Om å skape konflikter i andres parforhold

[Gjest K]

Jeg har sikkert gjort det selv også, men har akkurat lagt merke til hvor lett det er å nøre opp under en irritasjon eller rett og slett skape en konflikt i andres forhold.

Vi har holdt barnebursdag i dag, og jeg er for tiden hjemme i permisjon med en 1 mnd. gammel baby. Jeg hadde en enkel fødsel og sover godt om natten, og trives derfor godt og har mye overskudd. Derfor koste jeg meg med å handle inn alle varer i går, og har bakt litt. Uten å styre mer enn jeg synes jeg orket. Mannen min har med andre ord gjort minimalt, men jeg visste jo at han ville ta seg av rydding av huset i forkant og etterkant, og selvsagt ta sin turn i selve barnebursdagen. Men da det kom noen av mødrene for øret at jeg hadde gjort det meste, så ristet de på hodet og sa at det hadde de jammen ikke akseptert hvis det var dem. Tilsvarende opplevde jeg her forleden da mannen min skulle gjøre noe sosialt. "Tenk at det går an med en nyfødt baby"....

Nå kan det jo være at de som uttaler seg forsovet kan ha rett, men de vet jo ikke hva slags ordning vi måtte ha oss i mellom. Dessuten, hva gagner det å skape en konflikt for andre? Det eneste de oppnår er å lage misnøye hos meg og eventuelt en konflikt mellom meg og mannen min. En ting er hvis jeg hadde spurt om råd, men det har jeg ikke i disse tilfellene.

Jeg synes man kan tenke seg litt om jeg.

Karen

[kjellebassen]

Først og fremst ville jeg opplyst dem om det samme som du skrev her, at du faktisk får sove godt om natten og har en del overskudd og trives med å stelle istand (Dersom du gjør det). En annen ting er at hvilken løsning som er best for deg og mannen din er det dere som bestemmer, ikke de andre mødrene.

[Charmina]

Alltid noen som må ha meninger om alt desverre! De kunne jo ikke vite hva mannen din hadde gjort eller ikke? Men det er nok som du sier - lett for å nøre opp under ting! Håper du sa at du faktisk hadde kost deg med forberedelsene. Vi kvinner er kanskje ikke så veldig flinke til å rose mennene for det de gjør heller eller hva?

Klems Charmina

82 dager til termin

[Gjest gjesta]

Har selv opplevd at folk tar ting for gitt; Her at siden du hadde gjort så mye så hadde mannen sluntret unna. Tror faktisk ikke at det er så uvanlig.

Jeg ble alene da jeg var gravid og med en treåring. Veldig mange trodde at jeg var blitt forlatt og fy skam! for en mann. Sannheten var at jeg hadde bedt ham flytte. Til og med sykehuset der jeg fødte antydet at jeg hadde bedt ham flytte pga vold (har et stygt arr i panna). Og min eks som er så rolig av seg....

Ikke mye du kan gjøre annet enn å si sannheten når noen bringer det på banen.