Hvorfor må det være en kamp mellom kjønnene?

[AnonymBruker]

Dette er noe jeg føler jeg må si, så jeg skal være anonym. Jeg er 25 år, kvinne, feminist, ønsker å ha god dialog med menn. Jeg føler at jeg har mye jeg vil si, men jeg tørr ofte ikke fordi jeg er kvinne. Jeg må være den verste feministen der ute, fordi jeg føler at som feminist skal man prøve å bli hørt, man skal prøve å endre de tingene man ikke liker, men jeg føler ikke at jeg kan.

Jeg ser ikke på feminisme som en kamp mellom kjønnene. Jeg vil bare at vi skal være likeverdige og ha de samme mulighetene. Men det er vanskelig for meg og si min mening, fordi jeg er redd.

Som kvinne er jeg drittlei av å lese kommentarer fra menn som handler om kvinner. Hvis det er en VG sak om feminisme eller om kvinner som føler seg diskriminert, ja da er sikkert 90 prosent av kommentarene fra anti-feministiske menn som skal henge ut feminister eller andre kvinner fordi de sier hva de mener. Kvinner sier i alle fall hva de mener om en sak og bruker ikke energi på å henge ut enkeltpersoner. Hvis NRK lager en pornoparodi som er ment for å henge ut Kari Jaquesson og kvinner reagerer negativt, ja da kan man banne på at de fleste som kommenterer er menn. "Det er jo bare morsomt!"

Ja, kjempemorsomt. Jeg ler meg ihel.

Hvor er alle kvinnene? Personlig så tørr jeg ikke bruke min Faceook profil til å kommentere saker og stå opp for kvinner, fordi jeg vil ikke bli hetset med. Jeg orker ikke negative kommentarer om min person bare fordi jeg er enig med Kari, eller fordi jeg er feminist.

Jeg er jo feminist! Jeg skal stå opp for det jeg mener er rett, men all hetsen mot feminister, eller kvinner som har en stemme generelt, får meg til å la være å si noe, eller kanskje jeg sier noe, men jeg sletter kommentaren to minutter senere.

Jeg hater ikke menn, men jeg føler at det blir mer og mer en kamp mellom kjønnene i media og kvinnene er ikke like flinke til å si ifra. De kvinnene som sier ifra, de blir hengt ut av mennene. De blir latterliggjort, kalt for feminazier osv osv. Hvorfor? Hvorfor kan man ikke bare være saklig og være uenige om ting isteden for å latterliggjøre hverandre for å nedverdige den andre personen?

Det er helt greit for meg at menn ikke vil være feminister, så lenge alle vil jobber for likestilling mellom kjønnene (og ja, det gjelder for både menn og kvinner) så er det helt greit for meg. Vi vil jo bare at alle skal ha det bra og føle seg likeverdige.

Men hvis man er uenig i noe så syns jeg at man bør ha gode argumenter å komme med. Man vinner ikke en debatt av og seksualisere kvinner og latterliggjøre dem i offentligheten. Man vinner ikke en debatt av å peke finger å enkeltpersoner og angripe deres person. Man kan høre på det de har og si og forklare på en fin måte hvorfor man ikke er enig. For å være helt ærlig så skal en persons kjønn ikke ha noe med saken å gjøre. Det kunne likegodt vært en mann som sa det.

Jeg skjønner at jeg er nå ganske åpen om hva jeg snakker om. Jeg vil ikke peke på enkelt saker, for det er så mange av dem. Jeg er lei av at det skal være menn vs. kvinner. Det er slitsomt og jeg kjenner meg ofte såret av generaliserende kommentarer om kvinner, jeg tenker at "dette er norske menn her i landet hvor jeg bor og hvor jeg skal føle meg lik som dem." Det går ikke. Ikke når man hele tiden får kommentarer om hvordan "kvinner" eller "feminister" er.

Jeg bruker ikke skrive generaliserende ting om menn. Hvis jeg er uenig med noe noen har sagt så tar jeg det de har sagt og argumenterer det på en rasjonell måte, det spiller ikke noe rolle at den andre personen er en mann fordi det kunne like godt vært en kvinne som sa det samme.

Jeg føler at jeg ikke har en stemme lenger fordi jeg er redd for at menn ikke skal ta meg seriøst og bare se på meg som et feministisk kvinnemenneske som ikke har noe i nøtta. Jeg føler meg ukomfortabel med dem. Ofte tenker jeg at det er det de vil, men noen ganger tenker jeg at de ikke tenker over hva de sier eller hvordan en kvinne vil se på det. Jeg vet ikke. Jeg bare føler at det er vanskelig å si hva man mener når man tenker at halvparten av de som hører på ikke tar deg seriøst og bare ser på deg som en kvinne som burde holdt seg inne på kjøkkenet.

Beklager hvis det ble litt rotete.

Anonymous poster hash: 28345...8f5

[AnonymBruker]

Jeg må si som kvinne og feminist selv at jeg ikke opplever denne kampen mellom kjønnene i virkeligheten. Dette forvridde synet på feminisme er noe som jeg kun har opplevd på kvinneguiden og ingen andre steder.

Jeg er personlig ikke redd for å si hva jeg mener i det hele tatt. Og jeg opplever at jeg blir respektert for at jeg sier hva jeg mener.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare deg egentlig, men jeg skjønner hva du føler. Det er noen brukere her inne og på VG kommentarfelt osv som slenger ut påstander om kvinner og feminister og som ikke hører i det hele tatt når kvinner og feminister svarer dem "men slik er det ikke". Jeg lurer på hvorfor de henger på et diskusjonsforum når de tydeligvis ikke er ute etter å diskutere, men å slenge dritt.

Rådet mitt er at du rett og slett må heve deg over det.

Du vet hva du står for og ingen kan forandre det eller fortelle deg hva du mener og ikke. Stå på ditt uansett.

For hver kvinne som skriver om hvor slemme og stygge alle menn er, sier jeg til min samboer, min far, mine brødre og mine venner at jeg er utrolig glad i dem og takker dem for å være snille og gode.

For hver mann som skriver hvor slemme vi kvinner er, sier jeg til min mor, mine søstre og mine venninner at de er fantastiske mennesker og at jeg er utrolig glad i dem.

Om jeg blir veldig provosert av en tråd, legger jeg fra meg PCn og legger meg i armkroken på samboeren min og koser med han i stedet.

Jeg snur rett og slett hat om til kjærlighet, fordi det er det jeg kan gjøre for å skape mindre bitterhet. Og kjærligheten min gjør meg sterkere enn noe annet hatefullt menneske på Kvinneguiden eller noe annet sted og det er det som gjør at jeg fortsetter å kjempe for det jeg tror på.

Anonymous poster hash: 71e3c...f6e

[Gjest tsejG]

Du er på KG nå, og her er det kamp om alt...

[Synapomorphy]

Dette er noe jeg føler jeg må si, så jeg skal være anonym. Jeg er 25 år, kvinne, feminist, ønsker å ha god dialog med menn. Jeg føler at jeg har mye jeg vil si, men jeg tørr ofte ikke fordi jeg er kvinne. Jeg må være den verste feministen der ute, fordi jeg føler at som feminist skal man prøve å bli hørt, man skal prøve å endre de tingene man ikke liker, men jeg føler ikke at jeg kan.

Jeg ser ikke på feminisme som en kamp mellom kjønnene. Jeg vil bare at vi skal være likeverdige og ha de samme mulighetene. Men det er vanskelig for meg og si min mening, fordi jeg er redd.

Som kvinne er jeg drittlei av å lese kommentarer fra menn som handler om kvinner. Hvis det er en VG sak om feminisme eller om kvinner som føler seg diskriminert, ja da er sikkert 90 prosent av kommentarene fra anti-feministiske menn som skal henge ut feminister eller andre kvinner fordi de sier hva de mener. Kvinner sier i alle fall hva de mener om en sak og bruker ikke energi på å henge ut enkeltpersoner. Hvis NRK lager en pornoparodi som er ment for å henge ut Kari Jaquesson og kvinner reagerer negativt, ja da kan man banne på at de fleste som kommenterer er menn. "Det er jo bare morsomt!"

Ja, kjempemorsomt. Jeg ler meg ihel.

Hvor er alle kvinnene? Personlig så tørr jeg ikke bruke min Faceook profil til å kommentere saker og stå opp for kvinner, fordi jeg vil ikke bli hetset med. Jeg orker ikke negative kommentarer om min person bare fordi jeg er enig med Kari, eller fordi jeg er feminist.

Jeg er jo feminist! Jeg skal stå opp for det jeg mener er rett, men all hetsen mot feminister, eller kvinner som har en stemme generelt, får meg til å la være å si noe, eller kanskje jeg sier noe, men jeg sletter kommentaren to minutter senere.

Jeg hater ikke menn, men jeg føler at det blir mer og mer en kamp mellom kjønnene i media og kvinnene er ikke like flinke til å si ifra. De kvinnene som sier ifra, de blir hengt ut av mennene. De blir latterliggjort, kalt for feminazier osv osv. Hvorfor? Hvorfor kan man ikke bare være saklig og være uenige om ting isteden for å latterliggjøre hverandre for å nedverdige den andre personen?

Det er helt greit for meg at menn ikke vil være feminister, så lenge alle vil jobber for likestilling mellom kjønnene (og ja, det gjelder for både menn og kvinner) så er det helt greit for meg. Vi vil jo bare at alle skal ha det bra og føle seg likeverdige.

Men hvis man er uenig i noe så syns jeg at man bør ha gode argumenter å komme med. Man vinner ikke en debatt av og seksualisere kvinner og latterliggjøre dem i offentligheten. Man vinner ikke en debatt av å peke finger å enkeltpersoner og angripe deres person. Man kan høre på det de har og si og forklare på en fin måte hvorfor man ikke er enig. For å være helt ærlig så skal en persons kjønn ikke ha noe med saken å gjøre. Det kunne likegodt vært en mann som sa det.

Jeg skjønner at jeg er nå ganske åpen om hva jeg snakker om. Jeg vil ikke peke på enkelt saker, for det er så mange av dem. Jeg er lei av at det skal være menn vs. kvinner. Det er slitsomt og jeg kjenner meg ofte såret av generaliserende kommentarer om kvinner, jeg tenker at "dette er norske menn her i landet hvor jeg bor og hvor jeg skal føle meg lik som dem." Det går ikke. Ikke når man hele tiden får kommentarer om hvordan "kvinner" eller "feminister" er.

Jeg bruker ikke skrive generaliserende ting om menn. Hvis jeg er uenig med noe noen har sagt så tar jeg det de har sagt og argumenterer det på en rasjonell måte, det spiller ikke noe rolle at den andre personen er en mann fordi det kunne like godt vært en kvinne som sa det samme.

Jeg føler at jeg ikke har en stemme lenger fordi jeg er redd for at menn ikke skal ta meg seriøst og bare se på meg som et feministisk kvinnemenneske som ikke har noe i nøtta. Jeg føler meg ukomfortabel med dem. Ofte tenker jeg at det er det de vil, men noen ganger tenker jeg at de ikke tenker over hva de sier eller hvordan en kvinne vil se på det. Jeg vet ikke. Jeg bare føler at det er vanskelig å si hva man mener når man tenker at halvparten av de som hører på ikke tar deg seriøst og bare ser på deg som en kvinne som burde holdt seg inne på kjøkkenet.

Beklager hvis det ble litt rotete.

Anonymous poster hash: 28345...8f5

Overskrift: "Hvorfor må det være en kamp mellom kjønnene?"

Fordi det er et evolusjonsbiologisk 'arms race' mellom kjønnene (seksuell seleksjon).

[sukkerspinnn]

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har blitt kalt "feministfitte" og fått usaklig, seksualisert kritikk. Men ærlig talt, det er bare å heve seg over det. Den formen for feminisme som går ut på å overbeskytte kvinner og gjøre oss til ofre har jeg ikke noe til overs for. "Min" feminisme sitter i ryggraden og handler om at jeg stoler såpass på meg selv til at jeg ikke tar sånt personlig. Flere steder i verden blir kvinner steinet for å heve stemmen. Samtidig er norske kvinner redde for å delta i samfunnsdebatten fordi gamle, arbeidsløse Roger kan kalle oss hore i kommentarfeltet. Sett i perspektiv er det en liten pris å betale. Selv om jeg er totalt uenig med politikken hennes, vil jeg trekke fram Siv Jensen som et godt eksempel på en som garantert har fått mye drittslenging fordi hun er kvinne, men som ser seg for god til å sutre over det i media. Til forskjell fra Sandra Borch, som har bygget hele sin politiske karriere på å føle seg krenket. Å være politiker og samfunnsdebatant handler om å stå stødig i stormen. Hvis man ikke klarer det burde man finne noe annet å gjøre.

[Gjest gjestvest]

Som en annen bruker også sier: Jeg kjenner meg ikke igjen i det du beskriver. Jeg tror dette kan ha noe med hvor man til daglig befinner seg, hva slags arbeidsplass, hva slags mennesker en til daglig må forholde seg til etc.

Endret 10. april 2015 av gjestvest

[Gjest oleoh]

Fordi du ikkje har noko å kjempe for. Kvinner er ganske heldige, sjølv om dei kanskje ikkje held dei høgaste stillingane i markedet. Men faktum er det at veldig få menn faktisk bryr seg om noko slikt. Det er ikkje dei som har stillingane. Vær så god, ta dei.

Kvinner er i dag utrulig heldige. Dei lever i eit samfunn der dei har både gode moglegheiter og gjer det bra i samfunnet, men dei har også dei biologsike fordelane. Ein mykje enklare tid i datingmarkdet, backa opp av statistikk. Kvinner er etterspurt, menn er dei som må by for å kunne bli gift/sambuer. Menn betaler, kvinner får. Slik er det i samfunnet.

Når kvinner på samme skal ha fordeler ellers i samfunnet, i form av all særhjelpen og støtten. Blir feminismen urettferdig. Kva dei fleste har i mot feminisme er faktisk det at den ikkje er rettferdig. I eit feministisk samfunn har kvinner dei totalt beste liva og mest makt, fordi dei har to former for det. Den biologiske og økonomiske.

Altså ser eg på feminismen som ein irrasjonell og følelsestyrt kamp.

Det er ingen kjønnskamp, det er feministenes kamp mot vindmøller. Mens vi andre prøver febrilsk å slukke brannen og roe dei ned. Slik at guttene ikkje svinner heilt henn i samfunnet og også kan leve gode liv slik deira søstre gjer. Vi ser dessverre at gutar, unge menn og arbeiderklasse menn faller helt ut av samfunnet etter 40 år med herjinger. Der aleinemødreri florerer og utroskapen brer om seg, mens barna lider sin unødvendige lidelse. Kvinner er ikkje tiltrukket av menn som er dårligare enn dei sjølv, mao dei med lav inntekt, utdanning osv. Det skaper formene for problem som eg nevner.

Endret 10. april 2015 av oleoh

[AnonymBruker]

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har blitt kalt "feministfitte" og fått usaklig, seksualisert kritikk. Men ærlig talt, det er bare å heve seg over det. Den formen for feminisme som går ut på å overbeskytte kvinner og gjøre oss til ofre har jeg ikke noe til overs for. "Min" feminisme sitter i ryggraden og handler om at jeg stoler såpass på meg selv til at jeg ikke tar sånt personlig. Flere steder i verden blir kvinner steinet for å heve stemmen. Samtidig er norske kvinner redde for å delta i samfunnsdebatten fordi gamle, arbeidsløse Roger kan kalle oss hore i kommentarfeltet. Sett i perspektiv er det en liten pris å betale. Selv om jeg er totalt uenig med politikken hennes, vil jeg trekke fram Siv Jensen som et godt eksempel på en som garantert har fått mye drittslenging fordi hun er kvinne, men som ser seg for god til å sutre over det i media. Til forskjell fra Sandra Borch, som har bygget hele sin politiske karriere på å føle seg krenket. Å være politiker og samfunnsdebatant handler om å stå stødig i stormen. Hvis man ikke klarer det burde man finne noe annet å gjøre.

Jeg er helt enig i at Siv Jensen er en sterk kvinne. Jeg liker ikke FRP, men jeg syns at mye av dritt slengingen mot Siv går på kjønn.

Erna Solberg får også mye kommentarer på kjønn og utsene.

Liker ikke FRP, liker ikke Høyre, men de er sterke kvinner som er flink til å heve seg over den slags type ting.

Anonymous poster hash: 28345...8f5