gjerne kommer på middag rett som det er. Samtidig merker jeg at min mor blir såret. Hvordan forholder man seg til slikt? Jeg har lyst til å bare si at han skal holde kjeft og være takknemlig for at noen gidder å lage mat til han, og jeg er redd for at jeg antagelig kommer til å si det snart også. Hvilket betyr at helvete da bryter løs. Sukk. Anonymous poster hash: affbd...763

Senk skuldrene litt! Gamle folk har ofte mange og egne meninger uten at de nødvendigvis mener noe vondt med det..

Anonymous poster hash: c37d8...c41

[AnonymBruker]

Senk skuldrene litt! Gamle folk har ofte mange og egne meninger uten at de nødvendigvis mener noe vondt med det..

Anonymous poster hash: c37d8...c41

Ts her.

Nåvel, jeg mener det bør gå an å være noenlunde høflig selv om man har fylt 64 år. Det er ikke SÅ gammelt etter mitt skjønn.

Anonymous poster hash: affbd...763

[AnonymBruker]

Slutt å bli lei dere, det funker ikke, dere må bite tilbake.

Anonymous poster hash: 3020d...ef0

[Berentsens]

Sett han kraftig på plass!

Neste gang han klager på maten, så tar dere fra han maten. Er det ikke godt nok så trenger han ikke å spise maten. Kanskje det går opp et lys for han hvor irriterende og stygg han er mot dere.